tsofia Skrevet 4. august 2002 Del Skrevet 4. august 2002 En nær slektining ringte og ville komme på besøk. Jeg kjendte kuldegufset i telefonen. Egentlig bare et pliktbesøk. Så kaldt. Jeg ringte tilbake og så jeg ikke ville...på en pen måte. Gufset fra byggefeltet slår mot meg. Jeg kryper sammen. Blir liten og dum. Huttrer. Alle fargene blir trampa på...oversett...latterliggjort. Tør ingenting nå. Er liten og svak. En narr som de kan spytte på. Jeg er ingenting. De vil ta hele plassen...ruve i rommet. Ikke plass til kompromiss og foståelse. De er fantastiske og overlegne sterke. Jeg er bare en mislykka narr som en ikke skal ta så alvårlig. Jeg og mitt humør skal "tas med en klype salt" som det heter. I kveld er jeg i biter. Så jeg har en jobb å gjøre. Sanke sammen alle bitene av meg selv som ligger strødd utover. Ja ja da vet jeg iallefall hva jeg skal gjøre i kveld. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trrrish Skrevet 4. august 2002 Del Skrevet 4. august 2002 det var så godt og vakkert skrevet at jeg kjente et kuldegufs på ryggen! stå på! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tsofia Skrevet 4. august 2002 Forfatter Del Skrevet 4. august 2002 Ja jeg er skikkelig flau over dette innlegget. Takk skal du ha trissh det var kanskje godt skrevet men....hvorfor er jeg så dramatisk alltid??? Sikkert ute etter sympati og empati..Nå har jeg landa igjen og jeg lurer virkelig på hva jeg driver med av og til. I øyeblikket tror jeg virkelig det er sån...men etterpå...når jeg har landa..hmmm..Jeg ville bare si. Ta meg med en klype salt. Jeg strever og strever med å bli bedre på det derre dramatiske tullet. Det er nok en realitet i det jeg skriver.....men der er såååå OVERDREVET.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trrrish Skrevet 4. august 2002 Del Skrevet 4. august 2002 Ja jeg er skikkelig flau over dette innlegget. Takk skal du ha trissh det var kanskje godt skrevet men....hvorfor er jeg så dramatisk alltid??? Sikkert ute etter sympati og empati..Nå har jeg landa igjen og jeg lurer virkelig på hva jeg driver med av og til. I øyeblikket tror jeg virkelig det er sån...men etterpå...når jeg har landa..hmmm..Jeg ville bare si. Ta meg med en klype salt. Jeg strever og strever med å bli bedre på det derre dramatiske tullet. Det er nok en realitet i det jeg skriver.....men der er såååå OVERDREVET.... ingenting å skjemmes over det der. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.