Den lille forskjellen, hva med den?

[Belgariad]

Mitt spørsmål her er ikke om det er en forskjell mellom mann og kvinne, men hva man skal gjøre med den bevisheten om at det er differensielle tendenser med tanke på kognitiv, takling og uttrykk av emosjoner.

Det virker for meg at mange ikke klarer å skille mellom deskriptiv og normativ informasjon, mange tolker forsknings resultater (deskriptiv) til å kunne kanalisere eventuelt, fortrenge sine egne sørgelige, men samtidig patetiske tanker og livs situasjon (normativ).

Min mening om disse forskjellene er at man skal bruke denne kunnskapen til å bedre forstå og akseptere hverandre.

At den bevisstgjør at alle er ikke slik som seg selv, at verden inneholder et mangfold av tanker, følelser og uttrykksform som er I en hvis grad påvirket av kulturen man lever I og den personlige erfaringen hvert enkelt menneske tilegner seg gjennom livet.

[SierDuDet]

Du har nok rett i mye av det du skriver, og din måte å se ting på vil nok gjøre mange forhold lettere å leve i, så sant man vil gjøre følelser og kjærlighet om til en vitenskap.

For de av oss som driter en lang masj i alt du skriver over her, og følger hjerte, hodet og våre subjektive følelser når vi inngår, er i, eller velger å forlate ett forhold, så er selvsagt alt du skriver over her, irrelevant.

[Belgariad]

Du har nok rett i mye av det du skriver, og din måte å se ting på vil nok gjøre mange forhold lettere å leve i, så sant man vil gjøre følelser og kjærlighet om til en vitenskap.

For de av oss som driter en lang masj i alt du skriver over her, og følger hjerte, hodet og våre subjektive følelser når vi inngår, er i, eller velger å forlate ett forhold, så er selvsagt alt du skriver over her, irrelevant.

Et veldig bra svar, den poengterte akkurat det jeg vil ha frem.

Man skal være klar over og akseptere at den andre parten har også de subjektive tankene følelsen som en selv, bare med den forskjell at det er deres, influert av deres kultur og personlig erfaring.

Det virker for meg, og forsterket med svaret, at folk flest er for selvsentrert følelsesmessig. Og dermed glemmer eller ikke aksepterer at partneren har sine behov.

Og med det distanserer man seg isteden for å møtes.

[SierDuDet]

Et veldig bra svar, den poengterte akkurat det jeg vil ha frem.

Man skal være klar over og akseptere at den andre parten har også de subjektive tankene følelsen som en selv, bare med den forskjell at det er deres, influert av deres kultur og personlig erfaring.

Det virker for meg, og forsterket med svaret, at folk flest er for selvsentrert følelsesmessig. Og dermed glemmer eller ikke aksepterer at partneren har sine behov.

Og med det distanserer man seg isteden for å møtes.

Ja, jeg tror nok vi er enige her.

Noen "problemer" kan løses ved å møtes på halvveien, osv, men det store og hele dreier seg om de to personlighetene det er snakk om, og her kan man ikke inngå kompromisser.

Problemet er kanskje at den første håpløse forelskelsen gjør så man ikke ser at personen man er så hodestups betatt av, kanskje ikke har de evnene man vil at han/hun skal ha, likevel.

Dette finner man ut over tid, og derfor går også mange forhold dunken etter og ha vært veldig intens de første månedene/årene.

[Gjest Seline]

Det blir igrunn ikke et spørsmål om kun mann versus kvinne, men møtet med andre mennesker generelt.

Ja, det er mange egosentriske mennesker. Det har det nok vært til alle tider. Det er i grunn det mest menneskelige trekket. Samtidig er vi sosiale vesener. Men man er som menneske begrenset av at man har én utkikkspost til verden. Erfaringer og lærdom kan utvide utkikksposten vår. Noen har også en personlighetstype som er mer åpen for andre verdisystemer enn sitt eget.

Hvis du ønsker at alle skal ta andres ståsted til etterretning, så tror jeg det er en utopi.. Man kan jo håpe at vi utvikler oss til å bli bedre mennesker, men mye tyder på det motsatte synes jeg.

Kanskje evolusjonen har nådd sin topp for oss mennesker. Det er liksom ikke noe tema lenger noe sted, _hvordan_ vi er mennesker, om du skjønner. Vi skal være best, størst og mest, men ingen forteller oss at det viktigste er hva man opplever i møtet med andre mennesker. Hvilken fremtid har vi egentlig da...

