Glykemisk Index - Svar fra fagperson, ja takk

[Hel Hypo]

Lav glykemisk indeks skal være det nye slankevidunderet for folk som har "insulinresistens". Er dette tilfelle og hvorfor har ikke legene informert alle sine tykke pasienter om farene ved å spise karbohydrater? Hvem ante vel at poteter, ris og brød ikke var sunt å spise for den som har insulinresistens? Er insulinresistens et velkjent begrep, og kan man få dette sjekket hos legen? Jeg lurer altså litt på legenes holdning til dette og gjerne erfaringer fra de som har prøvd det. Jeg har bestilt boken selv og er litt igang allerede, men det er litt vanskelig å finne ut hva en kan og ikke kan spise...

[Gjest Seline]

Se her: http://www.paulun.com

for mange artikler om temaet, og liste over GI-verdien på ulike matvarer.

[Gjest Seline]

Se her: http://www.paulun.com

for mange artikler om temaet, og liste over GI-verdien på ulike matvarer.

Jeg så ikke innlegget under -jeg er _ikke_ fagperson her, som du sikkert vet!

[Hel Hypo]

Jeg så ikke innlegget under -jeg er _ikke_ fagperson her, som du sikkert vet!

Takk for svar! Nei, det var ikke meningen å lage 2 poster, men jeg ombestemte meg med hensyn til svar fra fagperson eller ikke.. den andre posten kan bare slettes..

[Gjest Seline]

Takk for svar! Nei, det var ikke meningen å lage 2 poster, men jeg ombestemte meg med hensyn til svar fra fagperson eller ikke.. den andre posten kan bare slettes..

Åja.. svarte litt her og der, jeg

[Gjest Windsong]

Åja.. svarte litt her og der, jeg

Du kan få sjekket insulinresistens ved å ta en blodprøve hos legen. De måler nivået av såkalt C-peptid, som er gir en indikasjon på hvor mye insulin du produserer.

Mvh

[Ernæringsfysiolog Monica F Dahlseide]

Hei Hel Hypo,

Dette ble et langt svar, men jeg håper det kan besvare spørsmålene dine.

Det er viktig å skille mellom en diett som er anbefalt for mennesker med en sykdom/tilstand og en som anbefales for friske mennesker. Selv om insulin resistens (IRS) nok er noe mer utbredt enn man tidligere var klar over, er det ikke det samme som å si at alle overvektige har dette. Det er dessuten ikke alle med insulin resistens som er overvektig. Jeg antar at dette er grunnen til at leger ikke anbefaler en diett for IRS til alle overvektige - da ikke alle overvektige har IRS. En ernæringsfysiolog vil dessuten bedre kunne hjelp til med kosthold-veiledning etter diagnose av IRS.

For å nevne litt om mennesker som ikke har IRS. Påstander om at karbohydrater får deg til å legge på deg, har ikke vist seg å være sant i studier. Det er bred enighet om at det er antall kalorier som teller. Mye karbohydrater (eller proteiner og fett) vil derfor kun føre til vektoppgang dersom dette gjør at man inntar mer kalorier en det kroppen daglig forbrenner. Det er dermed ikke insulin som forårsaker vektproblemer, men mengden av kalorier. Fettproduksjon fra karbohydrater er faktisk ikke en foretrukket rute i kroppen, og insulinets oppgave som fettlagrende hormon er kun en bifunksjon sånn sett. Insulinets hovedoppgave er å føre glukose inn i cellene for produksjon av energi (ATP). Hvis man derimot spiser mer enn kroppen trenger, blir insulinet tvunget til å fungere som et fettlagrende hormon for å ta seg av de ekstra kaloriene som kroppen ikke har bruk for. Slik lagring skjer enten det er for mye karbohydrater, proteiner eller fett vi spiser.

Dette vil si at poteter, brød og ris er sunt og næringsrikt, så lenge man ikke får i seg mer kalorier enn vi daglig forbrenner. Det kan være mindre heldig å utelate store grupper av mat. Dette kan lett føre til mangler på vitaminer og mineraler. Selv om tilskudd brukes, vil man gå glipp av beskyttende stoffer som f.eks fytokjemikalier fra frukt, grønnsaker og kornprodukter.

