Er dette

[Gjest Just_me]

Jeg sitter her å prøver å liksom lage en hjemmeside på nettet, men for d for pokker ikke til. Dette gjør meg skikkelig sint, og irritert (på meg selv, off course). Uansett, det gjelder ikke bare nå, men også andre ganger jeg blir sint og irritert (på meg selv eller andre). Jeg har det sånn at jeg føler et behov for å skade meg, kutte meg. Vet ikke helt hvorfor. Er liksom bare så sinna og frustert, og må liksom bare få det ut....på en eller annen måte. Har ikke gjort noe (alstå skada/kutta meg) så ofte, selv om jeg har vær sinna. Men likevel, lyssten dukker alltid opp når jeg har det sånn.

Er det andre som har det sånn. Er dette vanlig, for "oss" som sliter psykisk??? NHD, hva mener du???

[Gjest trrrish]

heiiiiii:)

jeg skjærer meg nå og da, og jeg vet en del andre som også gjør det. dessuten vet jeg en som tenker mye på å gjøre det, men som ikke gjør det. også kjenner jeg en som ikke synes det høres noe særlig ut. kaller det "leke-skjæring", og om han skulle gjort det ville han gjort det en gang og dø på ordentlig. så er det noen som tror man trenger desperat oppmerksomhet om man kutter seg. mens mange andre tror du egentlig har prøvd å ta livet av deg.

men så veldig vanlig tror jeg likevel ikke at det er(?)

[SierDuDet]

heiiiiii:)

jeg skjærer meg nå og da, og jeg vet en del andre som også gjør det. dessuten vet jeg en som tenker mye på å gjøre det, men som ikke gjør det. også kjenner jeg en som ikke synes det høres noe særlig ut. kaller det "leke-skjæring", og om han skulle gjort det ville han gjort det en gang og dø på ordentlig. så er det noen som tror man trenger desperat oppmerksomhet om man kutter seg. mens mange andre tror du egentlig har prøvd å ta livet av deg.

men så veldig vanlig tror jeg likevel ikke at det er(?)

Ærlig talt jente.

Her snakker du om å kutte deg som om det er verdens mest naturlige ting. Du smiler først i innlegget ditt og du smiler sist, du skriver innlegget ditt i en gladstil og som om du snakker om noe som er helt akseptert og vanlig...

Og med sånne innlegg som det er gjør du jo ikke annet enn å indirekte oppmuntre andre til å kutte seg.

Jeg går ut fra at dette innlegget blir slettet snart, men jeg håper du leser det før webbis er ute med visklæret.

[Gjest trrrish]

Ærlig talt jente.

Her snakker du om å kutte deg som om det er verdens mest naturlige ting. Du smiler først i innlegget ditt og du smiler sist, du skriver innlegget ditt i en gladstil og som om du snakker om noe som er helt akseptert og vanlig...

Og med sånne innlegg som det er gjør du jo ikke annet enn å indirekte oppmuntre andre til å kutte seg.

Jeg går ut fra at dette innlegget blir slettet snart, men jeg håper du leser det før webbis er ute med visklæret.

jeg har ikke oppmuntret noen til noe, jeg er snill og svarer på et innlegg!! og unnskyld meg for at jeg er GLAD??????? (folk blir jo sååå sure når man syter vettu!!!)

herregud..piss off, onde menneske.

[SierDuDet]

jeg har ikke oppmuntret noen til noe, jeg er snill og svarer på et innlegg!! og unnskyld meg for at jeg er GLAD??????? (folk blir jo sååå sure når man syter vettu!!!)

herregud..piss off, onde menneske.

Det er selvsagt veldig hyggelig at du er glad, men at du sitter her og skriver gladinnlegg om kutting med så mye påvirkningsfulle mennesker til stede er dårlig folkeskikk.

Litt objektivitet i innlegg av så alvorlig karakter burde man være voksen nok til å passe på.

Jeg leser sjelden på dette forumet her, så kanskje det er vanlig å skrive sånt.

