Jeg er så forb*****!!!

[Gjest Touchy]

Ikke på Bush, bilavgifter og norsk helsepolitikk (joda, det også, men hovedtyngden ligger ikke der i dag), men på de feige svina som med fullt overlegg utsetter seg selv og andre for fare ved å ta livet av seg i trafikken.

Var innom en god kamerat i går kveld. For fire år siden var han en usedvanlig sprudlende og glad kar. En natt i 1998 ble alt plutselig snudd på hodet da han kom som førstemann til en trafikkulykke. I den grad man kan kalle det ulykke når noen kjører seg ihjel med viten og vilje. Dette skjedde i litt usentrale strøk midt på natta, og følgelig kom det ingen andre biler før ambulanse og redningsmannskap.

Kameraten min fikk ikke gjort noe særlig fordi personen i bilen satt så fastklemt at han ikke fikk rikket han en millimeter. I ettertid har han fortalt meg at han holdt hodet hans slik at han skulle få puste, og da han hadde stått der ett par minutter ble han blå i fjeset og forsvant helt bort. For alltid. Der sto kameraten min i 20 minutter alene med en død fyr som han ikke kunne gjøre en dritt for å hjelpe.

Før noen fyker i trynet på meg og sier at jeg ikke vet hva jeg snakker om, så kan jeg fortelle at jeg for 8 år siden selv holdt på å ta mitt eget liv grunnet mange års mobbing. Takket være kameraten jeg skriver om her pluss ett par andre gikk det bra. Det er ingenting som er så ille at det ikke finnes en vei ut!

Kameraten min var til en del avhør under etterforskningen, og Politiets etterforskning, ting på ulykkesstedet, hjemme og i bilen har omtrent entydig vist at fyren var ute i ett eneste ærend denne natten og aldri planla og komme tilbake...

Jeg pratet med han dagen etterpå og merket umiddelbart at noe ikke var som det skulle være. Det gikk et par dager før jeg fikk vite noe om det som hadde skjedd.

Fra å være en festlig, morsom, sprudlende og hele tiden glad mann gikk han til å bli ett deprimert nervevrak. For kort tid siden ble han innvilget delvis uføretrygd fordi han i perioder er ute av stand til å fungere normalt. Det er såvidt han fungerer i det hele tatt noen ganger. Og han som elsker jobben sin!

Han er fortsatt snill og omtenksom, morsom i perioder. Men noe av gløden og glimtet i øyet er borte. Det forsvant en sommernatt for fire år siden...