Kan noen hjelpe meg?

[Gjest en_venn]

Hei

Jeg er en mann på 39 år og jeg har en god kollega som har vært sykemeldt i et halvt år med angst++

Jeg har hele tiden forsøkt å være til støtte og hjelp, (ved besøk, treff, telefon og SMS) og hadde vel etterhvert en mistanke om at hun kunne ha vært utsatt for overgrep.

På telefon for drøyt en uke siden innrømmet hun at hun hadde blitt misbrukt som barn!

Det som er problemet nå er at hun har fått vanskeligheter med å forholde seg til meg og "at jeg vet". Jeg har ikke møtt eller snakket med henne etter avsløringen, bare kommunisert via SMS.

Hvordan skal jeg forholde meg til henne? Jeg er redd for å presse henne og redd for å "miste" henne.

Er det noen som har noen gode råd om hva jeg bør gjøre og ikke bør gjøre?

[Gjest sleipner]

Vær der for henne. Gjør henne trygg på at hemmeligheten er trygg hos deg. Tilliten bygges opp over tid, og det er viktig at du ikke presser henne. Fortsett med kontakten pr SMS dersom det er det eneste hun takler akkurat nå. Etter hvert som hun "venner seg til" tanken på at du vet, og når hun skjønner at dette er en fordel og ikke en trussel, så er det gode muligheter for at hun vil åpne seg mer for deg senere. At hun i det hele tatt sa noe som helst om dette til deg er en tillitserklæring, og uttrykk for et ønske om å dele hemmeligheten.

Ikke gi opp, men gi henne rom og tid til å venne seg til den nye dimensjonen som vennskapet deres har fått.

Lykke til!

[Eddie1365380359]

Hei.

Jeg leste svaret fra "sleipner" og er enig med ham. Press er det siste hun trenger og tid er det mest verdifulle hun kan få.

En annen ting som er veldig viktig er å prate ut om det hun har opplevd som liten. Det å fortrenge det som er skjedd er den siste løsningen som er aktuell. Etterhvert så vil hun mest sansynelig åpne seg mer og mer for deg og det er da viktig at du er der og lytter for henne når hun trenger det.

Du trenger ikke alltid si noe eller kommentere det hun sier, men i mange tilfeller er det nok bare at du er der sammen med henne uten at dere snakker om det som er skjedd. Dette for at hun skal føle trygghet hos deg og at du ikke støter henne fra deg. Hvis du gjør det vil hun bare få enda mer skyldfølelse enn det hun mest sannsynelig har nå.

Ikke press henne, men vent til hun kommer fra igjen. Fint at dere har kontakt via SMS. Skulle det gå noen uker uten at du hører noe fra henne så kan det gå an og oppsøke henne, dette fordi du da viser at du bryr deg om henne selv om hun har vært utsatt for overgrep. Dwet viktigste er at du ikke trkker deg unna.

Lykke til!!!!!!!!

[huufsa]

Jeg forstår veldig godt den 'greia' med at det nå er blitt vanskelig å forholde seg til deg...

Men det går over, bare du beviser at du er 'tilliten verd', hvis du skjønner? Det er nå veldig skremmende for henne å 'ha fortalt' til noen!

At noen vet!

Jeg tror grunnen til det, går på skamfølelsen... selv om hun vet at det ikke er hennes skyld, osv. osv... så sitter skammen dypt! Skammen klarer man aldri helt å 'prate bort'...

Gi henne tid til å 'venne seg til' at du vet... -ikke snakk om dette, før hun tar det opp selv... hun tenker på det hele tiden, og tar det opp når hun er 'klar'...

Men fortsett som du gjør, bry deg om henne (for det virker det som du gjør?) og vis det tydelig! Det trenger hun...

Kjempefint at du bryr deg!

*masse lykke til*

[Gjest en_venn]

Jeg forstår veldig godt den 'greia' med at det nå er blitt vanskelig å forholde seg til deg...

Men det går over, bare du beviser at du er 'tilliten verd', hvis du skjønner? Det er nå veldig skremmende for henne å 'ha fortalt' til noen!

At noen vet!

Jeg tror grunnen til det, går på skamfølelsen... selv om hun vet at det ikke er hennes skyld, osv. osv... så sitter skammen dypt! Skammen klarer man aldri helt å 'prate bort'...

Gi henne tid til å 'venne seg til' at du vet... -ikke snakk om dette, før hun tar det opp selv... hun tenker på det hele tiden, og tar det opp når hun er 'klar'...

Men fortsett som du gjør, bry deg om henne (for det virker det som du gjør?) og vis det tydelig! Det trenger hun...

Kjempefint at du bryr deg!

*masse lykke til*

Takk for gode råd =)

Heldigvis så virker det som disse stemmer godt med egne tanker, men det er godt å få en viss bekreftelse på at man ikke er på "ville veier".

Man føler seg jo selvsagt utilstrekkelig og hjelpløs, men håper at det nytter å stille opp og bry seg. Det at man ikke vet hva man skal si regner jeg med er rimelig naturlig..... for hva kan man egentlig si?

Selvsagt bryr jeg meg, og det har tatt tid og krefter for å bygge opp tilliten. Frykten i ryggmargen nå er at det skal være "bortkastet" fordi hun ikke tør å forholde seg til meg igjen... =(

Men jeg får ta tiden til hjelp og håpe det beste....

[Chloe]

Jeg har ingen erfaringer på området, men èn tanke slo meg da jeg leste innlegget ditt.

Du skriver at du er redd for å "miste" henne. Send henne en SMS hvor du sier nettopp det og at du er der hvis hun igjen får lyst å snakke.

Mvh

[Eddie1365380359]

Takk for gode råd =)

Heldigvis så virker det som disse stemmer godt med egne tanker, men det er godt å få en viss bekreftelse på at man ikke er på "ville veier".

Man føler seg jo selvsagt utilstrekkelig og hjelpløs, men håper at det nytter å stille opp og bry seg. Det at man ikke vet hva man skal si regner jeg med er rimelig naturlig..... for hva kan man egentlig si?

Selvsagt bryr jeg meg, og det har tatt tid og krefter for å bygge opp tilliten. Frykten i ryggmargen nå er at det skal være "bortkastet" fordi hun ikke tør å forholde seg til meg igjen... =(

Men jeg får ta tiden til hjelp og håpe det beste....

Ta tiden til hjelp. Det eneste rette å gjøre er å ta tiden til hjelp.

Hvis ikke hun får tid på seg så vil alt være ødelagt bare ved å si en ting som kan misforståes galt.

Vær den du alltid har vært ovenfor henne og hun vil komme til deg for hjelp når hun føler at tiden er moden. Send henne SMS innimellom bare for å vise at du er der og at du bryr deg. MEN IKKE ALLTID SPØR OM DET GÅR FREMOVER MED HENNE!!!!!!!!!!!!!! Det går også ann å prøve å dra tankene hennes litt bort fra det som er skjedd uten å presse.

Det er et ordtak som sier at "Tiden leger alle sår" og det gjør den i stor grad.

Lykke til.