senvirkninger overgrep

[erik1365380372]

Hei, jeg er mamma til en gutt som idag er 14 år. Han ble utsatt for overgrep da han gikk i 1.klasse, dette er forholdsvis grove overgrep fra mannlig lærer.

Jeg fikk ordnet faghjelp, og i en tid så det ut som om alt skulle gå rimelig greit.

I den senere tid, etter at han nå er nådd puberteten, ser det ut som om tungsinnet har lagt seg over han igjen. Dette bekymrer meg veldig, med tanke på at leker med tanken på å ta sitt eget liv etc. Selvfølelsen hans er også helt på bånn, og han isolerer seg sosialt sett.

Jeg har derfor nå igjen tatt kontakt med hjelpeapparatet, som nå setter igang med terapi for tvangstanker etc som han sliter med.

Føler meg ganske utilstrekkelig som mor, og vil gjerne ha råd om hvordan jeg best mulig kan forholde meg til dette.

Han er ellers en veldig kjekk gutt, og det sliter meg istykker innvendig når jeg ser hvor vondt han har det.

Håper på svar!!

[Devania]

Hei!

Jeg vet ikke om dere har noe sånt tilbud der du bor, men her i byen finnes det egne samtalegrupper for mødre til incest/overgrepsutsatte barn. Kanskje det kan hjelpe deg?

[Eddie1365380359]

Hei på deg.

Skjønner at du føler deg helt utenfor i denne sammenhengen, men håpet er ikke ute.

Det beste du kan gjøre er å være der for ham. Være mammaen hans og ikke behandleren hans. Du er den viktigste støttespilleren han har.

Når det gjelder behandling så er en mulighet å få en delvis kontroll over tvangstankene med medikamenter. Dette vil lette noe på trykket, men de depressive periodene vil fortsatt være der, bare i en lettere grad. En annen mulighet er samtale evt. på et incest senter eller hos en psykiater som "kan" dette med overgrep. Det som da er viktig er at han har noen han kan snakke med etter at timene hos psykiateren er over fordi han lett kan bli sittende igjen med veldig mange vonde tanker etter at timen er over.

En mulighet til er innleggelse ved en ungdomspsykiatrisk avdeling hvor man kartlegger hans behov for behandling og retter behandlingen inn mot det de finner ut at er hans behov.

Men det viktigste er at du er der for ham og støtter han som best du kan. Jeg vet at dette kan bli tøft da jeg er gift med i som har vært utsatt for overgrep, men det nytter å være der. Trygghet er det viktigste han trenger av alt.

Lykke til.

Hilsen

[Gjest selungen]

Hei på deg.

Først vil jeg si at jeg er glad for at det finnes foreldre som deg, som bryr seg og vil mer enn bare det som er den tradisjonelle forelder, med å ikke se de problemer som er der.

Så vil jeg si en ting til.

Jeg er selv blitt misbrukt som barn, igjennom mange år, og det var også det som betegnes som grove overgrep.

Men da mine opplevelser ble kjent var jeg 21 år og derfor var jeg litt eldre, men jeg fikk støtte hos min mor.

I den siste tiden har jeg hatt det vondt, nok noe av det samme tungsinnet som din sønn, og jeg anbefaler derfor at du får han til behandling på barne/ungdoms psykiatrisk avdeling slik Eddie nevner. Det viktigste er at han får bearbeidet det han har opplevd, under trygge forhold, med viten om at dere/ du alltid vil hjelpe han og være der når han trenger det.

Nå er jeg gift og har lagt noen av opplevelsene bak meg, men jeg tror det er takket væ

re at jeg kom innenfor systemet, med en god Psykiater som var god på dette med overgrep.

Lykke til på veien.

Husk at dere har et langt lerret å bleke.Men det er håp.

[ichtis]

Hei på deg.

Først vil jeg si at jeg er glad for at det finnes foreldre som deg, som bryr seg og vil mer enn bare det som er den tradisjonelle forelder, med å ikke se de problemer som er der.

Så vil jeg si en ting til.

Jeg er selv blitt misbrukt som barn, igjennom mange år, og det var også det som betegnes som grove overgrep.

Men da mine opplevelser ble kjent var jeg 21 år og derfor var jeg litt eldre, men jeg fikk støtte hos min mor.

I den siste tiden har jeg hatt det vondt, nok noe av det samme tungsinnet som din sønn, og jeg anbefaler derfor at du får han til behandling på barne/ungdoms psykiatrisk avdeling slik Eddie nevner. Det viktigste er at han får bearbeidet det han har opplevd, under trygge forhold, med viten om at dere/ du alltid vil hjelpe han og være der når han trenger det.

Nå er jeg gift og har lagt noen av opplevelsene bak meg, men jeg tror det er takket væ

re at jeg kom innenfor systemet, med en god Psykiater som var god på dette med overgrep.

Lykke til på veien.

Husk at dere har et langt lerret å bleke.Men det er håp.

Kjære mor

tenker jeg tilbake til min barndom lengtet jeg mest etter å bli sett. At min mor kunne bøyd seg ned, møtt blikket mitt, at jeg kunne grene og hun hadde ikke vært redde mine følelser, min smerte, min frykt, mitt sinne...at hun ga meg lov å føle, all denne avgrunnen i meg og likevell vært der med meg...min mor ble vel redde, nektet å høre, nektet å tro og alt kunne gjenntar seg. Senere kunne jeg ikke snakke mer, ble taus... Du vil være der for han, du elsker han, du vil føler med han!!! Det er det beste utgangspunktet. Stol på din kjærlighet til ditt barn. Gi han lov å føle og kanshje vil han finner ord for sine følelser og forhåpentligvis deler de med deg engang. Hvis han tillater det, fortell han at du er der og at han er perfekt for deg, at han ikke er mindreverd, ikke ekkel, ikke stygg, ikke skyldig, men din perfekte, fine elskverdige gutt.

Takk at han har deg, du er fantastisk!

Don`t quit

When things go wrong

as they sometimes will,

when the road you are trudging seems all up hill, when the funds are low and the debts are high,

and you trie to smile

but you have to sigh

When care is pressing you down "a bit" rest if you must, but do not quit.

Do not give up though the pace seems slow

you may succeed with another blow. And you never can tell how close you are, it may be near when it seems so far;

So stick to the fight when you\re hardest hit-

it\s when things seem worst

that you must not quit.

(kanshje overfladisk, kanshje lettsagt? men jeg likte å lese det)