Utsatt for incest av far???? Les her

[Susi18]

Har en vanskelig prblemstilling foran meg nå. Så prøverå søke etter råd her, hvis det er noen her i samme situasjon da(overgrep av far) Han ringte mamma for noen dager siden og spurte om å få prate med meg. jeg var blitt voksen nå så nå lurte han på om jeg ville møte han. Mamma sa at jeg ikke hadde forandret mening ingen innrømmelse ingen kontakt(sånn tenker ihvertfall jeg) Hun sa at hvis han fikk prate med meg måtte han forvente seg en ny konfrontasjon (ga han en når jeg var 12), pratet ikke med han nå, men hele poenget mitt er. Mamma sa etterpå at det faktisk var en del som hadde samvær med pappan sin med en tredjeperson til stede. Vi prøvde,men det funket ikke han greide å få meg på tomannshånd, og matet tankene mine med at det var en annen mann som hadde forgrepet seg. Dette er sikkert mase virr varr, men lurer er det noen her som hadde eller har kontakt med pappan sin? Har tenkt så mye på det.Er det galt av meg å tenke at hvis han ikke innrømmer kan han bare glemme det?

Klem fra en (rar?) og forvirret Susi

*klem*

[Gjest vaffel]

Jeg synes det viktigste er hva du vil. Hvis du ikke vil ha kontakt med ham uten eller med en innrømmelse så synes jeg ikke du burde ha det. Ingen kan tvinge deg. Men håper for deres begge skyld at han kan innrømme det:)

[Sør]

Hei til den rare og forvirrede Susi! ;-)

Jeg føler fra det du skriver at du (naturlig nok) egentlig ikke har lyst å treffe din far (uansett), og da synes jeg ikke du skulle treffe ham!

Spørsmålet er jo "hva er bra for Susi?" - og ikke "hva er bra for pappaen til Susi?". Du er ikke ansvarlig for ham, Susi. Du er ansvarlig for det som er bra for deg selv, og det virker jo som om det er at du ikke skal treffe ham.

Du har ingen "plikt" til å treffe ham, uansett hvor mye han har lyst å treffe deg. Du må velge det som er "godt for deg", uten å tenke på ham. Hvis du ikke har lyst å treffe ham, så behøver du selvsagt ikke det (hverken med eller uten en 3. person til stedet).

*sender deg masse styrke*

*klem*