Bør man advare andre mot psykopater?Nhd?

[Gjest ex]

Jeg er en ung kvinne som, for ikke så lenge siden, kom meg ut av et forhold med en mann med sterke psykopatiske trekk. Han er voldelig og ond. Men ikke i første omgang, selvsagt.

Nå har han entret et miljø der jeg vet han lett kan få innpass. En kristen skole.

Og jeg reagerer med et raseri uten like over hva den gutten finner på, men også med en frykt for hva som venter et eller annet offer på den skolen.

Lysten til å advare dem brenner. Men jeg vet samtidig at det kan være farlig for meg.

Kunne evt ha sendt en anonym mail, men hvor troverdig er det?

På den andre siden kjenner jeg for å gå videre, la ham seile sin egen sjø. Jeg kan uansett ikke redde noen fra hans klør år etter år...

Hva ville du gjort?

[Gjest Aina E]

Jeg advarte min min ex' nye samboer mot han...

Hun lo av meg, men kom gråtende tilbake med blåmerker noen uker etterpå.

I dag er vi "venner" (Jeg og henne), men jeg tenker fortsatt på alle de livene han kommer til å ødelegge.

Jeg har kommet så langt at det heldigvis ikke er mitt problem lenger. Han får seile sin egen sjø.

[Gjest ex]

Jeg advarte min min ex' nye samboer mot han...

Hun lo av meg, men kom gråtende tilbake med blåmerker noen uker etterpå.

I dag er vi "venner" (Jeg og henne), men jeg tenker fortsatt på alle de livene han kommer til å ødelegge.

Jeg har kommet så langt at det heldigvis ikke er mitt problem lenger. Han får seile sin egen sjø.

Ja, du har definitivt kommet lenger enn meg. Men kanskje er det en naturlig reaksjon, sånn i starten, å ville forhindre at andre kommer i samme situajson som vi har vært i?

Kanskje må jeg gjennom den biten å advare en eller annen gang, for så å slippe taket fullt og helt. Da har jeg iallefall gjort det jeg kunne, men kan samtidig ikke fortsette i det sporet.

Hm, så bra at du advarte henne. hun er deg nok evig takknemlig den dag i dag, men som du sier:Hun lo med det første, noe som jo er en typisk forsvarsreaksjon.

Og kanskje hadde hun da heller ikke sett hans sanne jeg - enda. For i begynnelsen kan de jo smelte ethvert hjerte...

Jeg får tenke på dette. Jeg vil som deg, komme til at jeg lar ham seile sin egen sjø.Og , stygt å si det, men jeg håper han forliser en vakker dag ;-)

[Gjest ikke undertegnet]

Av erfaring så vet jeg at det er vanskelig å få folk til å tro på deg. Vedkommende er jo så sjarmerende ute blant andre.

Jeg ble sett på som ei sur kjerring i mange år jeg. Er så irriterende!

Leste ikke hele innlegget dit, men er du kvitt fyren, så gled deg og la vær å tenke mer på han. Du kan heller si det som det er hvis du får direkte spørsmål.

[SierDuDet]

En jeg kjenner var sammen med en psykopat.

Han slo aldri, men han drev skikkelig psykisk terror på henne, og til slutt orket hun ikke mer og gikk. Da plaget han henne selvsagt i lang tid, helt til han fikk seg ny dame.

Denne jenta kjenner jeg godt, og hun ble advart på det sterkeste av sin nåværende types eks.

Hun hørte selvsagt ikke på det, og et forhold med meget store problemer pågikk i noen år. Psykisk terror hele veien, og de gangene hun prøvde å gå fra han så var det drapstrussler og det var faen ikke måte på. Mot hun her var han også veldig hardhendt, dog han slo aldri så vidt jeg vet.

Nå er det slutt, men han er så sjarmerende og hyggelig, denne fyren, at de har begynt å henge litt sammen igjen, på det vennskapelige planet, og den respektive jenta kan vel knapt sies å være blant verdens smarteste, så det er vel bare et tidsspørsmål før hun igjen er fanget i denne åpenbare psykopatens garn.

Du bør advare, men har hun under gjennomsnittelig IQ så vil hun selvsagt ikke tro på deg.

Men da har i hvertfall du gjort ditt og du har ikke noe å ha dårlig samvittighet for den dagen hun ligger 7 fot under.

[Gjest ex]

En jeg kjenner var sammen med en psykopat.

Han slo aldri, men han drev skikkelig psykisk terror på henne, og til slutt orket hun ikke mer og gikk. Da plaget han henne selvsagt i lang tid, helt til han fikk seg ny dame.

Denne jenta kjenner jeg godt, og hun ble advart på det sterkeste av sin nåværende types eks.

Hun hørte selvsagt ikke på det, og et forhold med meget store problemer pågikk i noen år. Psykisk terror hele veien, og de gangene hun prøvde å gå fra han så var det drapstrussler og det var faen ikke måte på. Mot hun her var han også veldig hardhendt, dog han slo aldri så vidt jeg vet.

Nå er det slutt, men han er så sjarmerende og hyggelig, denne fyren, at de har begynt å henge litt sammen igjen, på det vennskapelige planet, og den respektive jenta kan vel knapt sies å være blant verdens smarteste, så det er vel bare et tidsspørsmål før hun igjen er fanget i denne åpenbare psykopatens garn.

Du bør advare, men har hun under gjennomsnittelig IQ så vil hun selvsagt ikke tro på deg.

Men da har i hvertfall du gjort ditt og du har ikke noe å ha dårlig samvittighet for den dagen hun ligger 7 fot under.

Takk for at du fortalte det der. Ikke bare er det viktig at det blir mer og mer fokus på at slike menn (og kvinner faktisk) finnes, men også det å lytte til andres råd kan være en nyttig greie å ta med seg.

Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver om dette forholdet. Og jeg er gla du forstår hvor vanvittig hardt det er å bli utsatt for så sterk psykisk terror.

Jeg har selv opplevd både den psykiske og fysiske terroren, og faktisk så må jeg si at jeg enda syns den psykiske biten av det hele var verre enn å bli slått.

Hvorfor? Fordi kroppen kan glemme, sårene leges, og blåmerkene forsvinner. Men hodet glemmer ikke, alle onde ord blir man ikke kvitt...De graver seg dypere og dypere inn i sinnet, og lager spor.

Som du sier, så er det noe med å advare, kanskje bare for å ha gjort det. MEN nå dreier ikke dette seg om å advare hans nye kjæreste, da, for jeg tror fremdeles han er singel (utrolig nok). Det dreier seg om hvorvidt jeg skal informere ledelsen på skolen han går på, eller ei....Og det er en liten skole, og et miljø der han garantert vil få innpass...

Jaja, takker for din respons! :-)