hvorfor forsvinner det ikke

[Gjest ikke undertegnet]

har vert syk i 5 år nå ,mye pga

overgrepene . skulle ønske at det minket med årene , men jeg blir bere mer bitter for vert år som går . jeg har vert utsatt av mor og stefar og 3 brødre fra jeg var 5 til jeg var 13, nå er jeg 37 .jeg har gått til psykolog i flre år.

men jeg har alldrig reagert noe på det som jeg har fortalt

. jo noen små tårer er begynt å komme ,men ikke mye jeg ble veldig slått vist jeg gråt så det er ikke lett å gråte for meg.. nor jeg gråt ble jeg stenkt inne i ett kått,så når jeg gåter nå så er det lite..

men jeg hadde hatt lyst til å glemme det ..glemme det går ikke men dempe det ivertfal..

så i de siste 5 årene har det vert så mye oppe så sterkt ..

det er som å leve det på nytt gang på gang ... hva kan jeg gjøre elle går det ikke ann?

har vært innlagt på psy sykehus 6 ganger har prøvd å ta livet av meg mange ganger.

men får det ikke til..

jeg vil heller ha hjelp hjelp

har du noen gode råd til meg ..

jeg vil ut av denne kroppen

for å få ett normalt liv igjen

har 3 barn og er gift jeg har lyst til å fungere slik som det var før jeg ble syk

[Rotta Nytt Liv]

Det du har vært igjennom må du kanskje bearbeides sammen med en som skjønner og forstår deg.Kanskje helst en dame på din alder eller eldre.

Ikke gi opp. Det finnes en løsning på problemene selv om du ikke ser det nå i natt. Kan de på psykehuset gjøre noe for deg? Hjelpe deg gjennom de tunge fasene du går hjennom?

Jeg har vært igjennom noe liknende og i sommer sluttet psyken min og jeg er lenger nede enn noensinne. Skal få ny psyk i november. Ser frem til det. Håper det er ett vettugt menneske!

Vi har begge lyse dager å se frem mot...det er jeg sikker på. Det sier i hvertfall de jeg "kjenner".

Lykke til,,,, KLEM :-D

[thiril]

skjønner akkurat hva du snakker om. Jeg hater når jeg gråter, en eller annen del i meg vil ha det til at det er feigt. Men du må gråte en gang, og det er kanskje bare det som hjelper for å få det ut. Men du kan aldri glemme, det har jeg selv prøvd. Kanskje du en gang kan lære å leve med det.

Jeg ønsker deg alt godt,lykke til. Jeg kjemper den samme kampen, du er ikke alene!

[Gjest ikke undertegnet]

skjønner akkurat hva du snakker om. Jeg hater når jeg gråter, en eller annen del i meg vil ha det til at det er feigt. Men du må gråte en gang, og det er kanskje bare det som hjelper for å få det ut. Men du kan aldri glemme, det har jeg selv prøvd. Kanskje du en gang kan lære å leve med det.

Jeg ønsker deg alt godt,lykke til. Jeg kjemper den samme kampen, du er ikke alene!

takk til dere .et er kjekt at noen svarer

tusen takk

[Gjest Mor 50]

Det du har vært igjennom må du kanskje bearbeides sammen med en som skjønner og forstår deg.Kanskje helst en dame på din alder eller eldre.

Ikke gi opp. Det finnes en løsning på problemene selv om du ikke ser det nå i natt. Kan de på psykehuset gjøre noe for deg? Hjelpe deg gjennom de tunge fasene du går hjennom?

Jeg har vært igjennom noe liknende og i sommer sluttet psyken min og jeg er lenger nede enn noensinne. Skal få ny psyk i november. Ser frem til det. Håper det er ett vettugt menneske!

Vi har begge lyse dager å se frem mot...det er jeg sikker på. Det sier i hvertfall de jeg "kjenner".

Lykke til,,,, KLEM :-D

Jeg håper du får den hjelpen du trenger av gode hjelpere.

Det er et vanvittig svik du har opplevd av mennesker som sto deg aller nærmest. Det gir seg utslag i din smerte.

Ikke gi deg og slit deg videre. For det må noen av oss.

Kjemp for alt hva du har kjær... (en sang forresten, da jeg var ung synes jeg den var banal, men det er sant).

Jeg har opplevd svik selv, men takk og pris overgrep har jeg sluppet. Det er det værste sviket et menneske kan oppleve.