Drager

[Gjest tenåring]

Hun setter seg på en benk i byparken.

En liten gutt leker med dragen sin. Den flyr høyt - høyt over byen. GUD! Som hun ønsket hun var en drage... Bare fly bort fra alle problemer, bråk og mas. Fly bort fra livet. Begynne på nytt... Men det gikk ikke...

Alt sammen starta for noen måneder siden, første skoledag i 8.klasse.

Elise kommer glad og fornøyd til den nye skolen. dette året blir hun yngst, og hun vet det kreves mye av henne, og at hun må få toppkarakterer for å komme inn på dans musikk & drama på gymnaset, men er allikevel optimistisk. Det er koselig å se alle klassekameratene igjen, etter en lang, varm sommer. Guttene har blir høyere, og musestemmene har blitt forvandlet til mørke med noen av de små musepipene innemellom.

Det ringer, og hele klassen går inn det nye klasserommet. Der sitter de - spente og forventningfulle som de seks åringene de var en gang for åtte år siden på deres første skoledag i 1..

Nå er det 8., og alvor.

Lærerne kommer inn, deler inn klassene i grupper, og skoledagen begynner. Klokka 11:00 slutter dagen, og fornøyd går hun hjem med venninnen Tanja. De diskuterer hvordan dagen var, og hvordan de tror året kommer til å bli. spennende, utfordrende, og krevende er ord som kommer fram. Men også fantastisk og gledesfull - der tar de feil.

Neste dag blir Elise med Tonje hjem. Tonje har en storesøster i 9., denne søsteren skal visstnok være ganske populær har hun hørt, men hun er enda ikke helt sikker. Tonje går inn på kjøkkenet, og Elise venter i gangen. Storesøsteren (som tydeligvis ikke vet at elise står i gangen) sier til Tonje at hun må slutte å henge med Elise, ellers vil hun bli utrolig nørd. Dette er Elises første erfaring med de eldre på skolen. Og det gjør henne usikker, hun bestemmer seg for å holde seg unna dem, selvom det ikke er like lett som hun trodde - hver gang hun går forbi dem ser de stygt på henne, og hun får lysst til å fly av sted, langt avsted, som en drage...

Neste dag snakker hun med Tanja i skolegården (ikke forveksle tanja med tonje). Hun har visst også fått erfart det harde livet. En del av guttene i klassen har satt seg opp mot henne - fordi hun henger med Elise. Men det får ikke Tanja til å slutte å gjøre det. Hun er ikke som Tonje, hun slutter ikke å være venner med en bare fordi det kan gi henne dårlig rykte!

Foreldrene til Elise avtaler et møte med klasseforstanderen hennes senere på dagen, fordi de må informere henne om Elises deprisjon. Læreren sier at hun ikke har merket noe til det, at Elise faktisk har utmerket seg som en av de beste i klassen. Gjør leksene helt feilfritt og jevnt, og er utrolig aktiv i timene - det skulle det snart ta slutt på.

Livet til Elise ble verre og verre. Hun kunne ikke gå forbi noen av jentene i 9.klasse uten at de så stygt på henne, og hun kunne ikke skjønner hvorfor - hun hadde jo ikke gjørt dem noe!

Guttene fortalte stadig hvor stygg hun var, og tanja fikk samme kommentarer. Ofte avsluttet med "fordi du henger med Elise".

Det fortsatte, og fortsatte. De diskuterte det, men ville ikke kalle det mobbing, mer små komentarer - det gjorde da ikke noe, det går nok over , tenkte de. Men det gikk ikke over. Lærerne merket ingenting, ikke foreldrene heller. Hun var like flink på skolen, gjorde lekser og var aktiv i timen.

Endelig er det fredag, og hun og Tanja skal overnatte. De snakker sammen, kom inn på skolen og alt som hadde skjedd i det siste. Tanja er den eneste av elises venninner som vet om det... De sier ifra til foreldrene at de går ut en tur, og at de kommer hjem 22:00 - så tidlig ble det ikke... Før de gåt tar Elise ut 500kr fra farens lommebok, og de går ned til buss holdeplassen.

De tarbussen til oslo.

De sitter på oslo S. Elise snakker sammenhengende om alt mulig. At hun skulle ønske hun kunne bare få ETT ønske fra en ånd, så kunne alt blitt bedre. Livet ville vært annerledes, bedre... mye bedre...Hun ser på Tanja - smiler litt forsiktig. Så babler hun om at hun ikke kan skjønner hvorfor hun dro til oslo... At hun vil gjøre alt for å komme bort fra dette helvete om det så bare var for 2 minutter...

noen fyrer tilbyr dem hasj. De ser på hverandre, nikker... Så betaler de. De setter seg ned sammen med dem. En befriende følelse.

