hjelp....angst for å lese høyt........

[anonym11365380364]

hei....er en jente på 17 år, har angst for å lese høyt i klassen og lese høyt for andre...hva skal jeg gjøre? det er veldig slitsomt...det krever veldig mye av meg å lese høyt, men jeg klarer det.....er det noe som hjelper?? fint om noen vet noe som kan hjelpe...tanke felt terapi??

[Gjest Seline]

Jeg hadde det akkurat som deg opp igjennom hele skoletiden. Søkte aldri hjelp for det, dessverre, det skulle jeg ønske idag. Våget heller aldri å snakke høyt i klassen heller, det begynte nok der, og så kom det med lesingen etterhvert.

Du kan kanskje få hjelp av såkalte ta-ordet-kurs. Hvis ikke problemet ligger der (du tør å ta ordet ellers, men tør bare ikke å lese) så ville jeg ha snakket med lærerne dine, og så søkt hjelp hos skolepsykologen.

Det er et ganske vanlig problem, men man føler seg veldig alene om det. Skjønner deg godt! Slitsomt når alle ens krefter skal gå med til å lese et avsnitt høyt i klassen, og kanskje man ikke greier å konsentrere seg noe mer resten av den dagen....

[anonym11365380364]

Jeg hadde det akkurat som deg opp igjennom hele skoletiden. Søkte aldri hjelp for det, dessverre, det skulle jeg ønske idag. Våget heller aldri å snakke høyt i klassen heller, det begynte nok der, og så kom det med lesingen etterhvert.

Du kan kanskje få hjelp av såkalte ta-ordet-kurs. Hvis ikke problemet ligger der (du tør å ta ordet ellers, men tør bare ikke å lese) så ville jeg ha snakket med lærerne dine, og så søkt hjelp hos skolepsykologen.

Det er et ganske vanlig problem, men man føler seg veldig alene om det. Skjønner deg godt! Slitsomt når alle ens krefter skal gå med til å lese et avsnitt høyt i klassen, og kanskje man ikke greier å konsentrere seg noe mer resten av den dagen....

takk for svar...føler emg veldig igjen i det du skrev, har vært hos psykolog, ptp...men syntes ikke det hjalp....har slitet med det i et par år nå...blir nervøs osv, kan høre det på stemmen ,veldig slitomt...

[Gjest tårnfrid]

Har det slik jeg også.

Kanskje psykologen din kan hjelpe deg med å finne en liten terapigruppe? Er ikke så skummelt å prate når de andre har det på samme måten.

Når du føler deg mer sikker kan du jo begynne å rekke opp handa i timene. Du trenger jo ikke å si så mye i starten (hvis du snakker med lærerene og forteller om problemet lar de sikkert være å stille spørsmål til deg som krever lange svar) Når du skal si noe så ta et dypt pust først, da blir ikke stemmen så anstrengt. Si til deg selv at du klarer dette og at ting aldri er så ille som man tror på forhånd!

[Gjest Seline]

takk for svar...føler emg veldig igjen i det du skrev, har vært hos psykolog, ptp...men syntes ikke det hjalp....har slitet med det i et par år nå...blir nervøs osv, kan høre det på stemmen ,veldig slitomt...

Jepp, akkurat sånn det var med meg og.

Hvis det er noen trøst, så har jeg vokst det fra meg (er 27), og kan ta ordet helt fint i de fleste sammenhenger. Kan fortsatt kjenne skrekken komme, men jeg takler det på en annen måte. Jeg har kontrollen over det.

Hvis det ikke hjalp med psykolog, så tror jeg det kunne vært en god idé å snakke med lærerne dine om det. Hvis du ikke vil ta opp kampen nå, mener jeg. Å kaste seg ut i det er kanskje det beste, men er man ikke klar for å gjøre det så går det jo ikke. Da må man ta tiden til hjelp. Den hjalp meg!

[anonym11365380364]

Har det slik jeg også.

Kanskje psykologen din kan hjelpe deg med å finne en liten terapigruppe? Er ikke så skummelt å prate når de andre har det på samme måten.

