Jeg er så trett og lei.

[Gjest selungen]

Enda en natt våken, vrir meg og får ganske enkelt ikke sove. Og hvis jeg sovner, sover jeg kan hende bare en time.

En time fylt av mareritt, minner ov at jeg blir voldtatt, og ødelagt.

Måtte sette på lyset da jeg plutselig fikk følelsen av å være innesperret på nytt i skapet.

Min kjære sov ved siden av, men jeg klarte ikke å vekke han.

Nå er jeg bare sliten og redd og grusomt trett. Vår lille sønn krever oppmerksomhet.

Men jeg klarer bare ikke å hjelpe han. Orker ikke, men jeg må jo det.

Hvorfor er det sånn at de ordene min overgriper sa, stemmer: " du kommer aldri til å få fred fra meg".

Jeg anmeldte jo saken og den bla avgjort, fikk erstatning, og egentlig så vet jeg jo at farfar ikke er død, men minner sier noe annet, og de synene jeg har gjør et også.

Nei alt i alt vil jeg helst bare slippe , men jeg vil jo ikke at han skal få vokse opp uten meg, den lille poden min. Men jeg har en grense jeg også.

Tenker jo på om døden er best, da slipper jo han en syk mor i oppveksten sin, nei jeg vet ingenting jeg.

Dette var bare noen tanker på morgenen.

[huufsa]

sender det jeg kan av styrke, selungen...

håper natten som kommer blir bedre...

*klem*

[ichtis]

Hei lille selunge,

jeg leste nettopp settningene dine...Håper at du vet at en selunge er liten, søt, avhengig av hjelp og av og til i fare (alltid når disse folkene jager på den p.g.a. pelsen...)Vanligvis er han ikke alleine...Jeg likte å lese hvordan du skrev...og du er ikke den eneste som opplever livet sitt slik, ikke i forhold til søvn, ikke i forhold til barna, ikke i forhold til tanker om suicid. Men er det et svar? Noen har sagt en gang at hvis du kommer ut for et steinras og blir skadet, så er det normal å være skadet.Det hadde vært unormalt å stå fram uskadet. Alt du opplever er normale reaksjoner, gi deg lov å føle disse. Også når jeg ikke kjenner deg ønsker jeg å si: DON`T GIVE UP! Ditt liv betyr noe, ikke la andre få lov å ødelegge det. Klem: meg