De fleste studier på lav-karbohydrat dietter viser seg at slike dietter gjerne er ganske lave på kalorier, og det er derfor ikke overraskende at det fører til vekttap. Godt kontrollerte studier viser også at vekttapet etter en lav-karbohydrat diett ikke er statistisk betydelig større enn etter en vanlig slankediett med tilsvarende mengde kalorier. Det er derfor ikke sammensetningen av makronæringsstoffer som er det viktigste, men kaloriene, som jeg også skrev lenger opp.

Hvis man derimot har fått diagnosen IRS er det noen retningslinjer man bør følge. Først bør man be legen sin om henvisning til en ernæringsfysiolog for grundigere innføring i kostholdet ved denne tilstanden. Ved IRS følger det ofte med andre tilstander or risikoer også. Man er i fare for å utvikle diabetes, høyt blodtrykk, og dyslipidemi (høyt nivå av fett i blodet). Overvekt kan, men trenger ikke være, til stedet.

Det er flere faktorer som påvirker graden av IRS. Overvekt er oftere årsaken enn resultatet av IRS. IRS forbedrer seg derfor mye ved vektnedgang. Lite mosjon er en annen faktor som vil forverre IRS, og det er derfor anbefalt regelmessig fysisk aktivitet. Mengden av kalorier vil også påvirke IRS, og man bør unngå å spise mer enn kroppen trenger daglig.

En kostplan som bygger på prinsippene med glycemisk index er gjerne anbefalt for IRS. Glycemisk index (GI) måler den effekten like mengder av forskjellige karbohydrater har på blodsukkeret. Hvitt brød brukes ofte som en referanse matvare i GI tabeller. Det kan bli feil bare å se på enkelte matvarers GI, da et måltids totale GI påvirkes av flere faktorer. Disse inkluderer typen av kostfiber, grad av raffinering, mengden fett og evt protein i måltidet, og typen sukker. Løselig kostfiber som man finner i bl.a belgfrukter, havre, og bygg forårsaker en lavere GI enn uløselig fiber. Jo mer raffinert en matvare er jo høyere GI vil den matvaren vanligvis ha. En appelsin er f.eks bedre enn appelsinjuice, grovt mel er bedre enn hvitt mel, osv. Et høyere innhold av fett vil senke GI’en av et måltid. Det anbefales derfor gjerne at mennesker med IRS øker prosenten av fett. I stedet for 30% eller mindre, kan fettprosenten være mellom 30 og 35. Det er her viktig å velge riktig type fett for ikke å øke faren for hjerte- og karsykdommer. Enumettet og flerumettet fett er gode valg av fett. Disse får du gjennom f.eks. olivenolje, rapsolje, peanøtter og andre nøtter, solsikkeolje, maisolje, og fet fisk. Samtidig er det viktig at man ikke øker dagens totale kalori-inntak. Dette vil si at man øker fett-inntaket litt og senker karbohydrat-inntaket noe. Det kan være lurt å alltid sørge for å ha en proteinkilde til hvert måltid også, da proteiner ikke øker blodsukkeret til samme grad som karbohydrater. Proteiner vil derimot øke insulin-utskillelsen til nesten samme grad som karbohydrater. Når det gjelder typen av sukker, vil fruktose sørge for en lavere GI enn f.eks glucose. Fruktose får man bl.a fra frukt og honning. Glucose får man mer av i f.eks vanlig sukker og hvitt mel.

For å unngå å måtte slå opp i en GI tabell for hver matvare man vil spise, kan man passe på å velge mat med mye fiber (f.eks bønner, grønnsaker, fersk frukt, helkornprodukter som havregryn, basmati ris og bygg). En grei regel er å velge matvarer så nær slik de vokser som mulig, og på den måten unngå mye raffinerte kornprodukter som hvitt mel og sukker. Det er også viktig å alltid kombinere karbohydrat-rik mat med fett og proteiner til hvert måltid dersom man har IRS. Et mellom-måltid bør f.eks ikke bare bestå av karbohydrat-rik mat, men kombinert med fett og proteiner. F.eks, et eple og noen nøtter er et flott mellom-måltid. Til middag kan man f.eks bytte ut halvparten av risen eller pastaen med belgfrukter, (fet) fisk, fjærkre etc. Man kan gjerne være litt mer raus med olivenolja i matlagingen, og heller sløyfe noen få av de daglige brødskivene.

