Er det meg det er noe galt med?

[noia1365380372]

Er litt innviklet dette problemet mitt... Begynnte for lenge siden. Men... Ja... Skal prøve å forklare. Har vært i destruktive forhold tidligere, med både fysisk og psysisk misshandling. Begynnte vel egenlig hjemme også har det forsatt. Men jeg klarte å komme meg ut av det. Trodde jeg ihvertfall... Traff nemlig en gutt for noen mnd siden, og før jeg visste ordet av det bodde vi sammen. Synes han virket som en fin fyr og tenkte at han er ihvertfall ikke en av dem! Men nå skjer det ting, eller dvs det har pågått en stund... Og jeg klarer ikke sette ord på det. Kort sakt er jeg livredd hele tiden... Redd for at han skal bli sint. Gruer meg til han kommer hjem. Ingenting jeg gjør er bra nok, og alt jeg gjør er feil. Tror jeg går ham på nervene. Jeg klarer ikke leve sånn lenger. Men har ingen steder å gå. Lurer på om det er meg det er noe galt med, om jeg overreagerer. Tenkte det samme i tidligere forhold, men da hadde jeg blåmerker og forstuinger å vise til. Men nå er jeg usikker, tenk om det er det meg? At jeg er en så irriterende person at alle får et sadistisk behov for å dominere og manipulere. Eller kanskje jeg ikke blir det. Kanskje jeg er gal? Innbiller meg dette. Eller overreagerer. Kan jo hende jeg er ekstremt nærtagende person... Jeg vet ikke lenger. Vet ingenting lenger. Vil bare at han skal være fornøyd med meg. Jeg prøver å gjøre alt han ber om. Men det er visst ikke nok. Virker som det er noe usakt jeg burde forstå..? Har slutta og treffe venner. Blir bare hjemme. Men klarer ikke slappe av. Alt føles meningsløst og den sosiale fobien blir bare værre... Går i terapi, men har et ufrivillig avbrekk. Er redd og føler meg ensom.

[Alja]

Kjære deg.

Om man har blitt mye herset med før, har det lett for å skje igjen. Man har lett for å miste noe av evnen til å forsvare seg. Man mister noe av selvrespekten, og får følgelig problemer med å innse at man blir behandlet respektløst. For personer som liker å behandle andre respektløst blir man et lett bytte.

Dette skjer ikke på noen måte for at du fortjener det, eller er en forferdelig person og ha med å gjøre. Slike tanker er ren løgn. Det skjer fordi du har et svakt punkt, som blir lett å utnytte. Det er pill råttent å utnytte folks svake punkter! Man skulle i stedet hjelpe hverandre på de skjøre områdene.

Du fortjener å bli verdsatt. Du fortjener en masse komplimenter. Du fortjener å kunne få lov å gjøre feil, å ikke være fullkommen uten at dette blir gjort et stort nummer ut av. Du fortjener all verdens respekt. Du er verd noe mye bedre enn det du opplever nå.

Hvis du virkelig tenker deg om, vil du greie å finne en vei ut av og bort fra det forholdet du er i nå. Sier ikke det er enkelt, men jeg tror det finnes en eller annen mulighet. Om ikke annet, et krisesenter. Men kaskje du har noen venner som kan hjelpe.

Så burde du gi deg selv noen års streng karantene fra å gå inn i nye forhold. Helt til du kjenner at du ikke lengre lar deg pille på nese. Da er det også lettere å skille klinten fra hveten.

Håper du finner ut av det!

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hovedspørsmålet ditt kan jeg ikke svare på. Siden du går i terapi, kunne du kanskje drøfte dette med behandleren din?

Selv om det ikke er deg det er noe galt med, er det sikkert ting du kan gjøre noe anderledes. Når du har slike gjentatte dårlige erfaringer med menn du bor sammen med, ville det ikke være lurt å vente noe lenger med å bli samboere?

Jeg blir alltid skeptisk til folk som raskt og stadig blir samboere. Før en blir samboere, bør en ta seg god tid til å være kjærester. Da vil en unngå mye trøbbel.

[noia1365380372]

Hovedspørsmålet ditt kan jeg ikke svare på. Siden du går i terapi, kunne du kanskje drøfte dette med behandleren din?

Selv om det ikke er deg det er noe galt med, er det sikkert ting du kan gjøre noe anderledes. Når du har slike gjentatte dårlige erfaringer med menn du bor sammen med, ville det ikke være lurt å vente noe lenger med å bli samboere?

Jeg blir alltid skeptisk til folk som raskt og stadig blir samboere. Før en blir samboere, bør en ta seg god tid til å være kjærester. Da vil en unngå mye trøbbel.

Jeg har muligens utrykket meg litt feil. Har nemlig adri vært samboer før. Skulle gjerne tatt dette opp med min psykiater, men jeg holder ikke ut å vente i to mnd.(Hun har fri frem til da.) Uansett, nå som den værste forvirringen har gitt seg, er jeg rimelig sikker på at det IKKE er meg det er noe galt med. Jeg opplever dette forholdet som destruktivt, og selv om min kjæreste ikke nødvendigvis er et monster, er han ikke den mannen jeg ønsker å tilbringe resten av livet mitt sammen med.

[noia1365380372]

Kjære deg.

Om man har blitt mye herset med før, har det lett for å skje igjen. Man har lett for å miste noe av evnen til å forsvare seg. Man mister noe av selvrespekten, og får følgelig problemer med å innse at man blir behandlet respektløst. For personer som liker å behandle andre respektløst blir man et lett bytte.

Dette skjer ikke på noen måte for at du fortjener det, eller er en forferdelig person og ha med å gjøre. Slike tanker er ren løgn. Det skjer fordi du har et svakt punkt, som blir lett å utnytte. Det er pill råttent å utnytte folks svake punkter! Man skulle i stedet hjelpe hverandre på de skjøre områdene.

Du fortjener å bli verdsatt. Du fortjener en masse komplimenter. Du fortjener å kunne få lov å gjøre feil, å ikke være fullkommen uten at dette blir gjort et stort nummer ut av. Du fortjener all verdens respekt. Du er verd noe mye bedre enn det du opplever nå.

Hvis du virkelig tenker deg om, vil du greie å finne en vei ut av og bort fra det forholdet du er i nå. Sier ikke det er enkelt, men jeg tror det finnes en eller annen mulighet. Om ikke annet, et krisesenter. Men kaskje du har noen venner som kan hjelpe.

Så burde du gi deg selv noen års streng karantene fra å gå inn i nye forhold. Helt til du kjenner at du ikke lengre lar deg pille på nese. Da er det også lettere å skille klinten fra hveten.

Håper du finner ut av det!

mvh

Takk for svar og gode råd. Jeg vet hva jeg må gjøre. )

[Alja]

Takk for svar og gode råd. Jeg vet hva jeg må gjøre. )

Du finner ut av det!

Klem fra