Møter veggen

[Blésha]

- overalt. Jeg prøver å få hjelp hos sosialkontoret, for vi klarer oss ikke økonomisk sånn som det er nå. Er sliten og deprimert fra før, og orker ikke mer av å bli møtt med ikke-forstående folk og trege systemer. Hele uken har jeg ringt og ringt, og lagt igjen beskjed til saksbehandleren hver dag, uten å høre et pip fra henne. Og det haster med å få hjelp! Jeg vil ikke gi opp, men orker ikke mer av dette heller. Hva skal jeg gjøre???

*gråter*

[forbrenner]

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å lette på ting for deg(dere)...

*forsiktig klem*

[Gjest ikke undertegnet]

Kjenner igjen problemstillingen - dessverre!

Jeg har funnet ut at det eneste som nytter enkelte ganger er å sende et brev. Det de får skriftlig MÅ de forholde seg til på en annen måte. Det skal arkiveres, og det kan dokumenteres hvis de ikke har svart eller gjort noe med saken.

En gang hadde jeg holdt på i flere måneder for å få penger jeg hadde krav på. Gjentatte purringer pr telefon og også brev. Utrolig vet du! Hadde det vært privat virksomhet, så hadde de vært konkurs på no time. Behandle 'kunder' på den måten. Det er en skam. Særlig når 'kundene' ofte er syke og ikke orker kampen mot det offentlige. De burde heller sørge for å hjelpe og tilrettelegge - ikke legge sten til byrden.

Men altså; jeg må innrømme at jeg rett og slett sa at hvis ikke jeg får disse pengene dere har lovet nå, så ringer jeg til lokalavisa. Jeg vil helst slippe det, men jeg gjør det hvis ikke noe skjer. Jeg er desperat og jeg har ikke helse til å holde på med dette latterlige 'gamet'. Plutselig ble det satt en ny saksbehandler på saken, og pengene var på konto i løpet av en måned (Det er RASKT i ht mine erfaringer). Det er for ILLE at en må ty til trusler og knep for å få det en har krav på!

Forøvrig har jeg nå igjen ventet ventet noen måneder på en utbetaling. Men denne gangen hadde jeg ikke så dårlig råd, så da orket jeg ikke mase.

[Blésha]

Kjenner igjen problemstillingen - dessverre!

Jeg har funnet ut at det eneste som nytter enkelte ganger er å sende et brev. Det de får skriftlig MÅ de forholde seg til på en annen måte. Det skal arkiveres, og det kan dokumenteres hvis de ikke har svart eller gjort noe med saken.

En gang hadde jeg holdt på i flere måneder for å få penger jeg hadde krav på. Gjentatte purringer pr telefon og også brev. Utrolig vet du! Hadde det vært privat virksomhet, så hadde de vært konkurs på no time. Behandle 'kunder' på den måten. Det er en skam. Særlig når 'kundene' ofte er syke og ikke orker kampen mot det offentlige. De burde heller sørge for å hjelpe og tilrettelegge - ikke legge sten til byrden.

Men altså; jeg må innrømme at jeg rett og slett sa at hvis ikke jeg får disse pengene dere har lovet nå, så ringer jeg til lokalavisa. Jeg vil helst slippe det, men jeg gjør det hvis ikke noe skjer. Jeg er desperat og jeg har ikke helse til å holde på med dette latterlige 'gamet'. Plutselig ble det satt en ny saksbehandler på saken, og pengene var på konto i løpet av en måned (Det er RASKT i ht mine erfaringer). Det er for ILLE at en må ty til trusler og knep for å få det en har krav på!

Forøvrig har jeg nå igjen ventet ventet noen måneder på en utbetaling. Men denne gangen hadde jeg ikke så dårlig råd, så da orket jeg ikke mase.