[Belgariad]

Det blir igrunn ikke et spørsmål om kun mann versus kvinne, men møtet med andre mennesker generelt.

Ja, det er mange egosentriske mennesker. Det har det nok vært til alle tider. Det er i grunn det mest menneskelige trekket. Samtidig er vi sosiale vesener. Men man er som menneske begrenset av at man har én utkikkspost til verden. Erfaringer og lærdom kan utvide utkikksposten vår. Noen har også en personlighetstype som er mer åpen for andre verdisystemer enn sitt eget.

Hvis du ønsker at alle skal ta andres ståsted til etterretning, så tror jeg det er en utopi.. Man kan jo håpe at vi utvikler oss til å bli bedre mennesker, men mye tyder på det motsatte synes jeg.

Kanskje evolusjonen har nådd sin topp for oss mennesker. Det er liksom ikke noe tema lenger noe sted, _hvordan_ vi er mennesker, om du skjønner. Vi skal være best, størst og mest, men ingen forteller oss at det viktigste er hva man opplever i møtet med andre mennesker. Hvilken fremtid har vi egentlig da...

Kloke ord.

Mye av det kan brukes til et annet innlegg.

Vi lever i en samtid som fokuserer på individualismen, dette i seg selv fører ofte til egosentrisk holdninger.

Dette blir promotert alt fra barndommen av, og videre gjennom livet, f.eks gjennom media og yrkeslivet.

Paradokset er at vi samtidig blir lært opp i solidariteten dyder, f.eks. empati, samarbeid

Den som er mitt oppi dette kan bli forvirret av mindre.

Det jeg prøver å si, er at menneskets egosentrisme og innesluttethet ikke er en ren menneskelig egenskap, den er i mye større grad en vi tror (min mening) situasjonell og kulturell.

Ved at vi tar fokuset fra det menneskelige (kalde poteter) til det situasjonell og kulturelle (materialistiske behovet, og karrierejaget), går vi fra det deterministiske til personlig valgfrihet

Dette høres ut som en samfunns debatt, men samfunnet er på mange måter en makroversjon av et forhold, og omvendt (er ikke helt sikker).

Som Nietzsche sa, den som vet hvorfor kan takle en hver hvordan.

Med det mener jeg at vet å først akseptere hvordan ting er "dreper" vi determinismen, og kan realisere det vi før trodde var utopi, samfunnsmessig og forhold.

[Gjest Kartoffel]

Jeg regner meg som normalt oppegående, men det innlegget var for meg ganske ugjennomtrengelig. Jeg har lest det utallige ganger, men er fortsatt usikker på om jeg har skjønt det. Derfor forsøker jeg å tolke det litt:

"Mitt spørsmål her er ikke om det er en forskjell mellom mann og kvinne, men hva man skal gjøre med den bevisheten om at det er differensielle tendenser med tanke på kognitiv, takling og uttrykk av emosjoner."

Du mener at forskjellige mennesker legger ulik vekt på fakta og følelser i samliv?

"Det virker for meg at mange ikke klarer å skille mellom deskriptiv og normativ informasjon, mange tolker forsknings resultater (deskriptiv) til å kunne kanalisere eventuelt, fortrenge sine egne sørgelige, men samtidig patetiske tanker og livs situasjon (normativ)."

Prøver du å si at noen mennesker ikke klarer skille mellom fakta og følelser?

"Min mening om disse forskjellene er at man skal bruke denne kunnskapen til å bedre forstå og akseptere hverandre. At den bevisstgjør at alle er ikke slik som seg selv, at verden inneholder et mangfold av tanker, følelser og uttrykksform som er I en hvis grad påvirket av kulturen man lever I og den personlige erfaringen hvert enkelt menneske tilegner seg gjennom livet. "

Så det du vil fram til er at folk er forskjellige og at vi bør akseptere dette?

Vanskelig å være uenig med deg i det! :-)

[Belgariad]

Jeg regner meg som normalt oppegående, men det innlegget var for meg ganske ugjennomtrengelig. Jeg har lest det utallige ganger, men er fortsatt usikker på om jeg har skjønt det. Derfor forsøker jeg å tolke det litt:

"Mitt spørsmål her er ikke om det er en forskjell mellom mann og kvinne, men hva man skal gjøre med den bevisheten om at det er differensielle tendenser med tanke på kognitiv, takling og uttrykk av emosjoner."

Du mener at forskjellige mennesker legger ulik vekt på fakta og følelser i samliv?

