Cipramil

[Gjest "lykkepillen"]

Har gått gjennom mange slag for selvtilliten i det siste, det toppet seg for kort tid siden etter mye press fra forskjellige kanter.

Det endte med at jeg ikke greide å bestemme meg for noenting, tok lett til tårene.

Jeg fikk time hos almennpraktiserende som ville sette meg på Cipramil. Jeg har blitt litt skremt av diverse propagande og følte meg veldig usikker ved å begynne på dette. Veldig mange sitter med fordommer vedr. disse medikamentene. Jeg er vel også en av dem.

Hittil har jeg faktisk kun merket den gode virkningen, føler ikke så mye for å gråte hele tiden, grensen for hva jeg tåler har økt. Er likevel redd for at jeg blir en annen person nå. Vil cipramil være vanedannende på det viset at jeg vil behøve dette middelet fremover, eller at hjernen på sett og vis blir avhengig av "hjelpen" det gir?

Jeg har begynt med en halv dose, ca. 5, om dagen og skal etter en uke gå over til 10 mg. Er dette riktig dosering?

Hvilke andre virkninger har Cipramil? Er disse også for panikkangst?

Mvh

[Gjest McDoo]

Heia

Jeg begynte med Cipramil helt i begynnelsen av mai og har brukt det siden. Jeg merker at det hjelper meg veldig i hverdagen. Jeg begynte også med halv dose til å begynne med. Bare sånn at kroppen skulle venne seg til det og at det skulle være minst mulig bivirkninger. Jeg går på 20 mg 1 gang om dagen.

Jeg har en venninne som ikke liker at jeg bruker de. Hun mener også at det er mye dritt som skjer og at om man slutter så havner man i en uendelig deppe dal... Jeg er ikke enig i det...

Jeg merker at jeg må ha medisinene for å fungere. Det var en gang jeg ikke tok de i 3-4 dager og det var grusomt. Men jeg vet at Cipramil ikke er en "lykkepille" som mange liker å definere det som. Den hjelper hjernen til å stimulere noe greier slik at vi ikke er deppa hele tiden. Og om du ikke har hatt noen nedturer enda så kommer de også. Tro meg - til tross for at man går på medisiner...

Jeg tror ikke det er noe du skal være redd for...

Kan maile meg om du vil, selvom jeg ikke får sjekka mailen så ofte så lover jeg svar om det er noe.

[email protected]

*Klem*

Håper ting går bedre etterhvert.

[Gjest ikke undertegnet]

Vær bevisst på hva du spiser. Jeg gikk voldsomt opp i vekt mens jeg brukte Cipramil.

I tillegg fikk jeg problemer med forlatet følelsesliv. Og en aldeles forferdelig svetting.

Alt i alt var bivirkningen så ille at jeg måtte slutte.

Vet andre som har hatt veldig god effekt uten mye bivirkninger, så du må bare prøve deg fram.

Brukte senere Efexor med god effekt uten disse bivirkningene. Har derimot hatt store angstproblemer etter seponering av DENNE pilla.

Så alt i alt, medisiner som tukler med med hjernen min vil jeg heretter helst slippe. Men MÅ jeg så må jeg. Skulle ønske jeg ikke var så 'pilleredd', men dessverre, det er jeg.

[Gjest trrrish]

jeg synes det er veldig rart at du ikke får tilbud om samtaler istedet for slike piller. jeg har aldri blitt tilbudt piller, men bare samtaler og da slipper man iallfall bivirkninger. og det hjelper, før hadde jeg det for jævlig, men nå er jeg veldig lykkelig.

[Gjest tod]

Først: jeg er enig i at det er veldig mange myter og fordommer ute og går ang. bruk av nyere antidepressiva (stort sett såkalt SSRI) - det virker som om en del markskrikerske medisineringsfientdlige psykologer som forhholder seg til forskning svært selektivt så å si har fått klippekort i Dagbladet. Etter min mening er det ikke tvil om at denne typen medikamenter har en viktig rolle å spille i behandlingen av alvorlige depresjoner og en del andre tilstander. Men når det er sagt, så har jeg en del forbehold.

