Trett

[Gjest trett]

Er så trett av alle minnene.

Trett av alt som bare dukker opp, og ikke gir meg fred.

Trett av at alt bare raser nedover meg, som når en får et takras i hodet.

Hvorfor skal det være sånn, at det man trodde av bearbeidet godt nok, så viser det seg at det ikke er det i det hele tatt.

Nei at spøkelsene og nissene fra fortidens vonde opplevelser bare kommer igjen og igjen, og er rett og slett overalt.

Hvorfor må det være sånn?

[Melk1365380360]

Til Trett..dette er et dikt av Andrè Bjerke, som jeg tror passer veldig godt til deg;

Ikke som en Cæsar gjorde,

skal du med et sverd bevæbne

deg mot verden, men med ordet:

AMOR FATI - Elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte

som din sterkeste befrier:

Du har valgt din sti i krattet.

Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.

Lammet, sønderknust, elendig

ser du at den gjenforener

deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket

hjelper deg som dine venner.

Dine nederlag er rike

gaver, lagt i dine hender.

Engang, skal du, tilfredstillet

av å bli din skjebne verdig

vite: Dette har jeg villet.

Alt som skjer meg, skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes

grønne skog er gjennomvandret:

Intet vil jeg anderledes.

Intet ønsker jeg forandret.

Men Trett, ikke tolk alt bokstavelig, ikke alt som skjer er rettferdig, vet du

Ønsker deg lykke til, og klem til deg om du vil ha!

[Hawkwind]

I forhold til bearbeiding: Makter du å plassere ansvar/skyld derdet hører hjemme; eller sliter du med at du selv føler deg skyld i at "det" skjedde...?

[Gjest trett]

I forhold til bearbeiding: Makter du å plassere ansvar/skyld derdet hører hjemme; eller sliter du med at du selv føler deg skyld i at "det" skjedde...?

Jeg vet ikke hav jeg skal si til det å plassere skyld.

Jeg vet at jeg ikke har skyld i dette, men alikevel så føler jeg at det er min skyld alikevel. Forstår du?

Noen ganger blir det bare så innmari teit.

[Hawkwind]

Jeg vet ikke hav jeg skal si til det å plassere skyld.

Jeg vet at jeg ikke har skyld i dette, men alikevel så føler jeg at det er min skyld alikevel. Forstår du?

Noen ganger blir det bare så innmari teit.

På hvilken måte føler du at du har skyld? Hvilket ansvar føler du at du har i forhold til det som har skjedd deg...?

[Gjest Fear of the dark]

På hvilken måte føler du at du har skyld? Hvilket ansvar føler du at du har i forhold til det som har skjedd deg...?

Hei igjen.

Det er trett som svarer, men jeg har byttet nick til undertegnede.

Vel jeg føler skyld på den måten at jeg føler at jeg kunne ha stoppet det. ja jeg er klar over at dette er en vanlig reaksjon, men forstå meg rett.

Min farfar og hans kamerater misbrukte meg.

Så senere fikk min biologiske far de samme lystene, men da var jeg jo eldre.

Jeg har aldri hatt noe særlig med min biologiske far å gjøre, og vi bodde en stund på hemmelig adresse.

Jeg har ansvaret nå for vår lille sønn, og jeg føler at jeg vokter over han som en hauk.

Noen ganger har jeg en tedens til å se mine overgripere, men aller helst ser jeg farfar.

Jeg føler meg så skitten.

Jeg ser på svigrinnen min, hun er en attpå klatt og er snart 5 år. Jeg tenker på at det var på den tiden mine overgripere begynte.

Jeg ble voldtatt på 10 års dagen min, og senere spilte farfaren min poker med kompisene, og gjett hvem som var hovedgevinsten der.

Min farfra truet meg på det groveste.

Men etter å ha innrømt dette ovenfor politiet, så døde han etter 3 uker bare, så litt flaks hadde jeg da.

Men jeg kunne ha forhindret det.

