jeg følte....

[Gjest dukkelise]

Hei!Lenge siden jeg har vært her nå.Følte for å skrive om mitt nå.Alt har gått så fint i det siste,alt for fint.Var på ferie.paris..en eventyrferie....hadde jeg bare vært frisk.Jeg har fått en hissig sykdom i ansiktet..den slår ned som lyn eller elekriske støt på venstre side av anskiktet.Det er ubeskivelig vondt,og jeg er nå redd for når det slår til.Det går i annfall...kramper..mange om dagen..jeg er så lei.

fikk sykdommen for noen år siden,men den gjemte seg,for så å slå til igjen.var i dag hos legen.

Det var som å få en dødsdom.Det er ingen medesiner eller inngrep som kan hjelpe meg sa han.Jeg må lære meg å leve ett liv i smerte.

Han ville sende meg på smerteklinikk for å lære hanskes smerten.

Kjære gud.....har jeg ikke fått nok??jeg er 33år...er virkelig livet mitt over??jeg har levd i mange år i helvete til nå....hvorfor må jeg leve hele livet der??hvorfor ble jeg født til det her??

Jeg som har hatt noen mnd i toppsetet nå...hvorfor lot du meg prøve være oppe,for å sende meg ned.Jeg må sikkert si hade godt til jobben min.Er avhengi av å kunne snakke,noe du nå har tatt fra meg.Jeg klarer jo ikke snakke,pusse tenner,drikke ordentlig,spise ordentlig..jeg slagger i annfallene..kjeven rister.hva i alle dager har jeg gjort som må det her???

De eneste pausene jeg har fra smerte er når jeg ligger..å være oppe er noe kroppen reagere på som stress og smerten slår til.33år og ett liv på sofaen...

gud....jeg orker det ikke...så please gjør noe med det her...jeg har to onger...jeg må leve å få de store.jeg har ett ansvar der,men hvordan takle det med de smertene her??

Jeg prøver å se lyst på tinga,jeg prøver...men...føler for å gråte nå...å gråte for all smerten jeg vet jeg får fremover.jeg har lov å være lei meg...alle har det.Det ble bare så nok nå...

nok nå....

[gnaffel-laffel]

Heisann vennen!

Det er ikke så mye jeg kan si annet enn at jeg tenker på deg!

Sender deg en stooor klems!

Ikke gi deg!!!!

[Gjest Boner'n]

*Klemmer uendelig masse...*

Skulle virkelig ønske det kunne gjøres noe.. Vit at du er en knakende flott jente som jeg setter umåtelig stor pris på..

Om det kan hjelpe omså bare _litt_...

[Sør]

Kjære Dukken,

Blir så trist av å lese at du er rammet av en slik sykdom. (Jeg hadde også en kortere "frisk" periode, før jeg fikk diverse andre sykdommer fra det jeg hadde før "pausen".)

Ikke "aksepter" passivt at "slik er det"; hvis sykdommen din trigges av stress (det gjør mine *mye verre*), så må du finne ut hvordan du unngår å bli stresset. Jeg lar meg ikke bli stresset av noe som helst lenger; enten unngår jeg slike situasjoner eller så har jeg lært meg "å gi faen" i alle problemene og "hva folk mener jeg skal mene", og unngår stress på den måten.

Videre finnes det masse smertestillende du kan bruke; av gamle religiøse pietistiske årsaker så er de visst ikke så gode med smerte-bekjempelse i Norge (vi skal liksom ikke bruke piller), men du kan få hjelp i utlandet hvis du ikke får det i Norge.

IKKE gi opp, Dukken. Du fortjener den beste behandlingen. Få en henvisning til Smerteklinikken fra legen din med en gang, og ikke aksepter noen lang ventetid.

Og pass godt på deg selv!

Alt godt.

*klem*

[Gjest 25 år med smerter]

Du kan lære deg å leve med smertene. Vi er heldigvis laget slik at når vi er smertefrie har vi "glemt" hvor stor smerten var. Smerter kommer og går i perioder og som Sør sier ikke stress deg opp over ting. Vær heller ikke redd for smertestillende. Du kan finne kombinasjoner som hjelper. Jeg har funnet min og jeg blåser i hva andre mener om den. Legen min synes bare det er bra og det holder for meg.

Lev ut de gode dagene og prøv og kom deg gjennom de andre så godt du kan.

Du greier sikkert å ta deg av ungene dine og dekke deres grunnleggende behov, mat, rene klær og kos.

[girl1365380356]

Heisann vennen!

Det er ikke så mye jeg kan si annet enn at jeg tenker på deg!

Sender deg en stooor klems!

Ikke gi deg!!!!

Hei! Jeg har omtrent mistet troen på leger,og min erfaring er at det en lege sier ikke trenger å stemme med det en annen lege sier.Dvs. at hvis den ene legen du gikk til sa det ikke var noe håp om å bli "frisk",kan det være det likevel,bare at han ikke vet det. Surf litt på nettet,kontakt andre sykehus i både innland og utland. I alle fall IKKE GI OPP nå!!!! Sykdommen skal ikke knekke deg-enten den kan "fjernes" eller ikke. Lykke til!