Har jeg virkelig et så håpløst liv?

[Mooni]

Jeg opplevde noe som var vondt i sommer. Jeg skriver om det her for å få det ut og få lettet mitt hjerte.

Jeg var på besøk hos min søster i ferien. Der hadde vi forspill før vi skulle ut. Søstra mi er gravid og var ikke gira på å gå noe sted, derfor ble jeg med henne hjem etter å ha kjørt ut de andre. Vi ble snakkende om ting og tang, og jeg kom med at jeg er lei av at hun og mamma bare kommer med negative kommentarer om meg hele tiden. "Finnes det ikke noe positivt ved meg da?" spør jeg. "Jeg ser ikke noe positivt ved deg", svarer hun. Hun ramser opp en rekke negative ting ved meg. Orker ikke å ramse opp alt her. En av kommentarene hennes var: "Hadde du vært mye tynnere, hadde du vært den dama. Det sier samboeren min også. Da hadde du hatt drag på gutta."

Verste er at hun er veldig opptatt av vekta si selv. Det er naturlig at gravide legger på seg, men hun klager og syter til alle.

Videre fikk jeg vite at jeg burde oppsøke psykolog og få orden på livet mitt. For slik jeg lever nå er bare negativt.

Vel, jeg kommer ikke til å ha noe mere kontakt med henne. Ringer hun, har jeg ikke tenkt å ta telefonen. Jeg fortalte om saken til broder'n og han ble sjokkert og mente at det var ironisk ment. Vel, da hadde ikke hun sittet så lenge og ramset opp alle negative ting ved meg.

[Solsikke]

Nei du har virkelig ikke et så håpløst liv. Og jeg håper ikke du lar din søsters vrede gå inn på deg. Selv om jeg skjønner at det gjør det. Gjør som du har bestemt deg for, bryt kontakten med henne.

Lykke til!

[Mooni]

Nei du har virkelig ikke et så håpløst liv. Og jeg håper ikke du lar din søsters vrede gå inn på deg. Selv om jeg skjønner at det gjør det. Gjør som du har bestemt deg for, bryt kontakten med henne.

Lykke til!

Det jeg tenker mest er det lille barnet hun bærer på. Det er mitt første tantebarn..... jeg kommer til å besøke dem når den lille er født. Det er ikke hans/hennes skyld at mora er sånn.

[Solsikke]

Det jeg tenker mest er det lille barnet hun bærer på. Det er mitt første tantebarn..... jeg kommer til å besøke dem når den lille er født. Det er ikke hans/hennes skyld at mora er sånn.

Nei det er helt sikkert. Greier du å ikke bry deg om hva søstra de sier? Ha ett vennskaplig forhold til henne p.g.a tantebarnet?

Ikke start diskusjoner o.l med henne. Det kan gå bra det....

Lykke til uansett:o)

[synarella]

Hei!

Så trist at din egen søster kan oppføre seg slik! Jeg kjenner ikke deg, men tror ikke det finnes noe menneske som ikke har positive egenskaper - som i det minste familiemedlemmer ser og anerkjenner!!

Skjønner at dette er vondt for deg. Selv opplevde jeg i fjor å miste et par av mine beste venner i noe som startet med en krangel mellom min mann og venninne. Alt utviklet seg i løpet av sommeren, andre venner blandet seg inn og jeg ble stående som en slags "syndebukk". Måtte tåle ganske mye kritikk og vond ord fra venner jeg har kjent og hatt et meget nært forhold til siden 7-års alderen. Fikk til slutt også "slengt i trynet" at jeg burde oppsøke psykolog og ikke var noe å ha som venn. Det gjør vondt å måtte takle slikt fra mennesker man bryr seg om. Jeg ahr valgt å kutte kontakten - fordi jeg ikke klarer å glemme måten jeg ble behandlet på og "late som ingenting". Min påstand er at mennesker som slenger ut av seg slike ting selv må ha problemer med å takle livet. Å oppføre seg på denne måten gagner ingen - og avslører vedkommende som et tildels ondskapsfullt menneske som først og fremst ønsker å såre andre.

Synes du skal ta dette opp med søsteren din - du kan ikke kutte kontakten med henne slik jeg har gjort med vennene mine. Prøv å være objektiv til hva hun sier, så kan du sikkert oppdage bakgrunnen for hvorfor hun sier slikt. Det er nok ikke deg det er noe galt med!

Mvh

[Mamta]

Hvor godt - eller dårlig - livet ditt er, er det BARE du selv som kan gi svar på! Hva din mor, søster, venn osv. mener er ikke relevant sålenge de KUN kan se negative sider ved deg og ditt liv.

Er du selv fornøyd med livet ditt og har det godt med deg selv, så lev det slik DU vil og blås en lang marsj i hva andre mener! Om din familie eller de du trodde var venner svikter eller sårer deg, så gjør deg "ferdig" med det og gå videre. Rundt neste sving møter du andre mennesker som kan få en viktig plass i livet ditt.

Det må selvfølgelig være svært sårende å få slike kommentarer fra sin egen søster, som det du fikk. Håper likevel du kan greie å ikke ta det inn over deg og forsøke å få et godt tante - forhold til barnet som din søster venter.

Beste hilsen

[Gjest Karizza]

Hjemme hos meg har det vært noe på samme måten bestandig.

Min tante spessielt, er veldig ekkel(særlig med meg). Hvis jeg bare ikke hadde hatt det lange, fistrete håret, de kunstige øya(de er knallblå) og hadde vært minst 10 kilo lettere, for en jente jeg hadde vært!

Mens min søster, hun er perfekt, hun! Og nå har hun jo nettopp fått unge, det er virkelig flott for familien!

Moren min og stefaren min kjøpte nylig en gård, og da jeg var på besøk hos tanta mi, fikk jeg høre hvor stor tabbe de hadde gjort, hvor dårlig stand huset var i osv osv osv..

Min familie(inkl mamma) klarte å ødelegge selvtilliten min så mye da jeg var barn at nå rett og slett hater jeg meg sjøl. Jeg har prøvd å ta livet av meg flere ganger, og nå går jeg hos psykolog.

Ikke hør på din søster eller andre! Du kommer til å bli helt knust til slutt! DU er verdifull som du er! Og du skal ikke leve som de andre sier du skal! Du fortjener bedre enn det...