Men som sagt over, det er mer enn mat som spiller inn på IRS. Regelmessig fysisk aktivitet vil både redusere resistensen samt hjelpe med vekttap, hvis det er behov for det. Et slikt vil videre senke resistensen.

Insulin resistens kan man få sjekket hos legen.

Vennlig hilsen

[Hel Hypo]

Hei Hel Hypo,

Dette ble et langt svar, men jeg håper det kan besvare spørsmålene dine.

Det er viktig å skille mellom en diett som er anbefalt for mennesker med en sykdom/tilstand og en som anbefales for friske mennesker. Selv om insulin resistens (IRS) nok er noe mer utbredt enn man tidligere var klar over, er det ikke det samme som å si at alle overvektige har dette. Det er dessuten ikke alle med insulin resistens som er overvektig. Jeg antar at dette er grunnen til at leger ikke anbefaler en diett for IRS til alle overvektige - da ikke alle overvektige har IRS. En ernæringsfysiolog vil dessuten bedre kunne hjelp til med kosthold-veiledning etter diagnose av IRS.

For å nevne litt om mennesker som ikke har IRS. Påstander om at karbohydrater får deg til å legge på deg, har ikke vist seg å være sant i studier. Det er bred enighet om at det er antall kalorier som teller. Mye karbohydrater (eller proteiner og fett) vil derfor kun føre til vektoppgang dersom dette gjør at man inntar mer kalorier en det kroppen daglig forbrenner. Det er dermed ikke insulin som forårsaker vektproblemer, men mengden av kalorier. Fettproduksjon fra karbohydrater er faktisk ikke en foretrukket rute i kroppen, og insulinets oppgave som fettlagrende hormon er kun en bifunksjon sånn sett. Insulinets hovedoppgave er å føre glukose inn i cellene for produksjon av energi (ATP). Hvis man derimot spiser mer enn kroppen trenger, blir insulinet tvunget til å fungere som et fettlagrende hormon for å ta seg av de ekstra kaloriene som kroppen ikke har bruk for. Slik lagring skjer enten det er for mye karbohydrater, proteiner eller fett vi spiser.

Dette vil si at poteter, brød og ris er sunt og næringsrikt, så lenge man ikke får i seg mer kalorier enn vi daglig forbrenner. Det kan være mindre heldig å utelate store grupper av mat. Dette kan lett føre til mangler på vitaminer og mineraler. Selv om tilskudd brukes, vil man gå glipp av beskyttende stoffer som f.eks fytokjemikalier fra frukt, grønnsaker og kornprodukter.

De fleste studier på lav-karbohydrat dietter viser seg at slike dietter gjerne er ganske lave på kalorier, og det er derfor ikke overraskende at det fører til vekttap. Godt kontrollerte studier viser også at vekttapet etter en lav-karbohydrat diett ikke er statistisk betydelig større enn etter en vanlig slankediett med tilsvarende mengde kalorier. Det er derfor ikke sammensetningen av makronæringsstoffer som er det viktigste, men kaloriene, som jeg også skrev lenger opp.

Hvis man derimot har fått diagnosen IRS er det noen retningslinjer man bør følge. Først bør man be legen sin om henvisning til en ernæringsfysiolog for grundigere innføring i kostholdet ved denne tilstanden. Ved IRS følger det ofte med andre tilstander or risikoer også. Man er i fare for å utvikle diabetes, høyt blodtrykk, og dyslipidemi (høyt nivå av fett i blodet). Overvekt kan, men trenger ikke være, til stedet.