I natt gikk jeg oppe med min lille sønn da han våknet, og plutselig sto farfar der og sa at jeg ikke måtte vært trygg for min lille sønn.

Nei Hawkind, jeg drømte det ikke. Så nå er jeg redd for at noen skal ta han.

jeg er redd for å bli borte fra han fordi jeg er den eneste som vet hva som vil skje, men jeg redd for¨å bli også.

Jeg vet at hvis jeg blir borte så kan min mann ta han vekk og fjerne han fra det vonde.

Så derfor kan jeg hjelpe min sønn hvis jeg tar ansvaret nå å blir borte.

Nei jeg vil dø, men er redd for både døden og livet.

Ser du hvorfor jeg har skyldfølelse?

Jeg burde ha stoppet overgrepene, ved å drepe han for lang tid siden.

[Hawkwind]

Hei igjen.

Det er trett som svarer, men jeg har byttet nick til undertegnede.

Vel jeg føler skyld på den måten at jeg føler at jeg kunne ha stoppet det. ja jeg er klar over at dette er en vanlig reaksjon, men forstå meg rett.

Min farfar og hans kamerater misbrukte meg.

Så senere fikk min biologiske far de samme lystene, men da var jeg jo eldre.

Jeg har aldri hatt noe særlig med min biologiske far å gjøre, og vi bodde en stund på hemmelig adresse.

Jeg har ansvaret nå for vår lille sønn, og jeg føler at jeg vokter over han som en hauk.

Noen ganger har jeg en tedens til å se mine overgripere, men aller helst ser jeg farfar.

Jeg føler meg så skitten.

Jeg ser på svigrinnen min, hun er en attpå klatt og er snart 5 år. Jeg tenker på at det var på den tiden mine overgripere begynte.

Jeg ble voldtatt på 10 års dagen min, og senere spilte farfaren min poker med kompisene, og gjett hvem som var hovedgevinsten der.

Min farfra truet meg på det groveste.

Men etter å ha innrømt dette ovenfor politiet, så døde han etter 3 uker bare, så litt flaks hadde jeg da.

Men jeg kunne ha forhindret det.

I natt gikk jeg oppe med min lille sønn da han våknet, og plutselig sto farfar der og sa at jeg ikke måtte vært trygg for min lille sønn.

Nei Hawkind, jeg drømte det ikke. Så nå er jeg redd for at noen skal ta han.

jeg er redd for å bli borte fra han fordi jeg er den eneste som vet hva som vil skje, men jeg redd for¨å bli også.

Jeg vet at hvis jeg blir borte så kan min mann ta han vekk og fjerne han fra det vonde.

Så derfor kan jeg hjelpe min sønn hvis jeg tar ansvaret nå å blir borte.

Nei jeg vil dø, men er redd for både døden og livet.

Ser du hvorfor jeg har skyldfølelse?

Jeg burde ha stoppet overgrepene, ved å drepe han for lang tid siden.

Du kunne nok ikke stoppet overgrepene er jeg redd.

Som barn ville du ikke være kapabel til det rent motorisk/fysisk; i beste fall kunne du ha forsøkt men blitt stanset.

Et annet hinder du ville hatt, såvel som barn og som voksen, er den emosjonelle bindingen som man tross alt har til sin familie - som mest trolig ville stoppet deg fra å gjøre dem noe vondt - uansett hvor mye vondt de hadde gjort deg.

I forhold til at du opplever at din farfar nå i dag står og truer deg, er nok det heller en prosjektering av din egen (største?) frykt.

Ved intens frykt for personer, kan man oppleve slike ting som helt reellt; har hørt om slike fenomener før. Det er ikke en drøm, mer en form for hallusinasjon - i dette tilfellet som et resultat av en enormt sterk frykt.

Og frykt er et stikkord her. Slik jeg leser deg, har du en enorm frykt for spesielt din farfar; noe som du helt klart trenger å jobbe med; i den grad du ikke gjør det fra før. Hjelp fra fagpersoner vil nok være vitalt mht. å få fremskritt i det arbeidet.