"Det virker for meg at mange ikke klarer å skille mellom deskriptiv og normativ informasjon, mange tolker forsknings resultater (deskriptiv) til å kunne kanalisere eventuelt, fortrenge sine egne sørgelige, men samtidig patetiske tanker og livs situasjon (normativ)."

Prøver du å si at noen mennesker ikke klarer skille mellom fakta og følelser?

"Min mening om disse forskjellene er at man skal bruke denne kunnskapen til å bedre forstå og akseptere hverandre. At den bevisstgjør at alle er ikke slik som seg selv, at verden inneholder et mangfold av tanker, følelser og uttrykksform som er I en hvis grad påvirket av kulturen man lever I og den personlige erfaringen hvert enkelt menneske tilegner seg gjennom livet. "

Så det du vil fram til er at folk er forskjellige og at vi bør akseptere dette?

Vanskelig å være uenig med deg i det! :-)

kort fortalt ja, og vi må være snill med hverandre, forøvrig kan vi gjøre hva man vil

Skal være enig at det var til dels tungt og urimelig tungt skrevet.

Det jeg bygger på en den troen at mann og kvinne har forskjellige måter å se verden på, og takle/uttrykke følelser.

Da det ikke er noe klare grenser mellom kjønnen på disse områdene bruker jeg ordet tedenser(politisk korrekt )

Videre peker jeg på hvordan slik tro blir misbrukt av mange for å få uttrykt sin egen frustrasjon (ensomhet, livs situasjon osv.)

Og prøver å avslutte med den filosofiske tankegangen om at det er bedre å begynne med fremmegjøring og deretter nærme seg, enn at man begynner med den tro at man er nær og opplever fremmedgjøring.

[Gjest Seline]

Kloke ord.

Mye av det kan brukes til et annet innlegg.

Vi lever i en samtid som fokuserer på individualismen, dette i seg selv fører ofte til egosentrisk holdninger.

Dette blir promotert alt fra barndommen av, og videre gjennom livet, f.eks gjennom media og yrkeslivet.

Paradokset er at vi samtidig blir lært opp i solidariteten dyder, f.eks. empati, samarbeid

Den som er mitt oppi dette kan bli forvirret av mindre.

Det jeg prøver å si, er at menneskets egosentrisme og innesluttethet ikke er en ren menneskelig egenskap, den er i mye større grad en vi tror (min mening) situasjonell og kulturell.

Ved at vi tar fokuset fra det menneskelige (kalde poteter) til det situasjonell og kulturelle (materialistiske behovet, og karrierejaget), går vi fra det deterministiske til personlig valgfrihet

Dette høres ut som en samfunns debatt, men samfunnet er på mange måter en makroversjon av et forhold, og omvendt (er ikke helt sikker).

Som Nietzsche sa, den som vet hvorfor kan takle en hver hvordan.

Med det mener jeg at vet å først akseptere hvordan ting er "dreper" vi determinismen, og kan realisere det vi før trodde var utopi, samfunnsmessig og forhold.

"Med det mener jeg at vet å først akseptere hvordan ting er "dreper" vi determinismen, og kan realisere det vi før trodde var utopi, samfunnsmessig og forhold. "

Men å akseptere hvordan ting "er" er i og for seg deterministisk i seg selv. Jeg skjønner ikke hva du mener.

[Gjest Kartoffel]

kort fortalt ja, og vi må være snill med hverandre, forøvrig kan vi gjøre hva man vil

Skal være enig at det var til dels tungt og urimelig tungt skrevet.

Det jeg bygger på en den troen at mann og kvinne har forskjellige måter å se verden på, og takle/uttrykke følelser.

Da det ikke er noe klare grenser mellom kjønnen på disse områdene bruker jeg ordet tedenser(politisk korrekt )

Videre peker jeg på hvordan slik tro blir misbrukt av mange for å få uttrykt sin egen frustrasjon (ensomhet, livs situasjon osv.)

Og prøver å avslutte med den filosofiske tankegangen om at det er bedre å begynne med fremmegjøring og deretter nærme seg, enn at man begynner med den tro at man er nær og opplever fremmedgjøring.

"...det er bedre å begynne med fremmegjøring og deretter nærme seg, enn at man begynner med den tro at man er nær og opplever fremmedgjøring. "

Jeg tror ikke det vil fungerer tli 100% i et langvarig forhold. Vi utvikler oss hele tiden som mennesker, og vil derfor lett føle oss "nærmere" vår partner i visse perioder, og lengre unna i andre.