Vi skal flytte og er avhengig av at sosialkontoret dekker flyttekostnader for oss. Sosialkontoret får velge om de skal betale et flyttebyrå for å pakke og flytte, eller om de skal dekke leie av bil og henger (evt en lastebil). En annen ting er at vi trenger hvitevarer og klesskap, for det har vi ikke. Der vi flytter til er det ikke oppbevaringsplass for klærne.

Jeg er så utrolig sliten, og det å gå sånn og vente uten å vite om hva som skjer gjør at jeg blir enda mer deprimert og fortvilet.

[Gjest Miss Saigon]

Det beste er å troppe opp på sosial kontoret selv og be om å få snakke med saksbehandleren der og da. Da kan de ikke så lett avvise deg. Dra ned tidlig om morgenen så får du nok snakke med vedkommende til slutt

[Gjest Sofies verden]

Kjære Blesha.

jeg sitter her og gråter jeg og, ikke for meg selv, men for deg. Det beste jeg kan si er at få tak i en advokat, dere har fri rettshjelp og tropp opp med denne, eller les sosialtjenesteloven og sleng den i bordet.

[Gjest undrer]

Vi skal flytte og er avhengig av at sosialkontoret dekker flyttekostnader for oss. Sosialkontoret får velge om de skal betale et flyttebyrå for å pakke og flytte, eller om de skal dekke leie av bil og henger (evt en lastebil). En annen ting er at vi trenger hvitevarer og klesskap, for det har vi ikke. Der vi flytter til er det ikke oppbevaringsplass for klærne.

Jeg er så utrolig sliten, og det å gå sånn og vente uten å vite om hva som skjer gjør at jeg blir enda mer deprimert og fortvilet.

Hvorfor kan dere ikke jobbe litt ekstra slik at dere kan dekke kostnadene selv?

[SoriaMoria]

Hvorfor kan dere ikke jobbe litt ekstra slik at dere kan dekke kostnadene selv?

Det virket nesten på meg som du mente at de ikke gadd gjøre noe selv for å få råd...

Vel jeg kan fortelle deg at det ikke er tilfelle. Dette er to mennesker som yter maks av hva som er mulig for dem nå. Utfra situasjonen slik den er for dem nå, er jeg faktisk imponert over hva de får til og hvilken styrke og pågangsmot de faktisk utviser!

*avslutter moralprekenen*

[SoriaMoria]

Blesha

Det første jeg vil gjøre er bare å gi deg en kjempestor "styrke- og trøsteklem"

Som råd til situasjonen din:

dra ned på sosoialkontoret hvis du har muligheten - det er vanskeligere å avfeie en person de har rett framfor seg enn "en stemme i telefonen". (Har gjort det samme med positivt resultat på Trygdekontoret i dag jeg..*s*)

Betyr forresten dette at dere har fått leilighet nå?

klem

[Gjest undrer]

Det virket nesten på meg som du mente at de ikke gadd gjøre noe selv for å få råd...

Vel jeg kan fortelle deg at det ikke er tilfelle. Dette er to mennesker som yter maks av hva som er mulig for dem nå. Utfra situasjonen slik den er for dem nå, er jeg faktisk imponert over hva de får til og hvilken styrke og pågangsmot de faktisk utviser!

*avslutter moralprekenen*

Det må være lov å stille spørsmålstegn ved at unge mennesker tenker at de er nødt til å be sosialkontoret om å ta ansvaret for kostnadene ved å flytte. De fleste unge har dårlig råd - og det er neppe til nytte for enkelte å definere seg som psyk/offer/trengende i forhold til offentlige ytelser av dette slag.

[SoriaMoria]

Det må være lov å stille spørsmålstegn ved at unge mennesker tenker at de er nødt til å be sosialkontoret om å ta ansvaret for kostnadene ved å flytte. De fleste unge har dårlig råd - og det er neppe til nytte for enkelte å definere seg som psyk/offer/trengende i forhold til offentlige ytelser av dette slag.

Jada, det er definitivt lov å stille spørsmålstegn ved dette.