Når du føler deg mer sikker kan du jo begynne å rekke opp handa i timene. Du trenger jo ikke å si så mye i starten (hvis du snakker med lærerene og forteller om problemet lar de sikkert være å stille spørsmål til deg som krever lange svar) Når du skal si noe så ta et dypt pust først, da blir ikke stemmen så anstrengt. Si til deg selv at du klarer dette og at ting aldri er så ille som man tror på forhånd!

tusen takk for flere svar...setter pris på det...! vil ikke ta det opp med klassestyrern, han er så rar....surrete...har lest om tante felt terapi (elelr hva det het) det hjelper jo mot mye....orker ike å ha det sånn et år til...ble litt mobbet på ungdomsskolen for det, men det går bedre på vgs. det er så slitomt å grue seg til å ha foredrag og lese høyt...klarer ikke å konsentrere meg om det...

[Gjest Lis@bet]

Hei! Dette kunne vært skrevet av meg..! Har hatt det nøyaktig på samme måte, men det forsvant med årene. (er nå 24). Ingen trøst for deg at det forsvinner etterhvert, da.. men min erfaring er at man ikke blir nervøs for nettopp det å lese høyt, men derimot blir man nervøs for at det skal høres at man er nervøs.. Man blir "nervøs for å bli nervøs", skjønner du? :-)

Har ikke egentlig noen gode råd å gi deg, men noen ganger hjelper det å tenke etter _hva_ man egentlig er nervøs for, og hva som er det verste som kan skje.

Det hjelper også å fortelle folk rundt seg at dette er et problem - du ufarliggjør det liksom når folk vet om problemet ditt. Ønsker deg lykke til!!!

[anonym11365380364]

Hei! Dette kunne vært skrevet av meg..! Har hatt det nøyaktig på samme måte, men det forsvant med årene. (er nå 24). Ingen trøst for deg at det forsvinner etterhvert, da.. men min erfaring er at man ikke blir nervøs for nettopp det å lese høyt, men derimot blir man nervøs for at det skal høres at man er nervøs.. Man blir "nervøs for å bli nervøs", skjønner du? :-)

Har ikke egentlig noen gode råd å gi deg, men noen ganger hjelper det å tenke etter _hva_ man egentlig er nervøs for, og hva som er det verste som kan skje.

Det hjelper også å fortelle folk rundt seg at dette er et problem - du ufarliggjør det liksom når folk vet om problemet ditt. Ønsker deg lykke til!!!

takk for svar...får håpe at det går over snart...orker ikke 2 år til med det. men der går heldigvis mye bedre å lese høyt på vgs enn ungdoms skolen, føler meg kansje litt tryggere....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette virker å være i grenselandet til det vi kaller sosial fobi.

Det beste du kan gjøre er å fortsette å lese. Du beskriver at det allerede går lettere enn tidligere. Grier du å mestre det i stedet for å be om fritak, har du lagt et godt grunnlag for fremtiden din.

Du vil sikkert kunne få hjelp ved å søke kognitiv terapi hos en behandler.

[anonym11365380364]

Dette virker å være i grenselandet til det vi kaller sosial fobi.

Det beste du kan gjøre er å fortsette å lese. Du beskriver at det allerede går lettere enn tidligere. Grier du å mestre det i stedet for å be om fritak, har du lagt et godt grunnlag for fremtiden din.

Du vil sikkert kunne få hjelp ved å søke kognitiv terapi hos en behandler.

fant noe på nettet on kognitiv terapi, følte meg veldig igjen i det. skal kansje ta meg en tur til ptp i morgen...får se...sosial forbi? jeg er egentlig veldig sosial, liker å være sammen med folk, men føler at de ser ned på meg...men det gjør de jo sikkert ikke....men jeg tror så mye rart....slitomt!

[lina1365380363]

Hei på deg!

Du klarer det, jo. Det er det som teller.Jo mer du klarer det, jo mer forsvinner angsten tror jeg.

tvi,tvi.