At du har eget barn å ha ansvar for, forsterker nok og den frykten i enormt stor grad. Frykten for at ditt barn skal oppleve noe liknende av det du har opplevd er nok rimelig enorm; og koblet sammen med den frykt jeg aner du har for dine overgripere - så har man en situasjon som er enormt krevende og belastende for sjel og sinn.

Ikke så mange gode råd jeg kan gi - jeg vet alt for lite om slike ting. Men jeg håper jeg greier å formidle noen konstruktive syn på situasjonen til ettertanke ihvertfall.

Med vennlig hilsen

[Gjest Fear of the dark]

Du kunne nok ikke stoppet overgrepene er jeg redd.

Som barn ville du ikke være kapabel til det rent motorisk/fysisk; i beste fall kunne du ha forsøkt men blitt stanset.

Et annet hinder du ville hatt, såvel som barn og som voksen, er den emosjonelle bindingen som man tross alt har til sin familie - som mest trolig ville stoppet deg fra å gjøre dem noe vondt - uansett hvor mye vondt de hadde gjort deg.

I forhold til at du opplever at din farfar nå i dag står og truer deg, er nok det heller en prosjektering av din egen (største?) frykt.

Ved intens frykt for personer, kan man oppleve slike ting som helt reellt; har hørt om slike fenomener før. Det er ikke en drøm, mer en form for hallusinasjon - i dette tilfellet som et resultat av en enormt sterk frykt.

Og frykt er et stikkord her. Slik jeg leser deg, har du en enorm frykt for spesielt din farfar; noe som du helt klart trenger å jobbe med; i den grad du ikke gjør det fra før. Hjelp fra fagpersoner vil nok være vitalt mht. å få fremskritt i det arbeidet.

At du har eget barn å ha ansvar for, forsterker nok og den frykten i enormt stor grad. Frykten for at ditt barn skal oppleve noe liknende av det du har opplevd er nok rimelig enorm; og koblet sammen med den frykt jeg aner du har for dine overgripere - så har man en situasjon som er enormt krevende og belastende for sjel og sinn.

Ikke så mange gode råd jeg kan gi - jeg vet alt for lite om slike ting. Men jeg håper jeg greier å formidle noen konstruktive syn på situasjonen til ettertanke ihvertfall.

Med vennlig hilsen

Takk for svar.

Ja jeg vet at jeg har denne frykten , jeg lever jop med den hver dag.

Men uansett, det erv fagpersoner inne i bildet, men jeg klarer ikke å snakke med dem, da jeg etter samtalen blir sittende igjen med så mage vonde tanker

[agapetos]

svare litt seint, men jeg håper du tar det imot. sender deg mange klemmer.

det du skriver er så bra. det er så beskrivende og så mine-tanker. spørsmålet har vi alle. hvorfor oss?

men jeg er viss på at en da skal vi komme odd sterke ut av dette.

en dag!

mange klemmer fra agapetos

[Gjest Fear of the dark]

svare litt seint, men jeg håper du tar det imot. sender deg mange klemmer.

det du skriver er så bra. det er så beskrivende og så mine-tanker. spørsmålet har vi alle. hvorfor oss?

men jeg er viss på at en da skal vi komme odd sterke ut av dette.

en dag!

mange klemmer fra agapetos

Takk skla du ha.

Vel jeg skrev bare det jeg følte var de tankene jeg hadde inne i hodet mitt. Er fremdeles trett, selv om jeg har byttet nick.

[Hawkwind]

Takk for svar.

Ja jeg vet at jeg har denne frykten , jeg lever jop med den hver dag.

Men uansett, det erv fagpersoner inne i bildet, men jeg klarer ikke å snakke med dem, da jeg etter samtalen blir sittende igjen med så mage vonde tanker

Jeg plager min kjære med et gammelt ordtak, og deler det med deg:

"The only thing you have to fear, is fear itself".

Tenk litt over den :-)