Hva gjør jeg nå?

[Gjest liten i egne øyne]

Jeg får begynne fra begynnelsen: Jeg traff min samboer for 4 år siden og vi har det veldig bra sammen. Vi har en "gjeng" med venner, som inneholder meg + 8 menn som er nære venner, og en del andre kamerater. De fleste er barndomsvenner av min samboer. Jeg skled rett inn i vennegjengen hans og ble gode venner med alle. Etter ca et år dro vi på hyttetur sammen, og det var første gang denne kompisen jeg skal fortelle om var med. Han er vanligvis en ganske a-sosial type, som holder seg foran pcen 24-7, men denne gangen ville han altså være med. Det var første gang jeg merket at noe ikke var helt som det skulle. Denne "kompisen" prøvde å nærme seg meg på en lite vennskapelig måte, med stadige "kjærtegn" og blikk. Jeg ble litt forvirret, men tenkte bare at han kanskje var litt tiltrukket av meg. Men i tiden som fulgte, ble det stadig mer av denne tilnærmingen, og etter å ha prøvd å snakke med han om det. sa han at han var blitt forelsket i meg. En periode etter denne samtalen hadde han en ganske merkelig oppførsel, og den ene damehistorien etter den andre. (han var i utgangspunktet jomfru, og ville ikke ligge med folk han ikke var forelsket i). Så var det en lang periode hvor alt gikk fint og vi hadde masse fine samtaler og hadde mye gøy sammen. Helt til ferien i fjor, da skjedde det igjen, men i mye større grad en tidligere. Han plukket på meg ved hver anledning, bak ryggen på min samboer, flørtet og holdt meg inntil seg. Jeg ble helt forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre, spurte han hvorfor han gjorde sånne ting.. skulle ønske jeg var enda mer klar på det allerede den gangen, men jeg hadde litt vanskelig for å si helt klart i fra da jeg var så forvirret. Hvordan kunne han som hele tiden snakket om hvor god venn min samboer var av han, gå så grundig bak ryggen på min samboer, til og med mens han var i samme huset? En av kveldene tok han til og med av seg buksen og runket foran meg.. Jeg fortalte alt dette til min samboer, som ble rasende, men som faktisk tilga han dette, da jeg snakket ut med kompisen hans. Jeg ba min samboer om å få ordne opp i det selv, siden jeg på den tiden ville prøve å redde vennskapet mellom de. Og det gikk bedre, mye bedre.. Så skulle vi flytte, og trengte en som kunne dele på husleien med oss, og kompisen flyttet inn. Det gikk bra de første 3 ukene. Så reiste min samboer i jobbsammenheng. Og kompisen la an på meg. Plukket på meg, og fortalte hva han hadde lyst til å gjøre med meg. Og jeg spurte han hvordan han kunne gjøre dette mot "bestekompisen" sin. Svaret var at han visste ikke, han mistet hodet når jeg var i nærheten. Min samboer reiser mye i jobben, og da er vi alene i huset. Flere ganger har jeg våknet, og han er på rommet mitt. Påstår at jeg snakker/roper i søvne, og at han lurer på hva det er. "Du er så skjønn når du sover" sier han.. men hvis han skal sjekke hva det er, så slår han vel på lyset og kommer bort og vekker meg da? istedenfor å stå i mørket på rommet. Jeg har merket flere ganger at han liksom "hopper vekk fra sengen" når jeg våkner. Et par ganger har jeg faktisk våknet uten at han har merket det, og han har hatt fingrene i meg, eller utstyret sitt ved mitt private sted. Eneste grunnen til at jeg ikke har reagert tidligere er at jeg har vært redd jeg har drømt, eller at jeg blander drøm og virkelighet. Men jeg har "kjent på kroppen" at det virkelig har skjedd. Og inatt gikk det opp for meg at det er så virkelig som det kan bli. kl. 4 inatt våknet jeg av at jeg ble fingret.. på mitt eget soverom, i min og min samboers dobbelseng, av min samboers "bestekamerat". Jeg er ikke sint, redd, lei meg eller noen ting. Sitter bare her med en klump i magen. Jeg ringte min samboer isted, og han ble rasende, han kommer hjem idag, 4 dager tidligere enn han skulle for å være her for meg. Han ringte kompisen, som har reist til et annet sted i norge idag, han som pleier å si fra flere dager i forveien når han skal bort fra leiligheten. Tror han har stukket av. Han spør meg om jeg vet hva min samboer vil snakke med han om, og sender bekymrede meldinger hele tiden. Vet han ikke hvor alvorlig det er, dette som han driver med? Skjønner han ikke hva han gjør på? Jeg begynner å lure på om det er noe i veien med sinnet hans.. En av mine venner sier jeg skal anmelde han. At dette er voldtektsforsøk, og at han helt sikkert ikke hadde stoppet om han fikk sjansen..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sitter og leser på sidene til Dixi og andre sider om voldtekt og føler jeg ikke hører hjemme der. det er jo bare kriminelle folk som voldtar.. Er dette så alvorlig?. Hadde det vært en fremmed så hadde jeg ikke vært i tvil, jeg hadde anmeldt det, men dette er jo en person jeg trodde jeg kjente, som jeg har hatt dype samtaler med, og snakket om alt mellom himmel og jord. Sitter og snakker med min samboer, som er så rasende at han skjelver. Han spør meg hvorfor jeg er så rolig. Jeg vet ikke, sitter her og føler jeg snakker i tredjeperson.. Det verste for meg er å ikke vite hva som har skjedd. Jeg sover så tungt nå for tiden pga allergi, og betennelse i ryggen, tenk om han har gjort ting jeg ikke vet om? Jeg er redd for å sovne om kveldene, ligger ofte flere timer våken fordi jeg er redd jeg ikke skal våkne hvis det skjer noe.

Nå skal jeg snart hjem fra jobb, men jeg orker ikke dra tilbake til leiligheten.. Vet ikke helt hvorfor jeg skrev her. Håper noen tar seg tid til å skrive litt til meg. Føler meg så tom inni meg. Hvorfor er jeg ikke sint?

Er så forvirret..

Tusen takk for at du leste dette.

[SierDuDet]

Fyttihelvete... Hadde en kompis av meg gjort noe sånt mot min dame hadde jeg skambanka jævelen!

Fyren er tydligvis ikke helt stabil, og jeg jeg tror kanskje jeg ville anmeldt han, eventuelt anbefalt fyren å oppsøke hjelp.

Men først ville jeg latt samboern din ta en alvorlig samtale med faenskapet.

[En_Mamma]

Hei,

Dette var ille. Jeg føler med deg. Det må føles ekstra ille at det er en gutt både du og samboer er gode venner med.

Hvis det var meg ville jeg brutt all kontakt med denne gutten, og forventet at samboer gjorde det samme. Jeg ville også fortalt vennene hva som var skjedd slik at de ev. kan ta sine forholdsregler med denne gutten. Gutten må selvsagt straks flytte ut av leiligheten deres.

Politianmeldelse får du vurdere, her er det mange faktorer som spiller inn. Ikke vær redd for å ta en prat med politiet uansett hva du bestemmer deg for, kanskje har de også gode råd i saken.

Syns det høres helt rimelig ut at du mest av alt er forvirret. Man forventer jo ikke slikt!

Alle reagerer forskjellig på ting, og selv om det også er helt vanlig å bli sint, redd, såret, rasende, er det klart best for deg at du takler dette så fint! Intet kunne være bedre. Det høres også ut som om du har god støtte i samboer og venner.

Pass på deg selv, og få denne gutten ut av livet og omgangskretsen for godt!

mvh,