En skikkelig dritt-historie

[Gjest Cable Guy]

Noen ganger har man opplevelser som det ikke passer seg å dele med andre, men som alikevel er av en art at man føler at omverden går glipp av noe om man ikke slipper ut historien. Da er den tilsynelatende anonymiteten i dette fora vel egnet.

For eventuelle sarte sjeler, så dreier denne dritt-historien seg om - ja, akkurat... Så da er det opp til deg om du fortsetter å lese eller ikke. Og kjære Webmaster, dette er snakk om en sterk personlig opplevelse og sterke følelser, så eventulle tanker og planer om fjerning av innlegg/tråd vil bli tolket som en personlig fornærmelse.

Jeg føler selv at jeg aldri har vært nevneverdig opptatt av min egen avføring. I følge moren min var jeg det en periode som veldig liten, men jeg er midt i tredveårene og det er lenge siden. Har sett på sådanne aktiviteter som et kjærkommet avbrekk, gjerne med dagens avis. Selve fordøyelsesprsessen har i min kropp alltid foregått på det jeg anser som en normal måte uten problemer av noen art.

Så her for et par uker siden skjedde det noe, uten at jeg kan finne noen grunn til det, ingen syden tur og heller ingen store kulinariske eksperimenter. Iallefall var det noe som stoppet opp. Det kom ingenting. På flere dager. Ingenting utenom luft. Masse luft. Og jeg begynnte å føle meg en smule oppblåst og ikke så lite uvel. Både min kjære mor og min kjære samboer trådde til med gode råd og ikke så rent lite både trøst og omsorg. Men hverken svisker, kli eller annet hadde noen som helst effekt. Etter ei ukes tid uten at det var kommet noe (utenom store menger luft da) begynnte plagene å bli så store at almentilstanden føltes svært redusert. Det kjentes ut som jeg ville hele tiden, men et hvert forsøk endte med samme resultat; dunder og brak, og ellers ingenting. Det var da bare å ta kontakt med autorisert helsepersonell, og håpe at det de kunne hjelpe meg ut av denne "knipa". Før avreise til nærmeste legesenter, og ikke særlige lystige utsikter til å debutere som klysterobjekt meldte trangen seg med stor intensitet. Jeg tuslet inn på det lille rommet med forventninger til intet annet enn mye lyd og dårlig inneklima. Og så skjedde. Jeg ba en stille bønn om at naboene ikke var hjemme. Så plutselig, som lyn fra klar himmel, kom det også et objekt, på størrelse med en tennisball (kjentes sånn ut). Dette traff vannflata med en slik fart og kraft at nestehele ryggen på t-skjorta mi ble våt. Men en meget forvirret mann inni.

Jeg var tilstede når begge mine barn ble født, og jeg skal på ingen måte sammeligne det som videre skjedde med det moren opplevde da, men må inndrømme at assossiasjonene var der, for nå braket det løs. Det kjentes ut som hele med skulle komme ut "den veien". Først et par av samme kaliber som nummer en, i samme fart. Nå var også sokkene våte. Men nå var det den største bukken Bruse som kom. Og den var svær!! Jeg presset og presset og synes aldri jeg ble ferdig. Og vondt var det. Når "objektet" berørte vannflata uten å ha sluppet taket i min smertefulle bakdel prøvde jeg å mobilisere alle mine lukkemuskelkrefter for om mulig å dele den i to. Til ingen nytte. I forsøket ble smerteterskelen min passert, og jeg hylte. Og samboer og barn kom styrtende til. Barna ble styrtet ut igjen, og samboeren skaffet seg oversikt over situasjonen. Og tror dere ikke dette onde kvinnemennesket begynnte å le??

Iallefall, et par smertehyl senere var jobben gjort, og i løpet av overraskende kort tid var almentilstanden tilbake til det normale, og har vært det siden.

Men disse dagene blir husket...

[flisa]

*dævver!* :-)

[libra]

Takk for at du delte dette med oss :-)

[Gjest dimi]

Au, da!

Nå har jeg akkurat flira så mye, at jeg må legge ny make-up!

Kanskje veene mine starter snart...

Flere gode historier, takk!!

[Gjest dimi]

*dævver!* :-)

_Nesten_ på høyde med din historie, dette, Flisa!

Opplevd noe kult i det nye forteltet???

[Gjest retvizan]

*LOL*

"Life's a piece of shit

when you look at it."

:-)

[Female]

Wææ-hehehe...:-))

[musikeren]

Bra jobba:-) Et innlegg etter min smak.