Fikk et rekomandert brev fra barnets mor.

[Gjest ikke nå]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne.Dette kommer nok til å bli et langt rotet innlegg, håper at dere orker å lese det.

Min samboer gjennom en del år , har som mange andre et barn fra før.Problemet er bare at han ikke har hatt kontakt med denne jenta, han har faktisk ikke sett henne heller.

Han røk uklar med barnets mor da hun ble gravid, de hadde ikke noe forhold, hadde bare vært litt med hverandre.

Noe av grunnen til at de røk uklar var at han vile ha en dna test som beviste at han var faren.Dette syntes hun var helt på trynet, og hun m familie terroriserte ham gjennom hele svangerskapet.

Da jenta ble født, ble det tatt en dna test som viste at han var far til jenta.

Han prøvde da å få i stand en dialog med moren, for å få kontakt med barnet, men dette skar seg totalt.Det var helt umulig for dem å komme fram til en løsning.

Etter dette gav han opp, han orket ikke å ta opp kampen.Han kom også fram til at jenta hadde det best hos moren, så slapp hun å bli vitne til kranlingen dere.

Slik har det nå vært i mange år.Han har ikke hørt et ord fra dem før han fikk et rekomandert brev i posten.

Det var hyggelig skrevet og hun lurte på hun skulle fortelle jenta om faren og hva hun skulle si hvis jenta ville treffe han.(pluss en del til)

Først ble vi veldig glade, men så meldte tvilen seg hos han.Hvorfor nå?Etter så mange år osv osv.

I hele brevet var det en undertone som sa, du kan bare si nei til å ha kontakt osv.

Kan de nye bidrags reglene som kommer ha noe med dette å gjøre.Må hun ha det skriftlig at han ikke ønsker kontakt/samvær med barnet for å kunne søke på nytt bidrag når dette trer i kraft.

Det finnes jo ingen ting skriftlig som beviser at han ikke har samvær.

Nå er han ganske forvirret, han vil jo ha samvær, men hva er det beste for jenta?Det har jo gått utrolig lang tid, og jenta går i 3dje klasse.Hvis hun aldri har fortalt jenta om faren hvordan vil hun reagere da?og tusen spørsmål til.Ikke vet vi noe om familie situasjonen heller, så bare i avisen for et år siden at moren hadde fått et barn til.Thats it.

UFF dette ble langt men det var godt å få det ned, må bare legge til at vi har tre barn i sammen, og vi må ta hensyn til dette også.Men barn tilpasser seg vel nye situasjoner fort.

[flisa]

Han kan vel bare svare slik:

Hei!

Det var rart å høre fra deg ettersom det har gått så lang tid. Det jeg lurer på er om det er min datter som har ønsket å få kontakt med meg, -og det vil jeg jo,- jeg ER jo faren hennes. Kan vi møtes og ta en prat på hvordan vi skal gå frem? Jeg har endel spørsmål til deg, og da jeg vet lite om slike "gjenforeningssaker" mellom barn og en "gjemt" forelder, så vil jeg gjerne at vi tar møtet på Familierådgivingskontoret. Der vil vi få proffesjonell hjelp til en eventuell forsiktig tilnærming til barnet.

Som du vet så har jeg ønsket dette fra hun ble født, -men lurer på om HUN vet det?

mvh

pappa'n

[Gjest abcabc]

Min dater hadde ingen kontakt med faren før hun var på alder med din samboers datter. Da tok hun selv kontakt, d.v.s. hun ringte til noen med samme etternavn som faren, og kom tilfeldigvis til sin bestemor. De hadde sporadisk kontakt noen, pga at faren bor i en annen kant av landet. Spesielt hennes halvbror satte stor pris på at han endelig hadde fått søsken.

Etter at min datter er voksen, har hennes kontakt med faren avtatt. Hun ønsket ikke å reise til ham på ferie sammen med sin saboer.

Jeg synes din samboer skal treffe jenta, dersom denne ønsker.

[Bunny]

Han kan vel bare svare slik:

Hei!

Det var rart å høre fra deg ettersom det har gått så lang tid. Det jeg lurer på er om det er min datter som har ønsket å få kontakt med meg, -og det vil jeg jo,- jeg ER jo faren hennes. Kan vi møtes og ta en prat på hvordan vi skal gå frem? Jeg har endel spørsmål til deg, og da jeg vet lite om slike "gjenforeningssaker" mellom barn og en "gjemt" forelder, så vil jeg gjerne at vi tar møtet på Familierådgivingskontoret. Der vil vi få proffesjonell hjelp til en eventuell forsiktig tilnærming til barnet.

Som du vet så har jeg ønsket dette fra hun ble født, -men lurer på om HUN vet det?

mvh

pappa'n

Jeg ville også sendt et slik brev som Flisa foreslår. Send det rekomandert!! (Viktig, slik at hun ikke kan velge å si senere at han ikke svarte på brevet hun sendte.)

Få profesjonell hjelp til en eventuell "gjenforening" mellom far og datter, slik at det ikke skjer på kun mors eller fars premisser, men på barnets.

[flisa]

Min dater hadde ingen kontakt med faren før hun var på alder med din samboers datter. Da tok hun selv kontakt, d.v.s. hun ringte til noen med samme etternavn som faren, og kom tilfeldigvis til sin bestemor. De hadde sporadisk kontakt noen, pga at faren bor i en annen kant av landet. Spesielt hennes halvbror satte stor pris på at han endelig hadde fått søsken.

Etter at min datter er voksen, har hennes kontakt med faren avtatt. Hun ønsket ikke å reise til ham på ferie sammen med sin saboer.

Jeg synes din samboer skal treffe jenta, dersom denne ønsker.

Hadde du nektet henne denne kontaken?

[Gjest ikkenå]

Han kan vel bare svare slik:

Hei!

Det var rart å høre fra deg ettersom det har gått så lang tid. Det jeg lurer på er om det er min datter som har ønsket å få kontakt med meg, -og det vil jeg jo,- jeg ER jo faren hennes. Kan vi møtes og ta en prat på hvordan vi skal gå frem? Jeg har endel spørsmål til deg, og da jeg vet lite om slike "gjenforeningssaker" mellom barn og en "gjemt" forelder, så vil jeg gjerne at vi tar møtet på Familierådgivingskontoret. Der vil vi få proffesjonell hjelp til en eventuell forsiktig tilnærming til barnet.

Som du vet så har jeg ønsket dette fra hun ble født, -men lurer på om HUN vet det?

mvh

pappa'n

Takk for fint svar.Det var noe i den retningen vi også var inne på.Det er ikke lett dette og min samboer er livredd for å bli skuffet igjen.Dvs at han får treffe datteren, men ikke noe utover dette.

Han har aldri kunnet stole på moren, og har problemer med å ta sjangsen på at han kan det denne gangen.

[Gjest lurven]

Hvorfor ikke la moren ordne opp ,hun har jo gjordt som hun vil fram til nå alikevel.

[Gjest abcabc]

Hadde du nektet henne denne kontaken?

Nei. Men jeg hadde ikke prøvd å få henne til å ta kontakt heller. Vi måtte som ikke nå ta blodprøve, fordi han mente han ikke var faren. Jeg kjente han knapt, og var glad til at han bodde så langt borte.

[Gjest jessica]

Ingen nekter vel barne faren å ha kontakt med barnet, hvis det ikke ligger noe mer enn dette bak det.Lurer nå jeg på