Jeg brukte selv Cipramil i tre måneder pga. en alvorlig depresjon. Min erfaring var at pillene hadde en god effekt mot depresjonen. De hadde også en del andre virkninger, bl.a. følte jeg at jeg ble mer omgjengelig, mer positivt innstilt til ting - og dette opplevde jeg ikke bare som positivt, jeg følte at jeg ble mer veltilpassa, noe jeg ikke har noe ønske om å være. Det er en del som sier at følelseslivet blir flatere ved bruk av slike piller, særlig mange kunstnere klager over dette. Dette var også min erfaring, og jeg valgte derfor å slute med pillene før legene mente jeg skulle gjøre det.

Når det er sagt, så vil jeg benytte pillene hvis jeg igjen skulle få en alvorlig depresjon i klinisk forstand.

Du sier du er redd for å bli en annen person ved bruk av pillene; det tror jeg ikke du trenger å være, det er ikke snakk om personlighetsforandringer. Cipramil er heller ikke vanedannende, verken fysisk eller psykisk - det fins jo ingen eufori, ingen umiddelbar rus, i dem. Vanlig dosering av Cipramil er 20 - 40 mg pr dag såvidt jeg veit. Cipramil brukes også ved panikkangst.

[Gjest gladogfornøyd]

Hei!

Jeg har stort sett kun positive ting å si om cipramil. Jeg fikk det pga. en skikkelig tung depresjon som jeg fikk + at jeg i tillegg har slitt med panikkangst over en lengre periode. Det var redningen for meg. Har nå godt på 20 mg om dagen i snart et år og holder nå på å trappe ned. Var litt redd for å begynne å trappe ned i tilfelle depresjonen skulle komme tilbake, men jeg kjenner ingen forskjell, og det er så deilig. Nå er jeg så og si pillefri nesten, og føler meg bedre enn noensinne.!

Så lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du blir ikke "en annen person" av Cipramil. Men du kan få tilbake "ditt gamle jeg".

Cipramil er ikke vanedannende, men når du skal slutte, må dette skje gradvis og ikke brått.

Den mest vanlige dosen er 20 mg. Noen må høyere.

Cipramil virker også på panikkangst og tvangslidelse.

Du tilhører heldigvis majoriteten som får god virkning og ingen eller minimale bivirkninger på Cipramil.

[Gjest "lykkepillen"]

jeg synes det er veldig rart at du ikke får tilbud om samtaler istedet for slike piller. jeg har aldri blitt tilbudt piller, men bare samtaler og da slipper man iallfall bivirkninger. og det hjelper, før hadde jeg det for jævlig, men nå er jeg veldig lykkelig.

Hei

Det er nok ikke lett å sette seg inn i andres livssituasjon etter et lite innlegg.

Jeg har blitt tilbudt samtaler i tillegg til medisinering, jeg tror og håper at de fleste allmennpraktiserende ønsker å gjøre det som er til det beste for pasienten og at disse i samråd med pasienten kommer til en grei løsning.

På grunn av min skepsis så har jeg fått tilbud om å komme tilbake etter en stund til ny samtale og for å evt. kunne trappe ned eller fortsette/ øke medisinering.

Foreløpig så vil jeg fortsette. Dersom det var en annen vei så ville jeg tatt den.

Takker dere alle for gode svar. En spesiell takk til McDoo som viste en fin omtanke.

[Gjest McDoo]

Hei

Det er nok ikke lett å sette seg inn i andres livssituasjon etter et lite innlegg.

Jeg har blitt tilbudt samtaler i tillegg til medisinering, jeg tror og håper at de fleste allmennpraktiserende ønsker å gjøre det som er til det beste for pasienten og at disse i samråd med pasienten kommer til en grei løsning.

På grunn av min skepsis så har jeg fått tilbud om å komme tilbake etter en stund til ny samtale og for å evt. kunne trappe ned eller fortsette/ øke medisinering.

Foreløpig så vil jeg fortsette. Dersom det var en annen vei så ville jeg tatt den.

Takker dere alle for gode svar. En spesiell takk til McDoo som viste en fin omtanke.

Takk for det fine du sa. Jeg prøver bare å hjelpe folk med mine egne erfaringer. Vet ikke om det var til hjelp, men jeg tror jeg svarte så godt jeg kunne.

Håper ting klarner litt og at du har det bra.