Hva gjør jeg nå?????

[Susi18]

Håper det er noen her inne som ken gi meg noen råfd, er sikkert ikke alene om og ha vært i denne situasjonen.Helt siden jeg var liten (pga overgrepene) har jeg følt meg usikker på det motsatte kjønn. tenker at de bare er ute etter og såre og tråkke på meg. Så jeg har da i alle diise årene vært flink til å sperre følelsene ute (hvis man kan si det) når jeg har merket at et gutt er interessert i mer enn et vennskap, men nå har jeg blitt kjent med en gutt som gjør det umulig å sperre følelsene ute. Er livredd, hva hvis jeg sårer han? Hva hvis jeg løper? Vennene mine råder meg til å være åpen om historien min sånn at han kanskje vil forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, hvis han tar på meg, sier no spessielt eller noe sånt? Men spørsmåler er om jeg greier å fortelle? En kjempe god vennine av meg har sagt at hun godt kan gjøre det for meg (hun kjenner oxo han) Blir det for dumt? Vil virkelig prøve å se frykten i øynene og innlede et forhold. Kan ike fortsette å løpe hele livet mitt!!!!!!!

Dette ble kansje et veldig rotete innlegg, men håper noen kan ta seg tid til å sette deg ned og rable ned noen ord til meg.

*koooZ* fra lille forvirrede Susi (

[fudge]

Hei Susi!

Jeg syns du har kloke venner når de sier at du bør være åpen om historien din til en mulig partner. Jeg har selv vært i et langvarig forhold tidligere hvor han ikke visste noen ting om min historie, og det er absolutt ikke noe å anbefale. Nå derimot vet min samboer om ting, og det er en lettelse, selvom det også noen ganger er vanskelig. Men når det er vanskelig er vi to om å få det bedre, og det er verdt det.

Men...

Jeg tror det er veldig viktig at DU er den som snakker med han - både for din egen skyld og for hans skyld.

Det er et veldig vanskelig, men også veldig _viktig_ skritt for deg å ta, derfor er det DU som bør gjøre det, ingen andre. Jeg tror det er viktig at du gjør noe konkret selv.

Du kan jo likevel ikke unngå å snakke med han om det etter at han har fått vite, ikke sant? Og han har da også helt sikkert mange tanker han trenger å dele med deg.

Syns du skal prøve å snakke med han selv jeg, for jeg tror det er et veldig viktig skritt for deg.

Lykke til, Susi!

*klem*

[huufsa]

Hei, Susi..

Jeg vil bare si at jeg er helt enig med fudge her, snakk med han om dette selv.

Finn en anledning, og ta det gjerne i 'små porsoner'... for din egen del. For det er klart at dette er vanskelig.

Når du først har klart å fortelle hva det dreier seg om, blir det lettere etter hvert.

Ønsker deg lykke til, Susi!

**go'klem fra meg**

[Gjest victoria80]

Hei, Susi..

Jeg vil bare si at jeg er helt enig med fudge her, snakk med han om dette selv.

Finn en anledning, og ta det gjerne i 'små porsoner'... for din egen del. For det er klart at dette er vanskelig.

Når du først har klart å fortelle hva det dreier seg om, blir det lettere etter hvert.

Ønsker deg lykke til, Susi!

**go'klem fra meg**

Jeg anbefaler deg å ta det opp med ham og jeg synes at vennene dine har et viktig poeng der.Hvis du forteller ham det,så skjønner han nok hvorfor du reagerer slik du gjør.Skjønner også at det kan være vanskelig å få satt ord på dette,men jeg vet at du kommer til å klare det bra og ønsker deg lykke til med å fortelle ham om dette som har skjedd.

Sender deg litt styrke og mot

Koz fra Victoria