Lider jeg av en spiseforstyrrelse?

[Gjest Vettskremt]

Hei!

For noen dager siden kom jeg over en artikkel om tvangsspising ol. Jeg leste gjennom halve stykket og kjente meg igjen i mye av det som stod skrevet..

Jeg spiser ikke store mengder mat, men jeg spiser (overspiser) sjokolade og drikker mengder med cola hver dag. Jeg sliter med dårlig samvittighet og tenker på slanking hver eneste dag.. i morgen skal jeg slanke meg tenker jeg, men det ender bare opp med at jeg spiser enda mer sjokolade.

Når der skjer noe positivt (som f.eks i fjor vinter når jeg var forelsket) går jeg ned mange kilo. Jeg raste fra 76 til 59 kg i løpet at noen få måneder. Nå er jeg oppe i 80 og det ser ikke ut som om jeg skal stoppe der...

Jeg vet ikke om det jeg gjør kan betegnes som spiseforstyrrelse og hadde satt stor pris på tilbakemeldinger..

Jeg er livredd for å bli feitere...

[Nedia]

Vel du er i hvert fall antaklig kanskje på god vei inn i en spiseforstyrrelse..... Dessverre

[Nedia]

Vel du er i hvert fall antaklig kanskje på god vei inn i en spiseforstyrrelse..... Dessverre

[toci]

Hei "Vettskremt".

Det er vanskelig å si for utenforstående om du har en spiseforstyrrelse eller ikke, bare på grunnlag av innlegget ditt her. En spiseforstyrrelse er en infløkt lidelse som ofte oppstår av a) personlige, familiære og c) kulturelle årsaker.

En person som får en spiseforstyrrelse er som oftest ganske sårbar, har det jeg vil kalle lange antenner og er lett å påvirke. I det hele tatt er selvtilliten lav.

Jeg arbeider frivillig i IKS (www.iks.no) og der har vi denne definisjonen på spiseforstyrrelser;

Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.

Det som er viktig for deg å finne ut, er _hvorfor_ du spiser. Du sier selv at du ikke spiser så veldig store mengder. Opplevelsen av hva som er overspising er veldig forskjellig fra person til person. Èn skive mer enn en i utgangspunktet hadde bestemt seg for å spise, kan føles som overspising og oppleves som katastrofalt. For noen. For andre er det til dels store mengder mat som betegnes som overspising.

En spiseforstyrrelse er for de fleste en mestringsmetode. Når en opplever ting det er vanskelig å takle, når enkelte følelser kommer til overflaten, når en får kommentarer som sårer en, tyr man gjerne til maten, fordi man ikke klarer å mestre følelsene og tankene på noen annen måte. Ved å spise, kan man glemme tankene og skyve dem unna for en stund.

Hvis dette blir målet med maten for deg, har du en spiseforstyrrelse.

Jeg anbefaler deg å lese mer om spiseforstyrrelser, for eksempel i boka "sterk/svak" som er skrevet at Finn Skårderud, og kom ut i mai i år, eller i boka "Matens Mysterium" av Karin Christensen. Begge bøkene kan være vanskelige å få tak i i handel, men kan for eksempel lånes på bibliotek.

Ellers vil jeg råde deg til å ta kontakt med noen du kan prate med om hvordan du har det. Enten det er foreldrene dine, hvis du har et ok forhold til dem, eller en lærer du føler du kan åpne deg for, en venninne eller en lege eller helsesøster. Jeg synes det høres positivt at du er redd for at det er en spiseforstyrrelse du har rotet deg inn i, for det betyr at du kanskje er villig til å ta i mot hjelp for å klare å komme deg ut av det igjen, også?

Jeg håper svaret mitt kan være til noen hjelp for deg.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Vettskremt! Du har fått et fint svar fra en medarbeider i Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS)lenger fram. Jeg vil råde deg til å kontakte IKS, internett;www.iks.no, tlf. 22422222, sentralt i Oslo, ellers har de flere lokallag rundt om i landet.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege