Hjelp

[Gjest Fortvilet kjæreste]

Jeg trenger hjelp og råd, og håper dere kan hjelpe meg.

Kjæresten min ble voldtatt for tre år siden. Rett etterpå ble hun sammen med en kar som ikke virket å ta dette alvorlig. Han forventet at hun skulle ha sex med ham omtrent hver eneste dag.

Hun gikk til slutt ifra ham, og så traff hun meg.

Hele tiden har hun spilt med åpne kort, og fortalt om voldtekten. Jeg reagerte selvfølgelig sterkt, men har klart å holde det inne.

Problemet kommer når vi skal ha sex. Jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg tar initiativet til noe seksuelt.

Selv om hun ikke virker å ha noe problem med dette, kan en aldri vite.

Kameraten min, som er gift med en som har vært utsatt for mye av det samme, fortalte meg at det er sunt å ta initiativet ofte, for da lærer hun å ikke forbinde sex med noe vondt.

Stemmer dette? Jeg håper dere kan gi meg gode svar.

[Sør]

Hei FK,

Den eneste "regelen" her er vel kanskje at det ikke er noen Regel med stor "R".

Dette med "å ta initiativet" blir vanskelig uansett: hvis man gjør det, kan man føle dårlig samvittighet. Man er redd for å "repetere" noe.

Hvis man ikke gjør det, så blir det også "galt" fordi jenten *kan* da føle at du ikke gjør det fordi du mener hun er "skitten" eller "ekkel" etter voldtekten, eller noe slikt. Det kan føles (for henne) som om du ikke vil "ha" henne, fordi i samfunnet vårt er det jo ofte "mannen som skal ta initiativet", og hvis en mann ikke gjør det så *kan* det bli "forklart" med at det plutselig er henne det er noe "galt" med. (Selv om du bare vil "ta hensyn")

Jeg tror du bør forsøke å snakke med henne om det. Forsikre henne 100 ganger at du vil ha henne, men at du bare ønsker å være forsiktig. Det kan være at hun reagerer, fordi her er det jo faktisk du (!) som assossierer sex med voldtekten. Kanskje føler hun at hun "aldri blir ferdig med den", men jeg vil tro at hun forstår (og er takknemlig) for omtanken du viser.

Samtidig kan du kanskje kjøpe noen blomster eller kort eller lignende, for å vise at du setter pris på henne, slik at hun ikke misforstår. Det er også viktig å la henne bestemme hvor mye/lite hun vil si om voldtekten. Ikke press henne der, men la henne ha kontroll over det. (Kanskje du kan vise henne disse sidene?)

Flott med omtanken du viser.

Med vennlig hilsen

[Gjest Bertil]

Hallo.

Så bra at du er villig til å stå på sånn for damen din. Jeg vet at det er mange som skulle ønske at de hadde sånne typer.

Vel nok om det, jeg syntes at du skla forsette å ta insiniativet ofte som du gjør nå, for jeg tror at det er viktig at hun forbinder noe annet enn bare denne voldtekt smerten, med seksuell kontakt.

Og ofte så kan det være sånn at hun gjerne vil ta ansvaret selv, men ikke tør.

Vel stå på.

[Apostrof]

Tror heller du burde fokusere på at kos ikke nødvendigvis betyr sex.

Massasje og kjæling uten at dere må ha sex. Jeg tror dette (kanskje) vil føre til at hun blir tryggere på segselv og deg. Sånn at dere kan få ett fint sexliv. Tror nok at trygghet er viktigere for henne enn sex.

Med å ta initiativet ofte kan hun (kanskje) føle at sex er en plikt og noe du forventer av henne og tilslutt har hun sex med deg for husfredens skyld......og det er ikke bra.

[ichtis]

Hei FK,

Den eneste "regelen" her er vel kanskje at det ikke er noen Regel med stor "R".

Dette med "å ta initiativet" blir vanskelig uansett: hvis man gjør det, kan man føle dårlig samvittighet. Man er redd for å "repetere" noe.

Hvis man ikke gjør det, så blir det også "galt" fordi jenten *kan* da føle at du ikke gjør det fordi du mener hun er "skitten" eller "ekkel" etter voldtekten, eller noe slikt. Det kan føles (for henne) som om du ikke vil "ha" henne, fordi i samfunnet vårt er det jo ofte "mannen som skal ta initiativet", og hvis en mann ikke gjør det så *kan* det bli "forklart" med at det plutselig er henne det er noe "galt" med. (Selv om du bare vil "ta hensyn")

Jeg tror du bør forsøke å snakke med henne om det. Forsikre henne 100 ganger at du vil ha henne, men at du bare ønsker å være forsiktig. Det kan være at hun reagerer, fordi her er det jo faktisk du (!) som assossierer sex med voldtekten. Kanskje føler hun at hun "aldri blir ferdig med den", men jeg vil tro at hun forstår (og er takknemlig) for omtanken du viser.

