Irritert og redd

[Gjest victoria80]

I morgen skal jeg til behandleren min på poliklinikken.Da skal jeg konfrotere ham med det han sa til mamma om meg.At jeg ikke kunne snakke for meg i timene hans siden jeg leverte dagboknotater.Gruer meg litt til å si til ham at han brøt tillitsforholdet mellom meg og han, fordi jeg er redd for hvordan han kommer til å reagere på dette.Da stempler ham vel meg som paranoid og vanskelig.Noe som jeg kan være til tider,men ikke er bestandig det.

Trapper også ned på medisinene mine, og det går veldig bra.Har ikke fått noen tilleggsproblemer,men jeg har litt mørke tanker en gang i blant nå for tiden,men det er ikke mange av dem.

I hele sommerferien har jeg klart la være å skade meg selv med kniven.Om noen dager er det ca.to måneder siden sist.Håper virkelig at jeg ikke får det verre igjen nå som jeg snart begynner å jobbe igjen.

Ikke alltid tør jeg åpne meg for behandleren min på poliklinikken.Det er fordi jeg er redd for at han skal bruke det jeg sier mot meg selv.Sånn som da jeg bestemte meg for å begynne på arb.med bistand.Han måtte absolutt ringe hjem til mora mi og ha hennes mening om dette.Spilte ikke min mening noen rolle?

Behandleren sa til meg: jeg skjønner at du vil være så selvstendig,men jeg må vite hva din mor synes om den saken.

Faen!Jeg er jo 22år og har vært myndig i 4år, og da kan man ikke spørre etter mora mi sine meninger.Det er forresten ikke hun som bestemmer over meg selv om behandleren kanskje tror at jeg er umyndiggjort.Noe som han tar grundig feil i.

Håper at noen ønsker meg lykke til i morgen for det trenger jeg virkelig.

Koz fra

[Gjest Tussi18]

Lykke til imorgen, med å snakke med behandleren din. Men du....har du sagt det du mener, det at han vil vite hva moren din mener og det der? Dersom ikke, så si det (også) til ham. Du er myndig, og en behandler (eller en annen med taushetsplikt) har ikke lov (sånn jeg har forstått det) å si noe til noen, uten ditt samtykke. Uten at det er fare for deg selv eller andre.

Si det til ham....så kanskje han tenker seg om neste gang.

Som sagt, lykke til. U go girl

Klem,

[Gjest tod]

Nå kjenner jo ikke jeg til alle aspektene ved din situasjon, men jeg blir sjokkert over adferden til behandleren din.

Såvidt jeg kan bedømme bryter han ikke bare tillitsforholdet til deg, men også norsk lov hvis han videreformidler ting du sier til ham i terapisettingen.

Du sier det er vanskelig å ha tillit til ham, og det skjønner jeg veldig godt. Jeg syns ikke du skal være for nervøs med tanke på morgendagen - du har all grunn til å føle deg foruretta av det som har skjedd. Hvis han bruker denne konfontasjonen mot deg, vil det bare ytterligere vise hvilken udugelig/uetisk behandler han er.

Hadde dette skjedd meg, ville jeg blitt rasende og sannsynligvis anmeldt ham og bedt om skifte av behandler med én gang,

Jeg ønsker deg uansett lykke til i morgen!

[Gjest victoria80]

Lykke til imorgen, med å snakke med behandleren din. Men du....har du sagt det du mener, det at han vil vite hva moren din mener og det der? Dersom ikke, så si det (også) til ham. Du er myndig, og en behandler (eller en annen med taushetsplikt) har ikke lov (sånn jeg har forstått det) å si noe til noen, uten ditt samtykke. Uten at det er fare for deg selv eller andre.

Si det til ham....så kanskje han tenker seg om neste gang.

Som sagt, lykke til. U go girl

Klem,

Først og fremst vil jeg takke for svaret du ga meg.Jeg skal si det du sa at jeg skulle si.

Forresten bruker ikke du å være på nettdoktor.no også.Grunnen til at jeg visste det er fordi jeg har lest i et av dine tidligere innlegg at du bruker å være der inne også.Hva kaller du deg på nettdoktor.no?Vil bare si at jeg kaller meg for Hightech på nettdoktor.Du har sikkert sett meg skrive der inne.

Koz fra Victoria alias Hightech

[Gjest victoria80]

Nå kjenner jo ikke jeg til alle aspektene ved din situasjon, men jeg blir sjokkert over adferden til behandleren din.

Såvidt jeg kan bedømme bryter han ikke bare tillitsforholdet til deg, men også norsk lov hvis han videreformidler ting du sier til ham i terapisettingen.

Du sier det er vanskelig å ha tillit til ham, og det skjønner jeg veldig godt. Jeg syns ikke du skal være for nervøs med tanke på morgendagen - du har all grunn til å føle deg foruretta av det som har skjedd. Hvis han bruker denne konfontasjonen mot deg, vil det bare ytterligere vise hvilken udugelig/uetisk behandler han er.

Hadde dette skjedd meg, ville jeg blitt rasende og sannsynligvis anmeldt ham og bedt om skifte av behandler med én gang,

Jeg ønsker deg uansett lykke til i morgen!

Først og fremst vil jeg takke deg for at du svarte på innlegget mitt.

Behandleren min har bare sagt det til mora mi som jeg skrev i forrige innlegg.Skulle ikke forundre meg om at han sa noe mer,men jeg skal i hvertfall nevne dette her for ham.

Koz fra Victoria

[Gjest Fear of the dark]

Kjære Victoria.