Det er flere faktorer som påvirker graden av IRS. Overvekt er oftere årsaken enn resultatet av IRS. IRS forbedrer seg derfor mye ved vektnedgang. Lite mosjon er en annen faktor som vil forverre IRS, og det er derfor anbefalt regelmessig fysisk aktivitet. Mengden av kalorier vil også påvirke IRS, og man bør unngå å spise mer enn kroppen trenger daglig.

En kostplan som bygger på prinsippene med glycemisk index er gjerne anbefalt for IRS. Glycemisk index (GI) måler den effekten like mengder av forskjellige karbohydrater har på blodsukkeret. Hvitt brød brukes ofte som en referanse matvare i GI tabeller. Det kan bli feil bare å se på enkelte matvarers GI, da et måltids totale GI påvirkes av flere faktorer. Disse inkluderer typen av kostfiber, grad av raffinering, mengden fett og evt protein i måltidet, og typen sukker. Løselig kostfiber som man finner i bl.a belgfrukter, havre, og bygg forårsaker en lavere GI enn uløselig fiber. Jo mer raffinert en matvare er jo høyere GI vil den matvaren vanligvis ha. En appelsin er f.eks bedre enn appelsinjuice, grovt mel er bedre enn hvitt mel, osv. Et høyere innhold av fett vil senke GI’en av et måltid. Det anbefales derfor gjerne at mennesker med IRS øker prosenten av fett. I stedet for 30% eller mindre, kan fettprosenten være mellom 30 og 35. Det er her viktig å velge riktig type fett for ikke å øke faren for hjerte- og karsykdommer. Enumettet og flerumettet fett er gode valg av fett. Disse får du gjennom f.eks. olivenolje, rapsolje, peanøtter og andre nøtter, solsikkeolje, maisolje, og fet fisk. Samtidig er det viktig at man ikke øker dagens totale kalori-inntak. Dette vil si at man øker fett-inntaket litt og senker karbohydrat-inntaket noe. Det kan være lurt å alltid sørge for å ha en proteinkilde til hvert måltid også, da proteiner ikke øker blodsukkeret til samme grad som karbohydrater. Proteiner vil derimot øke insulin-utskillelsen til nesten samme grad som karbohydrater. Når det gjelder typen av sukker, vil fruktose sørge for en lavere GI enn f.eks glucose. Fruktose får man bl.a fra frukt og honning. Glucose får man mer av i f.eks vanlig sukker og hvitt mel.

For å unngå å måtte slå opp i en GI tabell for hver matvare man vil spise, kan man passe på å velge mat med mye fiber (f.eks bønner, grønnsaker, fersk frukt, helkornprodukter som havregryn, basmati ris og bygg). En grei regel er å velge matvarer så nær slik de vokser som mulig, og på den måten unngå mye raffinerte kornprodukter som hvitt mel og sukker. Det er også viktig å alltid kombinere karbohydrat-rik mat med fett og proteiner til hvert måltid dersom man har IRS. Et mellom-måltid bør f.eks ikke bare bestå av karbohydrat-rik mat, men kombinert med fett og proteiner. F.eks, et eple og noen nøtter er et flott mellom-måltid. Til middag kan man f.eks bytte ut halvparten av risen eller pastaen med belgfrukter, (fet) fisk, fjærkre etc. Man kan gjerne være litt mer raus med olivenolja i matlagingen, og heller sløyfe noen få av de daglige brødskivene.

Men som sagt over, det er mer enn mat som spiller inn på IRS. Regelmessig fysisk aktivitet vil både redusere resistensen samt hjelpe med vekttap, hvis det er behov for det. Et slikt vil videre senke resistensen.

Insulin resistens kan man få sjekket hos legen.

Vennlig hilsen

Tusen takk for et godt svar. Jeg tror jeg skal be legen sjekke det.. men synes det er rart hvis han ikke har sjekket det på meg før, da jeg har de typiske symptomer på det (legger på meg rundt livet bl.a.) Men det er kanskje fordi jeg også har hupothyreose..

[atleten]

Hei Hel Hypo,

Dette ble et langt svar, men jeg håper det kan besvare spørsmålene dine.

