Hva er det som skjer med kjæresten min?Værsåsnill NHD!

[Gjest Mia i Drammen]

Min kjæreste og jeg har vært sammen i et halvt års tid nå. I begynnelsen var han verdens skjønneste, nå vurderer jeg gjøre det slutt.Fordi han gradvis har forandret seg.

Fra å overøse meg med gode ord, komplimenter, bry seg om meg; har han nå begynt å bli svært aggressiv, nærtagen, mistenksom, sjalu, kontrollerende.

I tillegg har han tusen ville idèer, og det virker som han mener han burde styre dette landet. Han får også signaler gjennom media på hva som kommer til å skje, og dyr kan f.eks også gi ham diverse tegn.

Jeg er redd for hva dette er.

Har såvidt snakket med ham om dette, og spurt ham forsiktig om han har en diagnose. Han sier at han en gang i tiden hadde MBD, men det er det eneste. Han ble mildt sagt sint da jeg kunne anta at han var syk. Selv sier han at han bare er litt spesiell.

Men jeg er redd. I det siste har han fått tegn gjennom bilskilt, veiskilt og hvis det f.eks kommer tre biler etter hverandre av samme type, så kan du være sikker på at han ser et tegn i dette.

Han har også begynt å interessere seg kraftig for nyreligiøsitet og mystikk. Tidligere regnet han seg som kristen, og før det igjen drev han på med healing innen noe greier som ikke var kristent.

Jeg forstår ingenting. Han er så forandret.

Han er blitt så hard og kritisk mot meg også. Noen ganger er jeg redd han skal gjøre meg vondt.

Kan det være han har en diagnose han ikke forteller meg om?

Han er ikke i jobb, fordi han sier han ikke passer til å jobbe. Men nå vil han begynne på et kurs innen nyreligiøsitet.

Hvorfor virker han som en annen person nå? Ofte er han jo som han var helt i begynnelsen, men mer og mer forandrer han seg. Det virker som det er to uker på og en uke av omtrent. Merkelig og skremmende. Kan du svare meg NHD, please?

Hilsen fortvilet kjæreste.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kjæresten din har med stor grad av sikkerhet en psykoselidelse (tidligere het det sinnsykdom). Det som er et klart tilleggsproblem, er at denne lidelsen hos han har en utrivelig utforming som gjør det vanskelig å være partneren hans.

Det er uhyre liten sannsynlighet for endring til det bedre.

Gjør det du må, og ikke vent lenge med å gjøre det.

[Gjest Mia i Drammen]

Kjæresten din har med stor grad av sikkerhet en psykoselidelse (tidligere het det sinnsykdom). Det som er et klart tilleggsproblem, er at denne lidelsen hos han har en utrivelig utforming som gjør det vanskelig å være partneren hans.

Det er uhyre liten sannsynlighet for endring til det bedre.

Gjør det du må, og ikke vent lenge med å gjøre det.

Tusen takk for svar fra deg. Det var bekreftelsen jeg trengte for å gjøre det slutt. Ja, for det skal jeg gjøre nå.

Men jeg må spørre deg om en ting til:

Hva kommer det av at han kan ha fullstendig normale dager, da? Da er han "seg selv" og ved sine fulle fem, mens andre dager er han helt forandret.

Det er vel ikke utvilsomt at han har en diagnose han ikke forteller meg om? Og uansett, kan en slik psykolselidelse som du nevner, bli til å leve med med de rette medisinene?

Ok, jeg skal gjøre det jeg må. Ble bare litt undrende.

[Gjest rota]

Tusen takk for svar fra deg. Det var bekreftelsen jeg trengte for å gjøre det slutt. Ja, for det skal jeg gjøre nå.

Men jeg må spørre deg om en ting til:

Hva kommer det av at han kan ha fullstendig normale dager, da? Da er han "seg selv" og ved sine fulle fem, mens andre dager er han helt forandret.

Det er vel ikke utvilsomt at han har en diagnose han ikke forteller meg om? Og uansett, kan en slik psykolselidelse som du nevner, bli til å leve med med de rette medisinene?

Ok, jeg skal gjøre det jeg må. Ble bare litt undrende.

Hei mia

Har lest ditt innlegg og han du beskriver er veldig likt en mann jeg har vært borti.

Sånne typer er plent umulig å leve med på sikt, selv om de kan ha gode dager. Om noen medisin kan hjelpe, vet jo ikke jeg noe om selvfølgelig, men så lenge han ikke innser at han er syk og trenger hjelp, så er det ihvertfall ikke noe å gjøre.

Men det jeg lurer på, er det virkelig slik at du ikke har sett noe unormalt ved ham før nå etter et halvt år, eller er det bare at du har oversett små ting fordi du har vært forelsket? Har han hatt en helt normal oppførsel, i et halvt år? Vet ikke hvor gammel han er, men etter det du skriver høres han ikke pur ung ut, og at dette er noe som har pågått i mange år. Jo lengre desto verre egentlig.