Samtidig kan du kanskje kjøpe noen blomster eller kort eller lignende, for å vise at du setter pris på henne, slik at hun ikke misforstår. Det er også viktig å la henne bestemme hvor mye/lite hun vil si om voldtekten. Ikke press henne der, men la henne ha kontroll over det. (Kanskje du kan vise henne disse sidene?)

Flott med omtanken du viser.

Med vennlig hilsen

Kjære deg

Jeg er en kvinne som har opplevd missbruk, er gift (19 år) og kan i alle fall snakker ut fra mine følelser.

Probleme for mannen min var kanshje, at også når jeg fortalte han om alt, betydde det desverre ikke at jeg visste om mine problemer i forhold til sex. Jeg kunne si en ting, men sannheten var en helt annen. Ikke fordi jeg ikke ville være åpent, men jeg ikke visste!!! Vi gjekk gjennom mange faser: Den første: Jeg "besvimte" hver gang han prøvde seg på meg, våknet, når han sluttet. Veldig frustrerende for oss begge. Etter en stund "tok" jeg meg i sammen, tok initiative selv, ville ikke såre han, men var ikke helt med for det om. Etter en stund ble jeg trist, grein nesten hver gang, lengtet etter nærhet ømhet, enhet...Hadde vi visst, hadde vi hat noen som vi kunne ha snakket med, men da var ingen...så den neste fasen var hvor jeg ble kjempe aktiv seksuell, prøvde å få oppmerksomhet, bekreftelse, samtidig som jeg ble skuffet hver gang jeg klarte å få han i seng. Det var vell denne følelsen eller tanken at han ikke virkelig klarte å avsløre meg, men lot seg tenne av noe jeg ikke likte, bare for å teste han liksom..., tvilen tok overhånd. Inni mellom kunne han kanshje tviler og spørre meg "hvor jeg var henne", søker øyenkontakt, men det taklet jeg ikke, så bort...

Til slutt hadde jeg vell klart å "preger" han så mye i negativ rettning at jeg klarte ikke mer snakke med han om det i det hele tatt. All nærhet og åpenhet forsvant. For han likte jo "for mye sex, all sex, bare sex"...

Jeg oppdaget først hva jeg hold på med, når jeg begynnte i en samtalegruppe. Hvor mye jeg preget han negativ,skuespillet, hvor mye jeg prostituerte meg, at jeg alltid sa "ja" også når jeg mente "nei", at jeg flyktet i tankene, at jeg følte meg ansvarlig for hans seksualitæt osv....Jeg tenker du trenger hjelp fra andre (som rådgivning for partner) for å takle å kunne gå gjennom mange faser, som motsier hverandre. Mannen min sa en gang: hvordan kan jeg tro deg, når du alltid reagerer annerledes?

Likevell: denn beste dagen hadde jeg når han avlyste en dag jobben sin, hold bare rund meg og viste ingen tegn til å kjede seg, siden det ble ingen sex, eller anger at han tapte penger med å holde seg hjemme.

Så kanshje du kan ikke og "bør" ikke stole bare på hennes ord uansett, men få deg noen andre å snakke med, gi henne masse kos og respons på noe annet enn "god sex".

Tilgi meg hvis jeg ble for "jeg-sentrert" eller overkjører??? Håper du ta det som er o.k. og hiver resten. Lykke til.

[Devania]

Det viktigste er kanskje å snakke med henne om det, fortell henne hva du føler og hva du er redd for. Jeg har selv blitt voldtatt. Jeg blir lei meg og nesten litt irritert på samboeren min hvis han ikke tar initiativ. Jeg er så redd for at han skal se på meg som et offer, jeg vil ikke bli behandlet noe annerledes på grunn av det jeg har opplevd. Men dette er jo veldig individuellt da. Selvom det kanskje var riktig for din kamerat og hans kjæreste at han tok intiativet ofte, er det ikke sikkert at det kommer fungere for deg og hun du er sammen med. Det der er nok et stort problem for alle som har kjærester som har vært utsatt for voldtekt og andre overgrep... Men jeg tror altså at det viktigste er å snakke med henne, og høre hva hun mener. Lykke til

[Feline]

Kanskje du og henne kan få noen nye tanker ved å lese disse to sidene og lenkene derfra:

http://home.no.net/feline/partnere.html

http://home.no.net/feline/seksualitet.html

Lykke til!