Underlige symptomer på angst

[Gjest gjennomsnittlig]

Har helt siden jeg var liten slitt med litt angst. Redd for at fly som fløy over huset vårt skulle styrte gjennom taket, redd for at hjertet mitt plutselig skulle stoppe osv. Kanskje skyldes det at jeg har et snev av Tourettes syndrom.

Siste året har jeg slitt med angst for MS. Sjekker syn og lammelser flere ganger for dagen. Nå høres det sikkert ut som om jeg har STORT psykisk problem, men det går ikke utover f.eks. sosialt liv, bare litt dumt for meg selv.

Men så skjedde det. Jeg var ute og reiste sammen med noen venner, og hadde reist mye med fly. (Jeg har flyskrekk ala Mette-Marit og vel så det) Da vi var kommet vel fram, ble armen min forferdelig trøtt, helt uten grunn. Jeg studerer selv medisin og vet at grunnløs trøtthet kan være et symptom på MS. Jeg ble kjemperedd for MS, og armen ble trøttere og trøttere. Samtidig begynte synet å flimre på begge øyner ved omstilling fra mørke til lys. Til slutt gikk jeg til en Polsk lege, som mente det var noe nevrologisk. Den enspora tankegangen jeg hadde da, gav selvfølgelig grobunn for å forsterke MS-hypotesen min.

Jeg kom hjem til Norge, men armen var ikke bedre. Jeg gikk til Norsk lege, som ville sende meg videre til nevrolog, hvis ikke det var borte etter noen dager. Etter noen dager begynte trøttheten å komme og gå, men jeg var fremdeles redd. Jeg begynte så å få rykninger i hele kroppen, ala kraftige leamusrykninger. De var i hver eneste muskel i hele kroppen, og døgnet rundt.Foltes som om hele kroppen var i bevegelse, ufrivillig.Jeg ble besatt av MS-tanken og var helt sikker på jag hadde fått det. Trøttheten spredde seg til begge bein, og jeg fikk problemer med å snakke.

Jeg måtte da gå til lege som ikke fant noen klare symptomer på MS. Trøttheten i armer og bein forsvant momentant og rykningene i kroppen ble mye mingre hyppig, med en gang legen sa det.

Mitt spørsmål er nå: Er det mulig å få alle disse symptomene rett og slett på grunn av nervøsitet og angst? Altså rykninger i alle kroppens muskler (Twitching), synsforstyrrelser og nesten lammende trøtthetsfølelse i armer og bein. Kan jeg legge MS-tanken helt på hylla? På forhånd takk for hjelp.

[Nyco]

Helt klart ja.

Man ler ofte av hypokondere fordi de tror seg syke hele tiden. Men man tar ikke i betraktning at de faktisk FØLER seg syke og HAR vondt, nettopp fordi de er så redd for det.

Derom er det ingen tvil at psyken kan tvinge frem fysiske reaksjoner.

[Gjest gjennomsnittlig]

Helt klart ja.

Man ler ofte av hypokondere fordi de tror seg syke hele tiden. Men man tar ikke i betraktning at de faktisk FØLER seg syke og HAR vondt, nettopp fordi de er så redd for det.

Derom er det ingen tvil at psyken kan tvinge frem fysiske reaksjoner.

Ja, fysiske reaksjoner forstår jeg. Men at det skulle gi nøyaktig den samme symptomrekken som en del MS-pasienter opplever finner jeg underlig. Jeg hadde:

* Rykninger i omtrent hver eneste muskel i kroppen. (til og med i tarmmusklene tror jeg) Tror de var av lignende karakter som MS-pasienter opplever (riktignok etter lammelser)

* Problemer med å uttale vanskelige ord.

* Skjelving, spes. på hendene.