Men man _kan_ ikke jobbe mer enn helsa makter, og _må_ man flytte, og ikke har tilstrekkelig midler til å få dette til, og fordi vi da har et system i Norge som er ment å skulle fange opp mennesker i vanskelige situasjoner, ja da må man kunne få lov til å bruke dette systemet når det er nødvendig.

Parets situasjon er ikke direkte noen hemmelighet her inne, men det får være opp til deg å lese deg fram til det om du er interessert, eller for dens saks skyld så må jo gjerne Blesha svare selv på hvorfor de ikke kan jobbe mer, men jeg synes jo ærlig talt ikke at du har krav på å få vite "hvorfor" dette er nødvendig.

Blesha var ute etter råd og støtte, ikke mistenkeliggjøring!

[Blésha]

Blesha

Det første jeg vil gjøre er bare å gi deg en kjempestor "styrke- og trøsteklem"

Som råd til situasjonen din:

dra ned på sosoialkontoret hvis du har muligheten - det er vanskeligere å avfeie en person de har rett framfor seg enn "en stemme i telefonen". (Har gjort det samme med positivt resultat på Trygdekontoret i dag jeg..*s*)

Betyr forresten dette at dere har fått leilighet nå?

klem

Ja, vi har fått leilighet. Skal leie.

[SierDuDet]

Jada, det er definitivt lov å stille spørsmålstegn ved dette.

Men man _kan_ ikke jobbe mer enn helsa makter, og _må_ man flytte, og ikke har tilstrekkelig midler til å få dette til, og fordi vi da har et system i Norge som er ment å skulle fange opp mennesker i vanskelige situasjoner, ja da må man kunne få lov til å bruke dette systemet når det er nødvendig.

Parets situasjon er ikke direkte noen hemmelighet her inne, men det får være opp til deg å lese deg fram til det om du er interessert, eller for dens saks skyld så må jo gjerne Blesha svare selv på hvorfor de ikke kan jobbe mer, men jeg synes jo ærlig talt ikke at du har krav på å få vite "hvorfor" dette er nødvendig.

Blesha var ute etter råd og støtte, ikke mistenkeliggjøring!

Nå har jeg også lest tråden, og jeg kan ikke se at undrende prøvde å mistenkeliggjøre noen her.

Det var trossalt min første tanke også isåfall dersom bare en av disse to jobber (som jeg jo har forstått at er tilfelle).

Om ikke annet så må det da være mulig å stikke på Manpower eller lignende steder å ta noen småoppdrag i ny og ne, når nøden er som størst.

Hvis dette av en eller annen grunn ikke er et alternativ er jo som de andre sier her eneste muligheten å troppe opp på sosialkontoret.

Sånt funker trossalt rimelig dårlig over tlf, og behandlingstiden er vel lang uansett, så sant man ikke er god til å troppe opp for å mase på dem.

Vi snakker trossalt om byrokrati her i Norge.

[Gjest undrer]

Jada, det er definitivt lov å stille spørsmålstegn ved dette.

Men man _kan_ ikke jobbe mer enn helsa makter, og _må_ man flytte, og ikke har tilstrekkelig midler til å få dette til, og fordi vi da har et system i Norge som er ment å skulle fange opp mennesker i vanskelige situasjoner, ja da må man kunne få lov til å bruke dette systemet når det er nødvendig.

Parets situasjon er ikke direkte noen hemmelighet her inne, men det får være opp til deg å lese deg fram til det om du er interessert, eller for dens saks skyld så må jo gjerne Blesha svare selv på hvorfor de ikke kan jobbe mer, men jeg synes jo ærlig talt ikke at du har krav på å få vite "hvorfor" dette er nødvendig.

Blesha var ute etter råd og støtte, ikke mistenkeliggjøring!

Mitt råd ville sannsynligvis være at man forsøker å tjene noen kroner. Svært mange med psykiske lidelser er ikke 100% arbeidsuføre, selv om de evt. sykemeldes fullt ut.

Ved å forsøke å være mer selvstendig økonomisk slipper man å føle seg så avmektig.

