Når fortelle vordende besteforeldre om graviditeten?

[lillemei]

Hei, alle! Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid, og nå lurer jeg på når vi skal fortelle nyheten til de vordende besteforeldrene. Vi har et godt og nært forhold til dem, og vil jo gjerne ha deres støtte hvis noe skulle gå galt. Samtidig føler jeg ikke for å si det med en gang. Hva synes dere? Har dere selv noen erfaringer?

[molli]

Min personlige mening er; hvorfor ikke si det med en gang? Hva i all verden skal det være godt for å gå og ruge på det? Jeg ser ikke helt poenget med det.

Greit nok at man får summet seg littegranne, et par dager, men så ser jeg ingen grunn til å ikke dele nyhetene med resten av familien. Jeg fortalte det iallefall til min mor to dager etter positiv test.

DERSOM noe skulle gå galt, så ville det faktisk føles jævlig å IKKE kunne si noe til familien om hvorfor man er deppa og lei seg - for man har jo ikke sagt at man er gravid engang.

Men på dette området må vel hver og en finne ut av det selv, og kjenne etter hva de føler. Min egen samboer var litt mere forbeholden, og drøyde en stund før han sa noe til sine foreldre. Han ville vente til "det rette øyeblikket", ikke bare plumpe ut med det - som jeg gjør :-)

[Gjest kommer an på]

Min personlige mening er; hvorfor ikke si det med en gang? Hva i all verden skal det være godt for å gå og ruge på det? Jeg ser ikke helt poenget med det.

Greit nok at man får summet seg littegranne, et par dager, men så ser jeg ingen grunn til å ikke dele nyhetene med resten av familien. Jeg fortalte det iallefall til min mor to dager etter positiv test.

DERSOM noe skulle gå galt, så ville det faktisk føles jævlig å IKKE kunne si noe til familien om hvorfor man er deppa og lei seg - for man har jo ikke sagt at man er gravid engang.

Men på dette området må vel hver og en finne ut av det selv, og kjenne etter hva de føler. Min egen samboer var litt mere forbeholden, og drøyde en stund før han sa noe til sine foreldre. Han ville vente til "det rette øyeblikket", ikke bare plumpe ut med det - som jeg gjør :-)

Jeg synes det var veldig hyggelig å bare være meg og mannen min som visste noe en liten stund, men deretter ønsket jeg å fortelle det til mamma.

Jeg ville ikke fortalt det til noen som ikke kunne love 100% å ikke fortelle det til noen før vi sa at det var "offentlig" (dvs etter 12 uker eller mer), min søsters svigermor fortalte det til en venninne som fortalte det videre, og plutselig visste "alle" det, og det var ikke noe hyggelig når det gikk galt i uke 10 og alle spurte søsteren min på butikken osv hvordan det gikk med graviditeten, og hun opptil et år etterpå traff folk som spurte hvordan det gikk med babyen osv..

Så jeg er enig med Molli, hvis noe går galt ønsker man trøst fra de nærmeste. Men kun hvis dette kan holdes helt tett om. Når "jungeltelegrafen" har gått, er det ikke alltid like lett å få sendt ut demanti / kontrabeskjed til de samme menneskene.

Har man linker mellom arbeidplassen og venner / familie er det også viktig å vente litt med å spre de gode nyhetene, det kan være greit å fortelle det til sjefen selv, og hvis det går galt vil sjefen og alle andre kunne gå å vente på at du skal bli gravid igjen, og derfor holde tilbake spennende jobboppdrag osv.

Så det kommer veldig an på hvilken livssituasjon du er i, og hvor løsmunnet familie du har.

Begge bør være enige om når det skal fortelles, og vil den ene vente bør den få bestemme, synes jeg.

[Lillemus]

Første gangen fikk de vite det da jeg var ca. 7 uker på vei, søstrene mine fikk vite det en ukes tid før.

Andre gangen fikk min gravide søster vite det med en gang jeg testet positivt, dvs. 14 dager etter befruktning. ) De andre fikk vite det en uke senere. )