Kjäre dere alle

[Gjest Barbie]

Sitter her og föler så med dere. Kjenner så godt igjen smerten, sinnet,fortvilelsen,uroen. Kjenner også igjen hatet. Det store sinte dyret som kommer når man minst venter det. Bare et blikk, et syn,er nok til at en kjenner det.Bare et ord er nok til at smerten kommer tilbake. Den man trodde var borte. Men vet dere, det går an å gå forbi den smerten. Ikke la den ta over.

Livet er så viktig. Så godt. Selv om man kjenner alt det man ikke burde ha kjent. Selv om man ser,om og om igjen, det man ikke burde sett. Selv om man gråter öynene ut. Så er det faktisk noe godt der ute en plass.

Mennesker er forskjellige. Måten å reagere på er også forskjellig. Noen tar sitt eget liv. Noen går på uskyldige for å få ut et sinne som ikke burde ha gått på de uskyldige,men som skulle ha gått direkte på den skyldige.

Hatet er en ekkel ting. Det starter brått.Og det stopper vel egentlig aldri,men man kan gjöre det mindre. Ved å pröve å si til seg selv at "dette er ikke min skyld,det er hans skyld". Ved å legge skylden der den hörer hjemme,vil man sakte men sikkert klare å bygge opp seg selv.

Nei, det er ikke lett. Livet er ikke lett. Men inni oss er vi faktisk sterke alle sammen. På hver vår måte er vi sterke. La kraften komme ut dit den skal. Ikke la den gå innover,ikke la den ödelegge deg. La den heller bygge deg opp.

Jeg snakker av erfaring. Litt for mye erfaring,föler jeg. Fordi jeg har värt der.Fordi jeg har fölt alt det på kroppen, ikke bare en gang, men mange. Jeg VIL IKKE la det ödelegge meg mer. Jeg VIL IKKE at "de" skal se at jeg har det vondt. Derfor smiler jeg,alltid,når "de" er der. :-)

Og jeg vinner på det. Det vil dere også gjöre. Gi et smil til deg selv i speilet,si "du er töff, dette skal du komme gjennom",hver dag,flere ganger til dagen. Det vil hjelpe, selv om det höres helt tåpelig ut.

Stå på, alle sammen. Inni dere er det et sterkt og flott menneske som venter på å springe ut i full blomst. Dere har den flotte rosen der inne, som dere er redd for å ödelegge. Men vet dere, rosen blir bare vakrere og vakrere,jo mer den får blomstre.

Kjärlighet og vennskap er det viktigste i verden. Den som misbruker det, misbruker også seg selv, selv om han kanskje ikke forstår det. Et barn er uskyldig. Et barn som blir misbrukt,vil gjemme rosen. Men la rosen komme frem,kjäre dere.

Vis frem rosen i dere. Vis frem kjärligheten til dere selv.

Jeg vil sende en god klem til alle rosene her inne.:-)

Ta vare på dere selv. Rosen vil aldri dö, så lenge dere holder den i live.:-)

Klem,

[agapetos]

nå fikk du meg til å stortute...

så utrolig vakkert skrevet! gleder meg til jeg kommer dit, hvis jeg noen gang kommer dit...?

men akurat nå kjenner jeg bare hat og sinne, akkurat nå kjenner jeg bare smerten og uroen som legger seg over meg som et tungt skylag. akkurat nå lever jeg livet i et stor svart vakumhull.

men kanskje en vakker dag...? eller en helt vanlig dag? hvem vet. kanskje jeg skriver et innlegg som deg en dag?!

gleder meg til den dagen, men akkurat som om jeg ikke orker å vente på den fordi den er så sinnsykt langt vekke. hva skal til for å nerme seg den dagen?

jeg vil også være ei rose!

lille agapetos