[gyrken]

Jada, det er definitivt lov å stille spørsmålstegn ved dette.

Men man _kan_ ikke jobbe mer enn helsa makter, og _må_ man flytte, og ikke har tilstrekkelig midler til å få dette til, og fordi vi da har et system i Norge som er ment å skulle fange opp mennesker i vanskelige situasjoner, ja da må man kunne få lov til å bruke dette systemet når det er nødvendig.

Parets situasjon er ikke direkte noen hemmelighet her inne, men det får være opp til deg å lese deg fram til det om du er interessert, eller for dens saks skyld så må jo gjerne Blesha svare selv på hvorfor de ikke kan jobbe mer, men jeg synes jo ærlig talt ikke at du har krav på å få vite "hvorfor" dette er nødvendig.

Blesha var ute etter råd og støtte, ikke mistenkeliggjøring!

Vi andre ville lånt en bil av noen som kjenner noen.. Det er ikke nødvendig å leie flyttefolk eller flyttebil! Jeg har flyttet mange ganger og jeg har virkelig aldri unnet meg selv en sånn luksus!

[Gjest ikke undertegnet]

Jada, det er definitivt lov å stille spørsmålstegn ved dette.

Men man _kan_ ikke jobbe mer enn helsa makter, og _må_ man flytte, og ikke har tilstrekkelig midler til å få dette til, og fordi vi da har et system i Norge som er ment å skulle fange opp mennesker i vanskelige situasjoner, ja da må man kunne få lov til å bruke dette systemet når det er nødvendig.

Parets situasjon er ikke direkte noen hemmelighet her inne, men det får være opp til deg å lese deg fram til det om du er interessert, eller for dens saks skyld så må jo gjerne Blesha svare selv på hvorfor de ikke kan jobbe mer, men jeg synes jo ærlig talt ikke at du har krav på å få vite "hvorfor" dette er nødvendig.

Blesha var ute etter råd og støtte, ikke mistenkeliggjøring!

Det er ikke mistenkeliggjøring det undrer driver med.Selv har jeg erfaring med at man blir mer selvstendig økonomisk hvis en får seg jobb og kan tjene egne penger.Hva med kjæresten henns?Kan ikke han jobbe slik at dem klarer seg.

Hvis det er vanskelig å få jobb så kan man jo søke om yrkesrettet attføring.Da får man seg imidlertidig noe å gjøre mens man samtidig kan få penger og evt.bostøtte.Det er jo en løsning på å få noe kroner.Ellers har man som SierDuDet sier at man kan søke på Man power.

Man må i det minste prøve å gjøre et forsøk, og ikke bare gi opp med en gang.Da kommer man ingen vei.

[SierDuDet]

Jada, det er definitivt lov å stille spørsmålstegn ved dette.

Men man _kan_ ikke jobbe mer enn helsa makter, og _må_ man flytte, og ikke har tilstrekkelig midler til å få dette til, og fordi vi da har et system i Norge som er ment å skulle fange opp mennesker i vanskelige situasjoner, ja da må man kunne få lov til å bruke dette systemet når det er nødvendig.

Parets situasjon er ikke direkte noen hemmelighet her inne, men det får være opp til deg å lese deg fram til det om du er interessert, eller for dens saks skyld så må jo gjerne Blesha svare selv på hvorfor de ikke kan jobbe mer, men jeg synes jo ærlig talt ikke at du har krav på å få vite "hvorfor" dette er nødvendig.

Blesha var ute etter råd og støtte, ikke mistenkeliggjøring!

Som Gyrken sier under her så er det gratismåter å ordne seg på, og jeg vil si med rimelig stor sikkerhet at sosialkontoret ikke vil bidra med det her uansett..

Jeg tror de bare bidrar med svært prekære ting som mat og tak over hodet.

Ikke flytting.

Uten at jeg er noen ekspert, men enkelte sliter omtrent med å få penger av dem til mat, og da kan jeg i hvertfall ikke se at de vil gi penger til noe som for de aller fleste av oss ikke koster noe.

