ordene er frosset fast

[vanilje]

var hos den snille legen min i dag.. har ikke hatt time hos ham på to mnd og det var så masse jeg ville si til han... men jeg satt bare der, helt apatisk og kjempetrist... klarte bare si ett eller annet enstavelsesord...

sånn var det i hvert fall han så meg utenfra, for inni meg var det så mye jeg ville si... jeg ville at han skulle forstå hvor vanskelig jeg har hatt det i sommer, at jeg trenger hjelp...men jeg klarte ikke si noe, ordene var frosset fast... jeg kjente at tårene begynte å renne, at jeg hadde lyst å skrike høyt, men det kom ingen lyd...

det er så mye jeg skulle ha sagt, det er så mange ord som sitter fast... men jeg klarer ikke... jeg vil så gjerne at folk skal forstå, at folk skal se, men jeg gjemmer meg...

inni min egen smerte, der sitter jeg og knuger, knuger på ordene og håper at noen en gang finner veien inn til meg...

er det noen som ser?

er det noen som hører mine tause skrik?

jeg er her...

[forbrenner]

jeg ser,jeg hører...iallefall det du har skrevet her..

vet hvordan det er når ordene er der,men de kommer ikke ut..noen ganger klarer jeg ikke si dem,noen ganger vil jeg heller ikke si dem..

*forsiktig klem*

mvh

(Ano)

[DIXI]

Kjære Vanilje!

Kan du ikke prøve å skrive ned litt om hvordan du har det da, og gi til legen din? Tror det er veldig viktig at du formidler hvor vanskelig du har det, slik at legen har bedre forutsetning for å hjelpe deg best mulig.

Kjenner igjen det med at ordene sitter fast, og at man ønsker at den andre skal spørre om akkurat DET. Men det skjer jo bare ikke! Vi må være modige, tørre å betro oss, for å få den hjelpen vi trenger.

Håper du finner krefter til å snakke med legen din!

Varm nattaklem fra Grete :-)

[thinkerbell]

jeg ser deg lille venn.. jeg ser at du har det vondt..

Forsøk å skriv noen ord til legen din... slik grete sier. Kanskje du kan gi h*n innlegget du skrev her...

Kjære lille venn.. jeg tenker på deg...

*dekker vanilla med varme klemmer*

[Gjest selungen]

mange ganger blir det sånn at enkelte ting, og setninger ikke vil ut. Jeg vet at dette kanskje høres dumt ut, men jeg har hadde det sånn selv, sist jeg var hos psyk. min jeg og.

Det er så mye man vil si, men det kommer ingenting ut.

Jeg satte meg ned å skrev et brev til han der jeg sa det jeg ville si også skla det sendes eller leveres i dag.

Så neste gang jeg har time vet vi begge hvor plattformen ligger.

Dette var kanskje en dum måte å si ting på, men jeg gjør så godt jeg kan.

*Klem*

[Apostrof]

Legen din forstår nok at du har det vanskelig og at ordene sitter langt inne.

Å skrive ned sine tanker å følelser er slett ikke dumt. Tankene kommer av seg selv når du minst aner det, men det er vanskelig å skulle oppsummere disse tankene for å fortelle det til legen på en lege time. Timene er jo så korte!

Jeg pleide (hvor absurd det enn høres) å ordne meg en trygg krok. Stearinlys, te, duftlampe med lavendelolje og avslappende musikk i bakgrunnen. Så tok jeg fram den "svarte" boka mi hvor jeg skrev ned alt av tanker å følelser som jeg slet med. Der hvor jeg ikke fant ord brukte jeg tegninger og bilder.

Håper du finner din måte å klare å utrykke deg på, men du skal vite at vi hører dine skrik selv om de er stumme.

Varme tanker til deg vanilje!

[vanilje]

Kjære Vanilje!

Kan du ikke prøve å skrive ned litt om hvordan du har det da, og gi til legen din? Tror det er veldig viktig at du formidler hvor vanskelig du har det, slik at legen har bedre forutsetning for å hjelpe deg best mulig.

Kjenner igjen det med at ordene sitter fast, og at man ønsker at den andre skal spørre om akkurat DET. Men det skjer jo bare ikke! Vi må være modige, tørre å betro oss, for å få den hjelpen vi trenger.

Håper du finner krefter til å snakke med legen din!

Varm nattaklem fra Grete :-)

takk for svar, det er godt å vite at det er noen der ute som forstår...

jeg er vanligvis veldig flink til å skrive, skriver mye og ofte og tar det med til terapitimene. gjør det samme med maleriene mine...

men når det gjelder dette med overgrep, så klarer jeg nesten ikke skrive noe heller... det er akkurat som om det er en stor, svart byll som jeg ikke får hull på... jeg mangler ordene rett og slett...

alt virker så meningsløst, at jeg ikke skjønner hvorfor jeg skal pine meg selv til å si ting når motparten ikke kan gjøre noe for å dempe smerten... samtidig så vet jeg at det ikke er noen annen vei ut... jeg må snakke om disse tingene, det er bare det at jeg ikke klarer...

men jeg lover, jeg skal prøve å skrive litt nå, prøve å få hull på byllen... er bare redd for all gørra som vil bli synlig...

[frosken]

Hei Vanilje!

Jeg tror han ser deg - og at han forstår smerten din bedre enn du tror... Og så tror jeg det at mye av bedringen din de senere årene kommer av at både du og behandlerne dine tåler og aksepterer smerten bedre...

Ordene kommer nok tilbake igjen når terapien har vært stabil en periode.

[Gjest victoria80]

Vil bare si at jeg ser deg og hører deg.Skjønner deg godt hvordan du har det,for jeg har omtrent på den samme måten som deg.Jeg har også ofte lyst til å skrike,men jeg gjør det heller ikke.

Håper bare at det går bedre med deg etter hvert.Skal sende deg noen varme tanker.

Koz fra Victoria

[Gjest Bea32]

Legen din forstår nok at du har det vanskelig og at ordene sitter langt inne.

Å skrive ned sine tanker å følelser er slett ikke dumt. Tankene kommer av seg selv når du minst aner det, men det er vanskelig å skulle oppsummere disse tankene for å fortelle det til legen på en lege time. Timene er jo så korte!

Jeg pleide (hvor absurd det enn høres) å ordne meg en trygg krok. Stearinlys, te, duftlampe med lavendelolje og avslappende musikk i bakgrunnen. Så tok jeg fram den "svarte" boka mi hvor jeg skrev ned alt av tanker å følelser som jeg slet med. Der hvor jeg ikke fant ord brukte jeg tegninger og bilder.

Håper du finner din måte å klare å utrykke deg på, men du skal vite at vi hører dine skrik selv om de er stumme.

Varme tanker til deg vanilje!

apostrof... dette med kroken og boka kjenner jeg igjen.... min krok var badet med avslått lys låst dør... stearinlys røyk, te og boka....... fikk da ut noe...

bea

[Apostrof]

apostrof... dette med kroken og boka kjenner jeg igjen.... min krok var badet med avslått lys låst dør... stearinlys røyk, te og boka....... fikk da ut noe...

bea

Den stunden gjorde iallefall veldig godt for meg, når jeg tenker på det i ettertid. Eneste tiden på døgnet hvor jeg kunne tillate meg og være meg.