Takk for at dere er her.

[Gjest micro]

Hei alle dere flotte mennesker!

Jeg har ikke visst om disse sidene før nylig, og ble overrasket over hvor mange som har skrevet her. Dere er utrolig flink til å sette ord på ting. Jeg har mye å lære. Håper jeg en dag klarer å prate om disse hemmelige, bortgjemte tingene som snart tar knekken på meg.

Godt å vite at dere er her. Det ga en trygghet faktisk. *smiler ekte*

Er det mange av dere som har barn?

[DIXI]

Hei Micro!

Så fint at du fant frem hit da - velkommen skal du være! Her kan du skrive om det meste, stort eller lite, spørsmål, svar, kommentarer. Du bestemmer selv!

Og skulle du ikke få svar på en tråd, er det bare å forsøke igjen. Det er mange som leser det som skrives her, men ikke alle orker å svare.

Selv kan jeg ikke svare alle hele tiden, men jeg er innom hver dag for å se hvordan det går her, og forsøker å svare på konkrete spørsmål.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grete :-)

[snirkel]

Hei, og velkommen hit!

Jeg er selv ganske ny på dette forumet.

Jeg har to barn! Gutt på 11, og jente på 2!

Du da?

hilsen

[skybert1365380353]

Hei, og velkommen hit!

Jeg er selv ganske ny på dette forumet.

Jeg har to barn! Gutt på 11, og jente på 2!

Du da?

hilsen

Hyggelig å få svar! Har en gutt på 4 og en gutt på 1 år. Det er virkelig de som holder meg oppe for tiden. Har mest lyst til å bare sove og sove og sovezzzzzzzzzzzz men spretter opp når jeg hører disse små skjønne som roper på mamma. Det kan være ganske så slitsomt å ha de rundt bena hele tiden også, for all del, men de gir meg så uendelig mye glede og jeg vet de trenger meg. Men i enkelte øyeblikk har jeg lyst til å bare løpe langt vekk og gjemme meg for alt og alle. Slippe alle forpliktelser og forventninger.

En klem til deg! Kos deg med barna.

[snirkel]

Hyggelig å få svar! Har en gutt på 4 og en gutt på 1 år. Det er virkelig de som holder meg oppe for tiden. Har mest lyst til å bare sove og sove og sovezzzzzzzzzzzz men spretter opp når jeg hører disse små skjønne som roper på mamma. Det kan være ganske så slitsomt å ha de rundt bena hele tiden også, for all del, men de gir meg så uendelig mye glede og jeg vet de trenger meg. Men i enkelte øyeblikk har jeg lyst til å bare løpe langt vekk og gjemme meg for alt og alle. Slippe alle forpliktelser og forventninger.

En klem til deg! Kos deg med barna.

Hei igjen!

Skjønner ditt behov for å bare sove! Før helgen hadde jeg vesla i barnehage (torsdag og fredag), og det eneste jeg brukte hele dagene til var å sove. Det var så deilig å rømme vekk fra de nye tankene og erkjennnelsene som har dukket opp. Jeg er absolutt ikke slik at jeg får søvnproblemer når jeg er deppa, jeg faller gjerne i søvn for å få glemme.

Jeg skulle ønske jeg hadde det som deg, at jeg kunne se på barna mine som noen som holdt meg oppe. Det er de jo absolutt når jeg tenker meg om, men jeg har så mye dårlig samvittighet, fordi jeg aldri føler at jeg er en god nok mor. Og at jeg blir fjern for dem ofte pga alle tankeene jeg sitter med.

Vel, vel. Det er ofte slik, at når de er her, er det et pes, og når de er borte skulle jeg ønske at de var her.

Nå høres jeg fryktelig negativ ut... Håper du ser gjennom det. Jeg har to herlige unger!

[skybert1365380353]

Hei igjen!

Skjønner ditt behov for å bare sove! Før helgen hadde jeg vesla i barnehage (torsdag og fredag), og det eneste jeg brukte hele dagene til var å sove. Det var så deilig å rømme vekk fra de nye tankene og erkjennnelsene som har dukket opp. Jeg er absolutt ikke slik at jeg får søvnproblemer når jeg er deppa, jeg faller gjerne i søvn for å få glemme.

Jeg skulle ønske jeg hadde det som deg, at jeg kunne se på barna mine som noen som holdt meg oppe. Det er de jo absolutt når jeg tenker meg om, men jeg har så mye dårlig samvittighet, fordi jeg aldri føler at jeg er en god nok mor. Og at jeg blir fjern for dem ofte pga alle tankeene jeg sitter med.