Nei, snakk heller med naboer, venner, venner av venner, osv, og noen har garantert en bil av litt størrelse, eventuelt en tilhenger som de kan låne bort.

[SoriaMoria]

Ja, vi har fått leilighet. Skal leie.

Så flott, Blesha!

Håper dette går i orden raskt nå, så det kan være litt ro i heimen når den lille kommer :-)

Tenker masse på dere!

klem

[Hawkwind]

Hvorfor kan dere ikke jobbe litt ekstra slik at dere kan dekke kostnadene selv?

For å gi llitt generell info her:

Undertegnede (som er Blesha sin kjæreste) er i jobb. Problemet er at inntjening og utgifter ikke står i samsvar til hverandre, selv ikke på nåværende tidspunkt. Og for å ha sagt det: Jeg sløser ikke akkurat med penger...og har i en del måneder vært nødt til å selge personlige eiendeler for å selv kunne overleve.

I forhold til å ta meg en eventuell ekstra jobb, ligger det noen forhold her. Kveldsmøter med regulær jobb, samt at jeg følger opp barn fra havarert ekteskap, stjeler gjennomsnittlig 14 hele dager i en måned. De dagene jeg har igjen er spredd uten spesielt mye systematikk - eneste eventuelle dag jeg kunne jobbet ekstra, hadde vært mandagskvelder.

I forhold til at Blesha skulle jobbe; ligger det og noen forhold til grunn der. En sak er at hun har knappe 3 måneder igjen til fødsel. Det i seg selv reduserer sterkt muligheter for arbeidsengasjement. At hun og stadig sliter med senvirkninger og tilbakefall av anoreksia reduserer og hennes fysiske ytelsesevne rimelig mye. Når man legger sterke traumer påført gjennom 2 tiår på toppen av det; har du en arbeidstager svært få ville hatt - selv for en kortere tidsperiode. Grunnet plager med graviditeten er det og rimelig sannsynlig at hun ville vært ganske sykemeldt - da Blesha fra naturens side ikke er spesielt stor; og vektøkningen graviditeten medfører gir rimelig mange plager i bein/rygg/hofter.

I forhold til å skaffe flyttehjelp og slik, som nevnes under her, så er det forsåvidt kartlagt, og der finnes det få muligheter. Ingen av oss har familie her, Blesha sin familie ønsker vi ikke å involvere (de som kjenner oss vet hvorfor), og min familie har mer enn nok å stri med - i tillegg til at de bor på en helt annen kant av landet.

I forhold til venner, har vi ingen venner som eier bil med hengerfeste vi kan få låne, med et unntak - Vanman. Vanman har stilt opp så ofte for oss at vi ikke synes det er rimelig av oss å spørre ham en gang til. Mesteparten av vennekretsen vi har her inne som ikke er DOLere, er mennesker som faktisk ikke har bil...

Til slutt vil jeg si følgende her: Det å oppsøke det offentlige systemet for å få hjelp her er en definitiv siste utvei. Hadde det ikke vært for at jeg nå har Blesha pluss et kommende barn å tenke på her, hadde jeg foretrukket den noe mer stillfarne løsningen med å avslutte mitt eget livsløp.

[Hawkwind]

Som Gyrken sier under her så er det gratismåter å ordne seg på, og jeg vil si med rimelig stor sikkerhet at sosialkontoret ikke vil bidra med det her uansett..

Jeg tror de bare bidrar med svært prekære ting som mat og tak over hodet.

Ikke flytting.

Uten at jeg er noen ekspert, men enkelte sliter omtrent med å få penger av dem til mat, og da kan jeg i hvertfall ikke se at de vil gi penger til noe som for de aller fleste av oss ikke koster noe.

Nei, snakk heller med naboer, venner, venner av venner, osv, og noen har garantert en bil av litt størrelse, eventuelt en tilhenger som de kan låne bort.

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1272346