hvor mye skal en si

[Gjest stille]

Jeg har lenge tenkt på å begynne å snakke med noen om det som har skjedd, men jeg syntes det er så vankelig og skyver det bare foran meg. Har en kjæreste som vet hvorfor jeg ikke har samvær med min far, men ikke noe særlig mer enn det. Han er veldig opptatt om hvordan jeg har det. Men jeg vet ikke helt hvor mye jeg skal snakke med han om det. Hvor mye er det normalt at en forteller en kjæreste? Hvilke reaksjoner kan jeg vente å få?

Syntes det å ha en kjæreste har gått overraskende bra, men til tider syntes jeg at det er veldig vankelig. Vil han syntes jeg er like ekkel som jeg noen ganger føler meg hvis han får vite hva jeg har vært gjennom, at han bare vil forsvinne?

Bare lurer på om det er noen som er i en lignende situasjon..

[Nico68]

Hei

Tenkte jeg ville skrive litt om mitt ståsted som partner til ei som ble misbrukt i 11 år av sin stefar. Vi har nå vært gift i snart 10 år og er fremdelses kjærester.

Jeg ble fortalt en gang at selv om hun sier hun har fortalt alt så har hun bare fortalt 40% til meg. Jeg har ikke tall på alle de gangene hun _virkelig_ skulle åpne seg, og det eneste som hendte var at det ble repetisjoner eller total stillhet. En del av det hun har vært igjennom går det ikke an å finne ord for og det aksepterer jeg.

Det fine med å åpne seg for partneren er at man nødvendigvis ikke trenger å gå rundt med dårlig samvittighet for ting som blir sagt og gjort. Jeg vet når kona har en dårlig dag. Jeg vet at hun ikke liker at jeg sniker meg innpå henne i kjelleren. Jeg vet at hun ikke liker svettelukt. Jeg vet fordi hun har fortalt meg. Alt blir så mye enklere for oss begge no som gjør at vi kan bruke mer tid på hverandre i stedet for å kaste bort tiden på meningsløse misforståelser.

Du bestemmer hvor mye som skal sies. Du bestemmer hvilke spørsmål som skal besvares og hvilke du ikke skal besvare. Du er sjef over situasjonen.

Jeg ønsker deg lykke til og synes du er knalltøff.

Mvh

Nico