Vel, vel. Det er ofte slik, at når de er her, er det et pes, og når de er borte skulle jeg ønske at de var her.

Nå høres jeg fryktelig negativ ut... Håper du ser gjennom det. Jeg har to herlige unger!

Ser hva du mener med at du har dårlig samvittighet overfor ungene. Jeg er nok ikke heller alltid en så "god mor" som jeg ønsker. Blir i perioder fort sint og ungene har kanskje ikke gjort noe galt engang og jeg hisser meg opp. Det er jo ikke dem jeg er sint på!

Huff heldigvis er det helst etter leggetid jeg faller sammen av fortvilelse.

Tenker på deg, du er helt sikkert en kjempe god mor!Alle har lov til å være sliten.Gull ungene dine har det fint tror nå jeg!!!

*nikker bekreftende*

[snirkel]

Ser hva du mener med at du har dårlig samvittighet overfor ungene. Jeg er nok ikke heller alltid en så "god mor" som jeg ønsker. Blir i perioder fort sint og ungene har kanskje ikke gjort noe galt engang og jeg hisser meg opp. Det er jo ikke dem jeg er sint på!

Huff heldigvis er det helst etter leggetid jeg faller sammen av fortvilelse.

Tenker på deg, du er helt sikkert en kjempe god mor!Alle har lov til å være sliten.Gull ungene dine har det fint tror nå jeg!!!

*nikker bekreftende*

Takk!

Jeg har bedre samvittighet nå enn før. Har gått i terapi i tre år, og har fått hjelp til mye.

Vi er nok mye bedre enn vi tror begge to! )

Ellers er gutten min leeeeenge våken for tiden, så det blir lite tid til å falle sammen. Synes ikke jeg får anledning til å kjenne på følelsene noen gang.

Gleder meg til å høre mer fra deg!

klem fra

[skybert1365380353]

Takk!

Jeg har bedre samvittighet nå enn før. Har gått i terapi i tre år, og har fått hjelp til mye.

Vi er nok mye bedre enn vi tror begge to! )

Ellers er gutten min leeeeenge våken for tiden, så det blir lite tid til å falle sammen. Synes ikke jeg får anledning til å kjenne på følelsene noen gang.

Gleder meg til å høre mer fra deg!

klem fra

Hei Snirkel! Har du samboer? Jeg har en kjempe snill fyr men jeg føler det er nesten mer slitsomt å holde maska for ham enn for ungene. Vil liksom ikke lage noen "hakk" i linjene her. Dagene går jo nesten av seg selv, han jobber og jeg styrer på med ungene, så er det middag og så går han på jobb igjen som oftest. Han ser at jeg sliter masse nå, jeg kaster jo ungene omtrent i armene på han når han kommer og spiser så lite som overhode mulig. Det er så mye lettere å være alene. Du sier at du benytter tiden du noen ganger har alene til å sove, og det skjønnerjeg veldig godt! Jeg blir nesten apatisk når jeg er helt alene.Orker ikke å gjøre noe husarbeid eller noe i det hele tatt. Ligger bare på sofaen og dupper mens jeg tenker på alt jeg burde gjort og hva familien forventer jeg skal gjøre når de er snill og passer guttene. Blir helt utslitt.

Kan forresten tenke meg at det er krevende å ha en gutt på 11.

Håper du har snille mennesker rundt deg. Bruk de du stoler på. Masse.

[snirkel]

Hei Snirkel! Har du samboer? Jeg har en kjempe snill fyr men jeg føler det er nesten mer slitsomt å holde maska for ham enn for ungene. Vil liksom ikke lage noen "hakk" i linjene her. Dagene går jo nesten av seg selv, han jobber og jeg styrer på med ungene, så er det middag og så går han på jobb igjen som oftest. Han ser at jeg sliter masse nå, jeg kaster jo ungene omtrent i armene på han når han kommer og spiser så lite som overhode mulig. Det er så mye lettere å være alene. Du sier at du benytter tiden du noen ganger har alene til å sove, og det skjønnerjeg veldig godt! Jeg blir nesten apatisk når jeg er helt alene.Orker ikke å gjøre noe husarbeid eller noe i det hele tatt. Ligger bare på sofaen og dupper mens jeg tenker på alt jeg burde gjort og hva familien forventer jeg skal gjøre når de er snill og passer guttene. Blir helt utslitt.

Kan forresten tenke meg at det er krevende å ha en gutt på 11.

Håper du har snille mennesker rundt deg. Bruk de du stoler på. Masse.

