knust av sorg og et intenst savn

[Gjest kasiopeia]

Hei!

Har vært borte en stund fra hele nettet. Oppi alt kaoset jeg strever med fra før, så døde plutselig moren min i ei trafikkulykke på fredag. Den store tryggheten og grunnpilaren i livet mitt. Hadde akkurat begynt å komme litt nærmere henne igjen etter alt det vonde det siste året. Også vips, så forsvinner hun- kommer aldri mer tilbake. Jeg skjønner det ikke helt selv enda. Nå har jeg bare pappa igjen å støtte meg hos slik en har foreldre til. Men pappa.... Dette er knalltøft. Jobber hardt med meg selv for å innse og erkjenne at jeg kan ikke overta mamma sin rolle hverken overfor han, andre eller meg selv. Jeg kan ikke bare flytte fra min egen familie og flyttet tilbake til barndomshjemmet og være ekstramamma til min egen far - slik jeg alltid har vært. Det gjør vondt å måtte godta at også pappa må ha det vondt nå. At han er nødt til å dra hjem til tomt hus- og slik vil det bli fremover også. Og mamma som gjorde alt....hvordan skal det gå med pappa??

[Gjest glimmer]

Jeg kondolerer.

Det høres så upersonlig ut, de ordene der, men jeg fikk virkelig vondt inne i meg da jeg leste at du har mistet moren din... *stor klem* om du vil ha...

[DIXI]

Kjære Kasiopeia!

Det var leit å lese om moren din, forstår godt at du føler deg både fortvilet og forvirret midt i sorgen.

En ting som er godt for deg å vite, er at du hadde kommet nærmere din mor i det siste. Klart det er vondt for din far å bli enkemann, men du vil nok se at ting går seg til med tiden. Det er i hvert fall viktig at du ikke går inn i rollen som din mor hadde, det blir helt feil.

Håper du har gode venner du kan snakke med nå?

Ønsker deg masse styrke i dagene og ukene som kommer!

Varm klem fra Grete :-)

[Anki]

Så utrolig trist og tragisk ... Sender deg mange gode tanker i en vond stund. Får så vondt av deg ...

*Varm god klem* fra

[Ritva]

Det er så usigelig trist og leit å høre - dette trenger du ikke nå midt i alt annet kaos! Mitt råd er at du må _eie_ din egen sorg, ikke pappa's, ikke andres, men _din_ egen! Alle er individuelle, sorg er også individuelt. Pappa må gå sin egen vei i sorgen, akkurat som du må ta din egen vei. Hvis du velger å ta din egen vei - så vil du også hjelpe pappa. Jeg skjønner at du ikke helt kan skjønne det nå, midt i den usigelige sorgen, men det er sant og jeg snakker av erfaring. Det er viktig at du fokuserer faktisk på din egen sorg! Veldig viktig!

Ord blir så fattige når vi mister en av våre kjære, jeg vet, men tro meg - uansett hva det gjelder - tryggheten og grunnpilaren i livet ditt - det finner du hos degselv!

*mange gode tankerog klemmer sendes til deg*

[Gjest Ingrid26]

Kjære kasiopeia, så leit å lese. Jeg leste innlegget ditt i går og fikk gåsehud... Tenkte at jeg ville skrive noen ord til deg, men klarte ikke.

Leste innlegget om igjen i dag og fikk gåsehud...

Dette gjør så vondt å lese, og det er så leit å vite at verden virkelig kan være så urettferdig, noen får liksom "alt"...

Vet ikke helt hva jeg skal si, ord blir liksom så fattige...

Men det er sikkert godt for både deg og moren din at dere fikk komme nærmere hveramdre før hun gikk bort, samtidig som det også kanskje da gjør ekstra vondt å nettopp miste henne. Men jeg tror samtidig at det hadde gjort veldig vondt på en annen måte også hvis hun gikk bort før dere kom litt nærmere hverandre...

Jeg ønsker at du tar vare på deg selv, og at du har noen som kan ta vare på deg.

Mange gode hilsner fra

[forbrenner]

Jeg kondolerer.

Det høres så upersonlig ut, de ordene der, men jeg fikk virkelig vondt inne i meg da jeg leste at du har mistet moren din... *stor klem* om du vil ha...

Veldig trist å høre..må være grusomt.

*forsiktig klem*

mvh

(Ano)

[Gjest en_venn]

Kjære Kasiopeia

Jeg føler med deg, jeg har selv vært i begravelse i dag til en arbeidskollega som døde i en trafikkulykke for en uke siden...

Så når jeg føler sånn sorg ved å miste en kollega så brått og meningsløst, så kan jeg bare tenke meg hva du føler i denne situasjonen.

En klem!