usikker..

[Gjest elisabeth]

jeg har alltid slitt med dårlig selvbilde og vært mye deprimert.prøvde av ulike årsaker å ta livet mitt med stor overdose da jeg va 15 år. da en gutt viste stor interesse for meg rett etter hendelsen, var det ikke vanskelig for ham å overbevise meg om at han var verdens snilleste og alt det der. jeg ble rett og slett stormforelsket i ham. han bodde på andre siden av landet faktisk, og vi prata bare i telefon. første gangen vi traff hverandre ble jeg veldig skuffet over utseende hans, for det var ikke slik han selv hadde beskrevet seg, og bildene stemte ikke.. allikevel snakka han meg fra det, og jeg ble glad i ham igjæn, vi hadde ikke sex da. to måneder etter sku vi treffes igjen. vi hadde prata mye om ka vi følte, og jeg sa at jeg likte ham også, men at sex var helt uaktuelt, fordi han var 24 år da, og jeg hadde akkurat fylt 16, og det føltes bare helt feil!!! men da jeg kom dit så hadde han vist glemt avtalen vår om at ikke noe fysisk skulle skje, han tok seg rett og slett til rette på den frekkeste måten. han var større og sterkere, jeg sa jeg ikke ville og ble sint og lei meg. men jeg hadde ikke vondt... deretter hadde vi sex hele helga, jeg ble liksom bare helt likegyldig til det som skjedde, skaden var liksom allerede der..

da jeg reiste hjem gråt jeg i flere uker over dette. jeg viste at dettte ikke var noe jeg hadde vært med på, men overbeviste meg om at det var godt, og det var fordi han var glad i meg, det var jo sånn det måtte være.. bestevenninna mi sa jeg aldri fikk treffe ham ijæn da jeg fortalte henne dette...men jeg klarte ikke å la vær.. hanvar den eneste som virkelig gadd å høre på meg, følte jeg..

i ettertid har jeg blitt veldig rar med det her. jeg skjemmes sånn. selv om det nå er to år siden, nesten tre, da det skjedde føler jeg meg enda "skitten"... jeg klarte å kutte kontakten med ham, men alt ble så rart.

jeg er plutselig blitt mørkeredd, og det verste, jeg er blitt oversexfiksert... vil at alle skal tro at sex er det beste jeg vet, og kanskje det også er det.. men jeg får så dårlig samvittighet av det her.

jeg har aldri kunne prate om det, men nå har jeg plutselig behov for det.vil ikke at folk skal vite det, men bare måtte få det ut.

jeg føler meg tom i dag bare...