Nei, jeg har ingen samboer. Er alene. Jeg har heller ikke en familie som står klar for å hjelpe i kneikene, og ikke vet de NOE om hva jeg sliter med. De tror at jeg er det sterkeste leddet i familien tror jeg., Eller, de tror at jeg ikke har noen problem i det hele tatt. De er kanskje til og med litt irriterte på meg, fordi jeg er den "bortskjemte" lille jenta som fikk "alt" opp i hendene..

Vel-vel.. Men jeg har stått på for å få ting i orden. Har nå besøkshjem til begge barna hver tredje helg, og har endelig fått en venninne her på stedet. Hun er veldig varm og hjelpsom, og passer gjerne minstejenta for meg..

Ja, det kan være krevende å ha en 11-åring, men samtidig er han jo også mye ute og flyr. Men det er litt belastende å tenke på at han settes litt til side i forhold til den minste. Hennes behov må jo dekkes først. Kanskje stikker han så mye ut for å slippe styret her hjemme.. Idag var han veldig sår fordi vi aldri gjør noe sammen, han og jeg, at "lille" forhindrer og fokludrer alt sammen.. Nei, det er vanskelig, mye..

Men du har rett, jammen gir de uendelig mye glede! Nå har begge mine kommet til etter en "uheldig måte å bli unnfanget på" (litt av en setning!), men jeg kunne aldri vært dem foruten! At de ikke skulle fått lov å kommet til, eller at jeg ikke skulle fått lært dem å kjenne - det er umulig å tenke på! Jeg har lært så mye av dem, og jeg hadde ikke vært den personen jeg er idag om det ikke var for dem!

Ellers tenker jeg det ikke må være lett med alderskombinasjonen 1 og 4, heller... Men du, hvorfor skal du ikke lage hakk i rekkene, da? Tror du ikke det er bedre i lengden om du deler dette med ham du er glad i?

hilsen

[skybert1365380353]

Nei, jeg har ingen samboer. Er alene. Jeg har heller ikke en familie som står klar for å hjelpe i kneikene, og ikke vet de NOE om hva jeg sliter med. De tror at jeg er det sterkeste leddet i familien tror jeg., Eller, de tror at jeg ikke har noen problem i det hele tatt. De er kanskje til og med litt irriterte på meg, fordi jeg er den "bortskjemte" lille jenta som fikk "alt" opp i hendene..

Vel-vel.. Men jeg har stått på for å få ting i orden. Har nå besøkshjem til begge barna hver tredje helg, og har endelig fått en venninne her på stedet. Hun er veldig varm og hjelpsom, og passer gjerne minstejenta for meg..

Ja, det kan være krevende å ha en 11-åring, men samtidig er han jo også mye ute og flyr. Men det er litt belastende å tenke på at han settes litt til side i forhold til den minste. Hennes behov må jo dekkes først. Kanskje stikker han så mye ut for å slippe styret her hjemme.. Idag var han veldig sår fordi vi aldri gjør noe sammen, han og jeg, at "lille" forhindrer og fokludrer alt sammen.. Nei, det er vanskelig, mye..

Men du har rett, jammen gir de uendelig mye glede! Nå har begge mine kommet til etter en "uheldig måte å bli unnfanget på" (litt av en setning!), men jeg kunne aldri vært dem foruten! At de ikke skulle fått lov å kommet til, eller at jeg ikke skulle fått lært dem å kjenne - det er umulig å tenke på! Jeg har lært så mye av dem, og jeg hadde ikke vært den personen jeg er idag om det ikke var for dem!

Ellers tenker jeg det ikke må være lett med alderskombinasjonen 1 og 4, heller... Men du, hvorfor skal du ikke lage hakk i rekkene, da? Tror du ikke det er bedre i lengden om du deler dette med ham du er glad i?

hilsen

Hei venn!

Forstår at du ikke har det noe lett. Du har jammen vært flink. Du er flink! Jeg har stor familie rundt meg som elsker ungene og derfor passer dem frivillig ganske ofte, men de vet ingenverdensting om hva jeg sliter med. De ser at kiloene i perioder raser av men tror jeg slanker meg og de blir bare sur. Samboeren min vet en liten brøkdel av det som plager livet av meg, men han aner gjerne ikke hva han kan gjøre så det blir aldri nevnt. Jeg har angst for forskjellige ting, men han forstår seg ikke på slikt og bare synes jeg er dum osv. Jeg er utad en smilende, sosial jente som deltar i alle mulige frivillige greier. Er så redd for å miste masken en dag. At noen skal se hvor svak og ustabil jeg virkelig er. For jeg er virkelig ødelagt om kvelden og natten

Nå har jeg en på fanget her og storebroren leker kaptein sabeltann på gulvet. Må vel rive meg løs og la dagen begynne.

Tenker på deg. Mye.