Elise smiler. Masse farger, fugler og melodier. musikk, ikke spilt av mennesker, men feer - som synger og danser rundt henne... deilig...

En av guttene kjører dem hjem rundt 02:30. De klatrer inn via brannstigen.

Neste morgen våkner de tidlig, vondt i hodet...

Dette gjentar seg mange helger på rad. Etterhvert begynner de å røyker i frimenuttene. Lærerne har tydeligvis merket at noe har skjedd. Og moren klager stadig på at hun er biltt så tynn og blek.

Men livet hennes fortsetter som vanelig. Skole og drittkasting i skoledagene - dop og sprit i helgene.

Helga kommer, og gutta som solgte dem hasj henter dem i bil utenfor bensin stasjonen 21:45.

Denne gangen har de ikke med hasj, men LSD - alt for å slippe virkeligheten i to minutter... Hun merker ikke noe ved det første, men så ler hun - ler av ingenting... Så befinner hun seg midt i en tunnel, hun går og går mot lyset, men det kommer ikke nærmere. Hun føler at et tog holder på å kjøre rett inn i henne, men så er det blomster og engler. Englene har ikke ben, og hun spør hvorfor de ikke har det - de ler av henne.

Uker senere sitter hun i byparken og ser tomt utover barna som leker med dragene sine. Tom i øynene, hvit i huden, og mager. de sier ikke no...Foreldrene og lærerne er bekymret - det vet hun, men hun gir langt faen. Det er hennes helvete. Men GUD så lysst hun har til å myrde storesøstra til Tonje. Hun gjorde første trekk i dette spillet som er på god vei til å ende med game over. Hun tar et drag av hasjrøyken, hun skulle egentlig vært på skolen nå, men hun orket ikke gå... En rød drage svever der oppe på den solfylte himmelen. Hun skulle ønske hun var som en av dragene... Bare fly, fly avsted fra dette helvete. Fly avsted fra alt virkeligheten... Hun blåser tanken bort, trekker opp en sprøyte og setter den - alt for to minutters herlighet... Alt for å slippe hverdagens helvete... Bare hun hadde vært en drage...

[rufsetufsa]

Hmmm, veldig bra skrevet innlegg.

Har det gått så langt som til heroin, eller bare frykter du det?

Er det ikke mulig å få hjelp av en rådgiver på skolen, evt helsesøster?

Jeg vet at hvis du hadde vært min datter og fortalt meg dette, hadde jeg solgt huset og flyttet, hvis du hadde trodd det ville hjelpe.

Tenk fremover, hvis det går an. Tenk på deg selv og din fantastiske fremtid. For det kan den bli.

Lykke til med hva du velger å gjøre for å løse dette!

[BettyBlue]

Kjære deg.

Det du skriver gjør inntrykk på meg.

Jeg har lyst å rive deg vekk fra det du driver med, og vise det alt det vakre i livet!! Men bare DU kan tråkke opp fra gjørma, du må bevise for deg selv at du er glad i din egen kropp og sjel.

Narko er kunstig, fucker opp hjernen, ofte permanent. Du vet det, men fortrenger det. Vær snill med deg selv.

Våg å være uten dine nåværende 'venner'. De riktige vennene kommer om en stund. Jeg lover deg.

[Gjest jippiii]

Hvis du trenger noen å snakke med kan du godt sende meg en mail.

Klem

[Gjest Karianne19]

Hmmm, veldig bra skrevet innlegg.

Har det gått så langt som til heroin, eller bare frykter du det?

Er det ikke mulig å få hjelp av en rådgiver på skolen, evt helsesøster?

Jeg vet at hvis du hadde vært min datter og fortalt meg dette, hadde jeg solgt huset og flyttet, hvis du hadde trodd det ville hjelpe.

Tenk fremover, hvis det går an. Tenk på deg selv og din fantastiske fremtid. For det kan den bli.

Lykke til med hva du velger å gjøre for å løse dette!

Du høres ut som meg da jeg var på min alder. Jeg skulle gjerne ha blitt bedre kjent med deg, vil ikke at du skal ha det sånn!

Kan du ikke sende meg en mail? Så kan vi snakke sammen litt, det hadde vært koselig.

[email protected]

[Gjest tenåring]

Alt, helt til siste avsnitt er sånn som det ER.

Den siste delen ("uker senere sitter hun i byparken....") er sånn jeg er redd for at det kan gå...