Familiebindinger

[raskern]

Jeg har i ett års tid vært sammen med en jente, og vi har hatt det kjempefint sammen. Hun er 30 år. Vi har i lengre tid snakket om å flytte sammen i høst, og har gledet oss til det. Nå nærmer tiden seg og jeg merker at hun reserverer seg og syns dette er vanskelig.

Hun har hele tiden vært åpen på at hun har et spesielt forhold til sine foreldre, sterke bindinger. Hun har hele tiden en følelse av at hun må besøke dem, og ta vare på dem. Dette går ut over hennes humør og samværet vårt. Hun sliter med mye dårlig samvittighet over at hun bruker for lite tid sammen med dem. Hennes historie har vært at de har styrt det meste av det hun har gjort, dette gjelder skolegang, jobb, kjærester osv. Det må kanskje nevnes at jeg i løpet av det året som har gått ikke har hilst ordentlig på hennes foreldre. Jeg har et inntrykk av at de ikke liker meg, uten at de vet hvem jeg er.

Hun har hele tiden fortalt om episoder som har vært opp gjennom oppveksten, og ting de har sagt til henne. I den siste tiden har hun blitt stille og har dårlig samvittighet overfor meg for alt hun har fortalt. Dette sliter veldig på forholdet vårt nå. Hun sier at hun vil forsøke å få hjelp og ta kontakt med familivernkontoret. Er det andre som har liknende opplevelser og erfaringer å dele med oss.

[Gjest Kristine]

Det er viktig å gjøre noe med dette og få hjelp av en psykolog. Det blir ikke bedre med årene for din kjæreste.

Hun høres ut som hun trenger å løsrive seg fra foreldrene og begynne sitt eget liv på egne premisser.

Jeg har selv dratt med meg problemer ift. mine foreldre til dags dato. Jeg er 50 år.

Hun kan også gå til en psykiatrisk poliklinikk å få hjelp. Der får hun henvisning fra fastlegen sin.

Forøvrig start med et besøk på et familierådgivningskontor, så kan dere se selv om hun trenger med oppfølging alene i individualterapi.