Gjorde noe virkelig dumt... :o(

[snirkel]

I dag gjorde jeg noe virkelig dumt. Det var et utslag av den der: "Svar nå da, når noen spør, og svar ÆRLIG!!!!!"

En "kompis" ringte meg. Han har vel rett til å kalles kompis, for han har da blitt behandlet som en. Og er det også. Men av og til er han slesk. Og ganske vulgær.

Jeg har hatt et seksuelt forhold til ham, litt sånn til og fra, da jeg hadde min periode som "jeg kan da ha bare sex, og være likeglad".

Så ringte han idag, og var antagligvis..hm..lysten. Han begynner med en gang å snakke og spørre om jeg ikke føler at det er ensomt, og om jeg ikke savner nærhet og erotikk. Tidligere har jeg gjerne vært med på leken, og flørtet i samme tone. Men jeg har ofte følt det ubehagelig, men blitt med likevel. Men nå var jeg på en måte forberedt, for jeg kjenner grensene mine bedre nå. Så jeg sa noe slikt som at: "Gjør ikke alle det?". Og så penset jeg samtalen inn på noe gørr kjedelig og usexy, nemlig at jeg hadde slitt med husvask i hele dag.

Så senere, etter prat om noen uheldige pengetransaksjoner jeg har foretatt idag, forklarte jeg at jeg hadde handlet slik fordi jeg følte meg litt "uttafor" for tiden.

Han spurte hvorfor. Jeg svarte: "Det er en fryktelig lang historie - veeldig lang, faktisk". Jammen hva er det da? Sier han. Og jeg velger å fortelle.

Og hva annet kunne jeg ventet av ham egentlig? (Jeg fortalte om den "nyeste" historien; den gifte mannen på nachspielet, som fingret med meg mens jeg sov.) Han sier selvfølgelig: "Men, XXXXXX, det der er jo slikt som skjer!"

Hvorpå jeg svarer at det er IKKE greit at slikt skjer. Han har ingen rett til å røre meg når jeg sover. Men han er tydeligvis ikke enig. Og jeg sier at dette vil jeg ikke prate med ham om mer. Jeg beklager at jeg sa noe i det hele tatt. Etterhvert klarer jeg å pense samtalen inn på noe annet, og han får en anledning til å si noe morsomt om fiskere, og vi ler og avslutter. Men det var ubehagelig for både meg og ham.

Det verste er at jeg fortalte HAM det, og ville ha forståelse! Selv om han ikke akkurat har begått overgrep overfor meg, så er han en som ofte har trått over mine grenser ved å berøre meg lett, plutselig, i offentlighet på brystene f.eks. Eller ringer og er slibrig, når jeg er totalt uforberedt, eller uten at han vet noe om hva jeg føler akkurat da. Han HAR ofte gått over mine grenser, og jeg har egentlig unngått ham lenge.

Hvorfor fortelle HAM???? Det føles så ekkelt at han vet, og at han ikke forstår, at han synes det var helt greit, og at han tror han kan ringe meg akkurat når det passer ham og komme med seksuelle "angrep" verbalt, eller fysisk dersom vi møtes.

Føler meg elendig. Og dum.

(

[tsofia]

Du vil desverre møte på en haug med manglende empati. Det er ikke der du henter styrken din..av andres bekreftelse.

Etter hvert lærer du av feilene og vil stå sterkere uansett om omverden ikke forstår. Men det er jo greidt at det er noen der ute da. Ingen kan stå helt alene...forstår.

Du er kanskje inne i en fase da du vil fortelle din livshistorie, men ærlig talt. Du MÅ ikke. Ikke til alle. Bare når du føler d er greidt. Har mange ganger følt meg skitten og ekkel selv når jeg har fortlat noe som er vanskelig og jeg ikke får sympati....men du lærer etterhvert. Han du sa det til er en del av feilingen. Tenk på at du var flink nok til å snakke om husarbeid i stede for at han skulle lede an i den gamle tonen. Det er en begynnelse..på å sette grenser.På å kjenne etter. Ja han var FEIL...men ikke gi opp...Ikke la dette knekke deg i den prosessen du er inne i nå. Stå på videre.

[snirkel]

Du vil desverre møte på en haug med manglende empati. Det er ikke der du henter styrken din..av andres bekreftelse.

Etter hvert lærer du av feilene og vil stå sterkere uansett om omverden ikke forstår. Men det er jo greidt at det er noen der ute da. Ingen kan stå helt alene...forstår.

Du er kanskje inne i en fase da du vil fortelle din livshistorie, men ærlig talt. Du MÅ ikke. Ikke til alle. Bare når du føler d er greidt. Har mange ganger følt meg skitten og ekkel selv når jeg har fortlat noe som er vanskelig og jeg ikke får sympati....men du lærer etterhvert. Han du sa det til er en del av feilingen. Tenk på at du var flink nok til å snakke om husarbeid i stede for at han skulle lede an i den gamle tonen. Det er en begynnelse..på å sette grenser.På å kjenne etter. Ja han var FEIL...men ikke gi opp...Ikke la dette knekke deg i den prosessen du er inne i nå. Stå på videre.

Takk tsofia!

Nei, huff, det var dumt det der.. Men det er et av mine virkelig store problem, at jeg ikke vet å sette grenser for hvor mye jeg vil si. Jeg kjente mens jeg snakket at dette føles ikke greit, men når jeg hadde sagt a.....

Men jeg skal se på det som læring. Jeg var jo ganske flink til det når jeg bevisst fant på noe kjedelig og "avtennende" å snakke om til ham. Regner med at det blir en stund til han ringer igjen.

Jeg er blitt så fryktelig tander på seksuelle hentydninger nå, at det er et problem. Det skal så lite til før jeg føler meg tråkket på, eller at jeg ikke blir respektert. Gleder meg virkelig til psykologen min kommer tilbake...

Ha en fin dag,da!

hilsen