[Gjest trrrish]

Det er selvsagt veldig hyggelig at du er glad, men at du sitter her og skriver gladinnlegg om kutting med så mye påvirkningsfulle mennesker til stede er dårlig folkeskikk.

Litt objektivitet i innlegg av så alvorlig karakter burde man være voksen nok til å passe på.

Jeg leser sjelden på dette forumet her, så kanskje det er vanlig å skrive sånt.

jeg tror ikke noen kommer til å gå å skjære seg opp nå, bare fordi jeg hadde to SMILEYer i innlegget mitt.

jeg ser ikke på det som positivt at folk tror man trenger desperat oppmerksomhet,kaller det leke-skjæring eller tror jeg har prøvd å ta livet av meg.

[thinkerbell]

Nei.. jeg vil ikke si at det er "vanlig" å skade seg selv. Det bør det heller ikke bli.

Men vi er såpass mange som driver med selvskading...at man kanskje kan si det er "normalt"->Med det mener jeg: Selvskading er ikke et unikt og sjeldent fenomen. Fagpersoner har forholdsvis bred kunnskap ang. emnet selvskading og vet/(_bør_ vite) hvordan man best mulig kan bidra til hjelp & støtte når et menneske skader seg selv.

Selvskading er fortsatt tabubelagt blant "vanlige" mennesker.. man kan møte liten forståelse, man kan bli latterligjort, eller oppleve at mennesker blir redd og trekker seg unna. Jeg sier _kan_ ..for det finnes faktisk også mennesker som blir ved din side. Jeg håper du ikke sitter alene med den smerten du måtte ha inni deg, men forsøker å bruke disse sidene til å finne andre mer konstruktive måter å takle sinne/ frustrasjon på. Kanskje akkurat det innlegget du skrev kan være de første skrittene mot å snakke "åpent" dette med en nær venn/ foreldre/ eller en evt. behandler.

Om du selv ønsker å slutte med selvskadingen råder jeg deg til å søke hjelp. Det er som oftest en grunn (av og til uten at man selv er klar over det) til at man begynner å skade seg selv.

husk.. kjære deg.. du er ikke alene.

-ønsker å forstå..så godt det går-

[thinkerbell]

Nei.. jeg vil ikke si at det er "vanlig" å skade seg selv. Det bør det heller ikke bli.

Men vi er såpass mange som driver med selvskading...at man kanskje kan si det er "normalt"->Med det mener jeg: Selvskading er ikke et unikt og sjeldent fenomen. Fagpersoner har forholdsvis bred kunnskap ang. emnet selvskading og vet/(_bør_ vite) hvordan man best mulig kan bidra til hjelp & støtte når et menneske skader seg selv.

Selvskading er fortsatt tabubelagt blant "vanlige" mennesker.. man kan møte liten forståelse, man kan bli latterligjort, eller oppleve at mennesker blir redd og trekker seg unna. Jeg sier _kan_ ..for det finnes faktisk også mennesker som blir ved din side. Jeg håper du ikke sitter alene med den smerten du måtte ha inni deg, men forsøker å bruke disse sidene til å finne andre mer konstruktive måter å takle sinne/ frustrasjon på. Kanskje akkurat det innlegget du skrev kan være de første skrittene mot å snakke "åpent" dette med en nær venn/ foreldre/ eller en evt. behandler.

Om du selv ønsker å slutte med selvskadingen råder jeg deg til å søke hjelp. Det er som oftest en grunn (av og til uten at man selv er klar over det) til at man begynner å skade seg selv.

husk.. kjære deg.. du er ikke alene.

-ønsker å forstå..så godt det går-

nå betyr vel -vanlig- og -normalt- omtrent det samme... men altså... det jeg forsøker å si, muligens uten hell, er.. at:

NEI.. det er ikke normalt å skade seg.

Men.. det er "normalt/vanlig" på den måten at det IKKE er et unikt og sjelden fenomen, -dette har vi kunnskap om.

*trekker pusten og håper noe av det jeg sa var LITT fornuftig*