Det er viktig å skille mellom en diett som er anbefalt for mennesker med en sykdom/tilstand og en som anbefales for friske mennesker. Selv om insulin resistens (IRS) nok er noe mer utbredt enn man tidligere var klar over, er det ikke det samme som å si at alle overvektige har dette. Det er dessuten ikke alle med insulin resistens som er overvektig. Jeg antar at dette er grunnen til at leger ikke anbefaler en diett for IRS til alle overvektige - da ikke alle overvektige har IRS. En ernæringsfysiolog vil dessuten bedre kunne hjelp til med kosthold-veiledning etter diagnose av IRS.

For å nevne litt om mennesker som ikke har IRS. Påstander om at karbohydrater får deg til å legge på deg, har ikke vist seg å være sant i studier. Det er bred enighet om at det er antall kalorier som teller. Mye karbohydrater (eller proteiner og fett) vil derfor kun føre til vektoppgang dersom dette gjør at man inntar mer kalorier en det kroppen daglig forbrenner. Det er dermed ikke insulin som forårsaker vektproblemer, men mengden av kalorier. Fettproduksjon fra karbohydrater er faktisk ikke en foretrukket rute i kroppen, og insulinets oppgave som fettlagrende hormon er kun en bifunksjon sånn sett. Insulinets hovedoppgave er å føre glukose inn i cellene for produksjon av energi (ATP). Hvis man derimot spiser mer enn kroppen trenger, blir insulinet tvunget til å fungere som et fettlagrende hormon for å ta seg av de ekstra kaloriene som kroppen ikke har bruk for. Slik lagring skjer enten det er for mye karbohydrater, proteiner eller fett vi spiser.

Dette vil si at poteter, brød og ris er sunt og næringsrikt, så lenge man ikke får i seg mer kalorier enn vi daglig forbrenner. Det kan være mindre heldig å utelate store grupper av mat. Dette kan lett føre til mangler på vitaminer og mineraler. Selv om tilskudd brukes, vil man gå glipp av beskyttende stoffer som f.eks fytokjemikalier fra frukt, grønnsaker og kornprodukter.

De fleste studier på lav-karbohydrat dietter viser seg at slike dietter gjerne er ganske lave på kalorier, og det er derfor ikke overraskende at det fører til vekttap. Godt kontrollerte studier viser også at vekttapet etter en lav-karbohydrat diett ikke er statistisk betydelig større enn etter en vanlig slankediett med tilsvarende mengde kalorier. Det er derfor ikke sammensetningen av makronæringsstoffer som er det viktigste, men kaloriene, som jeg også skrev lenger opp.

Hvis man derimot har fått diagnosen IRS er det noen retningslinjer man bør følge. Først bør man be legen sin om henvisning til en ernæringsfysiolog for grundigere innføring i kostholdet ved denne tilstanden. Ved IRS følger det ofte med andre tilstander or risikoer også. Man er i fare for å utvikle diabetes, høyt blodtrykk, og dyslipidemi (høyt nivå av fett i blodet). Overvekt kan, men trenger ikke være, til stedet.

Det er flere faktorer som påvirker graden av IRS. Overvekt er oftere årsaken enn resultatet av IRS. IRS forbedrer seg derfor mye ved vektnedgang. Lite mosjon er en annen faktor som vil forverre IRS, og det er derfor anbefalt regelmessig fysisk aktivitet. Mengden av kalorier vil også påvirke IRS, og man bør unngå å spise mer enn kroppen trenger daglig.