Jeg gir meg enda over når det gjelder din behnadler. Det han burde tenke over er at han ikke akkurat gir deg troen på deg selv, eller at dine meninger har noen betydning.

Det har de så absolutt. Og det som kommer frem i samtalen dere i mellom, er en sak mellom dere to og ikke mora di og han.

Nei jeg vil si at det skulle vært skuddpremie på sånne som han.

Jeg skal til hjernekrymperen min på Torsdag, og da skal jeg høre med han om dette din behandler gjør er rett.

men ikke nevne deg eller det du har skrebvet.

Jeg hadde sluttet på dagen jeg hvis dette hadde vært min behandler.

Go girl.

Hold på rettighetene dine.

LYKKE TIL I MORGEN JENTA.

[frosken]

Hei victoria:-)

Ser at mange mener at det din behandler har gjort er "utilgivelig". Jeg er ikke sikker på om jeg er like kritisk. Ut i fra de innleggene du har skrevet i det siste, så forestiller jeg meg at du har gått i behandling i flere år - og at familien din sikkert har vært involvert i din behandling. De har kanskje bidratt med mye støtte underveis - og kanskje har det vært et tett samarbeid mellom deg, behandleren og familien din på mange måter. I slike tilfeller er det ikke gitt at det beste er å holde foreldre helt utenfor når det gjelder viktige beslutninger - eller at de aldri skal få snakke med behandleren din.

Men siden du nå reagerer på dette, er det kanskje en ide at dere har jevnlige møter alle sammen - slik at det som blir sagt om deg til din familie får du høre samtidig som det blir sagt.

Du er myndig og voksen - men det kan allikevel være bra å få hjelp av sin familie til å etablere seg som voksen.

Snakk med behandleren din om hvordan det skal være fremover. Det virker for meg som om du har ganske mange som forsøker å hjelpe deg - prøv å legg merke til det konstruktive de gjør - og si fra til dem når det er noe du misliker.

Lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Kjære Victoria.

Jeg gir meg enda over når det gjelder din behnadler. Det han burde tenke over er at han ikke akkurat gir deg troen på deg selv, eller at dine meninger har noen betydning.

Det har de så absolutt. Og det som kommer frem i samtalen dere i mellom, er en sak mellom dere to og ikke mora di og han.

Nei jeg vil si at det skulle vært skuddpremie på sånne som han.

Jeg skal til hjernekrymperen min på Torsdag, og da skal jeg høre med han om dette din behandler gjør er rett.

men ikke nevne deg eller det du har skrebvet.

Jeg hadde sluttet på dagen jeg hvis dette hadde vært min behandler.

Go girl.

Hold på rettighetene dine.

LYKKE TIL I MORGEN JENTA.

Vil bare komme med en aldri så liten advarsel.

Jeg er en av dem som sto på krava. Egentlig gjorde jeg ikke det engang til å begynne med, jeg bare bemerket at jeg hadde problemer med et taushetspliktbrudd behandleren hadde begått.

Han ville da kutte meg ut på dagen (ble vel redd), selv om han nettopp hadde lovet behandling i mange måneder framover.

DA begynte jeg å stå på krava!

Om å få se alt i journalen og få en ordentlig avslutning på terapien hos han. Og fant fort ut at det hadde ikke noe for seg å kjempe. Ble faktisk møtt med: Du får kontakte advokat da.

Pasientombudet brydde seg ikke med privatpraksiserende behandlere. Fylkesmannen virket ikke videre interessert i saken i det hele tatt. Trygdekontoret hadde ikke noe med slike ting.

DERFOR - vær forsiktig med hvem du legger deg ut med! Det har jeg lært nå.

Har enda ikke bestemt hva jeg gjør i denne saken. Noen burde jo anmelde folk som gjør slikt, men vet ikke om JEG skal orke å utsette meg for det. Slik tenker vel flere, og så får dårlige behandlere ture fram som de vil.

Derfor må en som sagt vurdere den personen en har foran seg, selv om vedkommende SKAL være profesjonell. Føler de sin posisjon truet, viser det seg at det ikke hjelper pasienten.

[Gjest ikke undertegnet]

Vil bare komme med en aldri så liten advarsel.

Jeg er en av dem som sto på krava. Egentlig gjorde jeg ikke det engang til å begynne med, jeg bare bemerket at jeg hadde problemer med et taushetspliktbrudd behandleren hadde begått.

Han ville da kutte meg ut på dagen (ble vel redd), selv om han nettopp hadde lovet behandling i mange måneder framover.

DA begynte jeg å stå på krava!

Om å få se alt i journalen og få en ordentlig avslutning på terapien hos han. Og fant fort ut at det hadde ikke noe for seg å kjempe. Ble faktisk møtt med: Du får kontakte advokat da.

Pasientombudet brydde seg ikke med privatpraksiserende behandlere. Fylkesmannen virket ikke videre interessert i saken i det hele tatt. Trygdekontoret hadde ikke noe med slike ting.

DERFOR - vær forsiktig med hvem du legger deg ut med! Det har jeg lært nå.

Har enda ikke bestemt hva jeg gjør i denne saken. Noen burde jo anmelde folk som gjør slikt, men vet ikke om JEG skal orke å utsette meg for det. Slik tenker vel flere, og så får dårlige behandlere ture fram som de vil.

Derfor må en som sagt vurdere den personen en har foran seg, selv om vedkommende SKAL være profesjonell. Føler de sin posisjon truet, viser det seg at det ikke hjelper pasienten.

koz fra Victoria