Føler meg "annerledes"

[Gjest Innesperret]

Som barn opplevede jeg mye vondt, og tiden har etterhvert formet meg til den jeg har blitt. Er nok kjent for å være svært stille og rolig, fester aldri og er sjelden sammen med venner.

Jeg arbeider i et yrke hvor jeg hele tiden må oppsøke mennesker, og dette er forsåvidt noe jeg trives med, men når det gjelder min fritid er jeg alltid alene, og trives best med det.

Nå begynner ting å føles vanskelige igjen. Hver gang jeg er blant mennesker får jeg følelsen av at de ser rart på meg og kommenterer inne iseg hvor dum og idiotisk jeg er/ser ut. Jeg kan faktisk se at de tenker det. Hvorfor har jeg hele tiden følelsen av at jeg ikke passer inn noen steder? Hvorfor er jeg skapt så utrolig annerledes enn alle andre?

Dette er vel egentlig også grunnen til at jeg alltid holder meg hjemme. Tør egentlig ikke å gå i butikken heller pga følelsen av å bli "iaktatt" hele tiden. Dette begynner å bli så utrolig vanskelig.

Dette går opp og ned i perioder, og i de periodene det føles ille begynner jeg nesten å gråte (selv om jeg da står blant fremmede folk) Hittill har jeg klart å holde tilbake tårene, men det blir hele tiden vanskeligere og vanskeligere.

Jeg hater meg selv for å ikke være normal, og jeg hater meg selv for å være stygg og utiltrekkende. Hvorfor har jeg blitt slik??

[Gjest ikke undertegnet]

Det er helt sikkert bare noe du selv føler. De fleste er såpass opptatt av seg selv at de ikke tenker at det er noe spesielt med deg.

Synes du skal få snakket med en psykiater om problemet ditt.

[Utafor]

Heisann, kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Har det selv slik at når det er i forbindelse med jobb har jeg ikke problemer med å være i kontakt med andre mennesker, men når det plutselig dreier seg om kontakt på egne vegner så klarer jeg ikke.. føler meg dum og mislykket og at andre ser rart på meg. Dette fører naturlig nok til isolasjon. Oppsøkte for litt over ett år siden psykolog, og det har hjulpet meg mye. Under tett oppfølging dempet den sosiale angsten seg, men nå er den i ferd med å komme tilbake. Jeg trives i likhet med deg godt i eget selskap, men jeg er ensom.. mangler sosialt nettverk og blir iblant sprø av uro. Nå vet jeg ikke hvordan du ser på proffesjonell hjelp, men jeg vil anbefale deg det. Ønsker deg uansett lykke til, og håper du finner en løsning du trives med!

Mvh

[labine]

Jeg er/har vært i samme situasjon som deg. For et par år siden oppsøkte jeg psykolog (etter press fra mannen min, syntes ikke selv at jeg hadde grunn til å gå dit, men ser nå at mannen min hadde rett). Det hjalp meg veldig, men begynner å merke nå at jeg begynner å få litt problemer igjen med å føle at andre faktisk kan like meg også, så jeg er på vei til å prøve å finne en psykolog igjen (har flyttet siden sist).

Men for å få kontakt med folk har jeg faktisk brukt internett en del - har funnet folk igjennom nettet som har samme interesser som meg. Noen har jeg mest kontakt med via internett - de bor langt unna, og noen mest i real life...Jeg er nemlig veldig pysete å ta kontakt med fremmede når det ikke er jobbrelatert...

[Gjest victoria80]

Huff,det var trist å høre.Det var akkurat som å lese om meg.Jeg er også en stille og rolig person som har ofte følelse av at folk iaktar meg.

Kanskje du kan oppsøke hjelp for dette problemet.Skjønner at det er vanskelig å slite med akkurat dette.Vil bare si at jeg forstår deg om hvordan du har det..

Håper inderlig at du vil få det bedre snart.Det kan ikke være lett å ha det sånn.Vil også sende deg styrke og mot til å oppsøke hjelp, og si at dette kommer til å gå bra.

Lykke til med å oppsøke hjelp!

Koz fra Victoria