En kostplan som bygger på prinsippene med glycemisk index er gjerne anbefalt for IRS. Glycemisk index (GI) måler den effekten like mengder av forskjellige karbohydrater har på blodsukkeret. Hvitt brød brukes ofte som en referanse matvare i GI tabeller. Det kan bli feil bare å se på enkelte matvarers GI, da et måltids totale GI påvirkes av flere faktorer. Disse inkluderer typen av kostfiber, grad av raffinering, mengden fett og evt protein i måltidet, og typen sukker. Løselig kostfiber som man finner i bl.a belgfrukter, havre, og bygg forårsaker en lavere GI enn uløselig fiber. Jo mer raffinert en matvare er jo høyere GI vil den matvaren vanligvis ha. En appelsin er f.eks bedre enn appelsinjuice, grovt mel er bedre enn hvitt mel, osv. Et høyere innhold av fett vil senke GI’en av et måltid. Det anbefales derfor gjerne at mennesker med IRS øker prosenten av fett. I stedet for 30% eller mindre, kan fettprosenten være mellom 30 og 35. Det er her viktig å velge riktig type fett for ikke å øke faren for hjerte- og karsykdommer. Enumettet og flerumettet fett er gode valg av fett. Disse får du gjennom f.eks. olivenolje, rapsolje, peanøtter og andre nøtter, solsikkeolje, maisolje, og fet fisk. Samtidig er det viktig at man ikke øker dagens totale kalori-inntak. Dette vil si at man øker fett-inntaket litt og senker karbohydrat-inntaket noe. Det kan være lurt å alltid sørge for å ha en proteinkilde til hvert måltid også, da proteiner ikke øker blodsukkeret til samme grad som karbohydrater. Proteiner vil derimot øke insulin-utskillelsen til nesten samme grad som karbohydrater. Når det gjelder typen av sukker, vil fruktose sørge for en lavere GI enn f.eks glucose. Fruktose får man bl.a fra frukt og honning. Glucose får man mer av i f.eks vanlig sukker og hvitt mel.

For å unngå å måtte slå opp i en GI tabell for hver matvare man vil spise, kan man passe på å velge mat med mye fiber (f.eks bønner, grønnsaker, fersk frukt, helkornprodukter som havregryn, basmati ris og bygg). En grei regel er å velge matvarer så nær slik de vokser som mulig, og på den måten unngå mye raffinerte kornprodukter som hvitt mel og sukker. Det er også viktig å alltid kombinere karbohydrat-rik mat med fett og proteiner til hvert måltid dersom man har IRS. Et mellom-måltid bør f.eks ikke bare bestå av karbohydrat-rik mat, men kombinert med fett og proteiner. F.eks, et eple og noen nøtter er et flott mellom-måltid. Til middag kan man f.eks bytte ut halvparten av risen eller pastaen med belgfrukter, (fet) fisk, fjærkre etc. Man kan gjerne være litt mer raus med olivenolja i matlagingen, og heller sløyfe noen få av de daglige brødskivene.

Men som sagt over, det er mer enn mat som spiller inn på IRS. Regelmessig fysisk aktivitet vil både redusere resistensen samt hjelpe med vekttap, hvis det er behov for det. Et slikt vil videre senke resistensen.

Insulin resistens kan man få sjekket hos legen.

Vennlig hilsen

Hei er veldig enig med at det kostholdet du sier at IRS insulin resistens, men skjønner ikke hvorfor andre ikke kan benytte seg av den kostdietten som er tilrette lagt de som har IRS. Den er da ikke usunn for andre er den vel?

Det norske ærneringseksperter sier at vi skal ha så mye karbohydrater som helt opp til 60- 70% av kosten skjønner jeg ikke.

Sundt fett som omega 2,6,9 og proteiner er jo VELDIG viktig for oppbygging av celler i kroppen er det ikke sant? Når en da bare har ca 15% proteiner i kosten er det ikke nok til å oppbygge cellene igjen.

Særlig ikke hvis enn trener mye eller er mye i aktivitet så må man ha mer en 15% proteiner og kutte ned på proteinene og spise mer sunt fett som du sier som olivenolje,linseolje,solsikkeolje og omega 3,6 og 9.

Så hvorfor sier norske ærneringseksperter at vi skal spise så mye karbohydrater som poteter,pasta og brød osv.

Håper du svarer på innlegget mitt Ernæringsfysiolog Monica F Dahlseide.

Selv om du kanskje ikke vanligvis ikke gjør det. (";)

Det er et viktig å frusterende spørrsmål som nok mange andre enn meg lurer på og veldig forvirrende med hva som leger som DR.Barry Sears.