* Ekstremt trøtte muskler.(uten grunn) Trøttheten forsvant delvis etter ca 1 kvarters mosjon. (akkurat som noen MS-pasienter)

* Derhvor trøttheten "lammet", kunne jeg også etterhvert kjenne smerte. (også akkurat som hos noen MS-rammede)

Og disse symptomene hadde jeg FØR jeg visste at en del MS-pasienter har den samme symptomrekken. Visste feks at MS-pasienter kunne få kramper, men ikke hvilken type. Visste ikke at de ble utsatt for lammende trøtthet og ikke at den trøttheten var etterfulgt av smerte. Dette leste jeg først etter jeg var "kurert" Men nervøsitet har vel også sitt utsprng i sentralnervesystemet, så forklaringen ligger vel der.

Legger til at jeg ikke lenger tror at jeg har MS. Fordi symptomene forsvant når legen sa at det ikke var noen spes. grunn til å tro at jeg led av det. Hvis interessert:

http://www.ms-forbundet.no/

Og gå inn på "Les hele artikkelen"

[Gjest gjennomsnittlig]

Det jeg egentlig mente var underlig, var at angsten gav meg akkurat de samme symptomene som den sykdommen jeg var redd for. Og at dette deretter hadde en selvgenererende effekt. UTEN at jeg visste at dette var symptomer på MS. Garantert. Men det skyldes vel at både angst og MS har sitt utspring fra sentralnervesystemet (?). Jamfør: nerve og nervøsitet.

[Nyco]

Ja, fysiske reaksjoner forstår jeg. Men at det skulle gi nøyaktig den samme symptomrekken som en del MS-pasienter opplever finner jeg underlig. Jeg hadde:

* Rykninger i omtrent hver eneste muskel i kroppen. (til og med i tarmmusklene tror jeg) Tror de var av lignende karakter som MS-pasienter opplever (riktignok etter lammelser)

* Problemer med å uttale vanskelige ord.

* Skjelving, spes. på hendene.

* Ekstremt trøtte muskler.(uten grunn) Trøttheten forsvant delvis etter ca 1 kvarters mosjon. (akkurat som noen MS-pasienter)

* Derhvor trøttheten "lammet", kunne jeg også etterhvert kjenne smerte. (også akkurat som hos noen MS-rammede)

Og disse symptomene hadde jeg FØR jeg visste at en del MS-pasienter har den samme symptomrekken. Visste feks at MS-pasienter kunne få kramper, men ikke hvilken type. Visste ikke at de ble utsatt for lammende trøtthet og ikke at den trøttheten var etterfulgt av smerte. Dette leste jeg først etter jeg var "kurert" Men nervøsitet har vel også sitt utsprng i sentralnervesystemet, så forklaringen ligger vel der.

Legger til at jeg ikke lenger tror at jeg har MS. Fordi symptomene forsvant når legen sa at det ikke var noen spes. grunn til å tro at jeg led av det. Hvis interessert:

http://www.ms-forbundet.no/

Og gå inn på "Les hele artikkelen"

De symptomene du beskriver er også svært vanlig hos pasienter med angst!

Dermed kan det være helt tilfeldig at de "passet" med symptomer på MS.

Jeg synes imidlertid du skal roe deg med det legen har sakt, og prøve å overkomme angsten og nerveproblemene.

Etersom du virker å ha et nokså objektivt syn på problemene dine, tror jeg du klarer det fint om du bare tar tiden til hjelp.

Lykke til :0)

[Gjest Pershaug]

Det er jo umulig for oss her å stille diagnose på dette.

Historisk sett så har det forekommet at folk har fått lammelser av psykiske årsaker.

Eller kanskje var det slik at det ble kalt psykisk i mangel på bedre diagnose? Hadde vel ikke så god greie på nevrologi den gangen kanskje.

Høres ut som du er klar over faren ved å studere medisin og lete for mye etter symptomer hos seg selv. Det er bra! Det er MYE en kan kjenne igjen.

Selv har jeg en samling av symptomer som kan være en rekke sykdommer, men det har i løpet av 10 år aldri blitt påvist noe. Har på en måte lært meg å leve med det. Men det er noe dritt. Rett og slett.

Kan du få en nevrologisk undersøkelse så kan du jo utelukke en del. Kanskje det roer deg ned.

Lykke til!