Så lurer jeg på en ting til, fordi jeg prøver og sammenligne med han jeg har opplevd. Har du følelsen av at din kjæreste har tatt din personlighet på mange områder, at han sier at dere er veldig like, at han mener det du mener osv. At dere er skapt forhverandre. Og/eller om han prøver og overføre sine dårlige ting på deg, at det er du som er slik og slik, men at det i virkeligheten er han som er slik?

Fint at du har bestemt deg for å gjøre det slutt, så du ikke blir dratt ned av ham. Det er mange offer etter slike typer rundt omkring.

Lykke til videre i livet.

[Gjest Mia i Drammen]

Hei mia

Har lest ditt innlegg og han du beskriver er veldig likt en mann jeg har vært borti.

Sånne typer er plent umulig å leve med på sikt, selv om de kan ha gode dager. Om noen medisin kan hjelpe, vet jo ikke jeg noe om selvfølgelig, men så lenge han ikke innser at han er syk og trenger hjelp, så er det ihvertfall ikke noe å gjøre.

Men det jeg lurer på, er det virkelig slik at du ikke har sett noe unormalt ved ham før nå etter et halvt år, eller er det bare at du har oversett små ting fordi du har vært forelsket? Har han hatt en helt normal oppførsel, i et halvt år? Vet ikke hvor gammel han er, men etter det du skriver høres han ikke pur ung ut, og at dette er noe som har pågått i mange år. Jo lengre desto verre egentlig.

Så lurer jeg på en ting til, fordi jeg prøver og sammenligne med han jeg har opplevd. Har du følelsen av at din kjæreste har tatt din personlighet på mange områder, at han sier at dere er veldig like, at han mener det du mener osv. At dere er skapt forhverandre. Og/eller om han prøver og overføre sine dårlige ting på deg, at det er du som er slik og slik, men at det i virkeligheten er han som er slik?

Fint at du har bestemt deg for å gjøre det slutt, så du ikke blir dratt ned av ham. Det er mange offer etter slike typer rundt omkring.

Lykke til videre i livet.

Hei.

Nei, det er ikke slik at jeg ser alt det rare hos ham nå.Men det er som du sier slik at jeg har bevisst eller ubevisst oversett en del ting fordi jeg var så forelsket i starten.

Jeg husker jeg reagerte på hans merkelige idèer om samfunnet helt i starten. Han mente virkelig han hadde svar på de fleste problemer, og i tillegg fortalte han så mange rare ting som jeg har hatt vanskelig for å svelge.

Så en del ting har jeg nok oversett, og de har vært der, men samtdtig har jeg opplevelsen av at det er blitt en slags forverring hos ham. Det er som om han er blitt en annen person nå. En ondskapsfull en, selvom han er snill noen dager, og helt normal.

Han er forresten 34.Jeg er 27.

Han sa ofte til meg at vi var veldig like ja.Og jeg føler nok at han har prøvd å bli enda likere meg med tiden.På den annen side ville han at jeg skulle mene det samme som ham.Var dette forståelig?

Når det gjelder MBD som han sier han har, så tror jeg ikke på det.Det kan godt være han har/har hatt det(går det an å bli frisk fra det?), men jeg tror han skjuler noe for meg.

NHD nevner at dette er ganske sikkert en psykose-lidelse.Han nekter jo for at han er syk, og jeg vet ikke om han bruker noen medisiner.Han holder sterkt fast på at han bare er mer "spesiell" enn alle andre.

Har jeg svart på det du har spurt om nå?Hvis ikke så spør meg igjen.

Utrolig at du har opplevd noe lignende som meg, men jeg har forstått det er flere.

Har søkt litt bakover og funnet noen andre historier som også ligner.

Vet du hva det verste er? At han har hatt så enomrt store svingninger. Den ene dagen virker han jo ganske normal, sett borti fra hans rare ideer om ting. Den andre dagen er han helt i en annen verden, og får alle disse tegnene.

Og han veksler hele tiden mellom raseri og å være blid.Han glatter over alle ting hele tiden.

Jeg gjorde det slutt i går kveld. Det gjør vondt for jeg syns synd på ham fordi han har det sånn.Men samtidig så har han såret meg og gjort meg så veldig, veldig vondt lenge nå. Og jeg forstår ikke helt hva som er galt med ham. Jeg tror det var rett at jeg gikk. Han ble illsint først, deretter lovet han meg allverdens gode dager og alt skulle bli så mye bedre. Så ble han illsint igjen. Da var jeg redd.

Jeg er glad jeg gjorde det slutt. For dette forstår jeg ikke mye av.

Er glad NHD har fortalt meg at dette er en psykoselidelse. Det stemmer nok, for han har en utrolig rar virkelighetsoppfatning. Det har han hatt hele tiden, men så har han glidd gradvis mer og mer inn i en psykose tror jeg.

Men han har vært så ond i tillegg.Og det er vel ikke typisk for mennesker med psykose vel?

Han er så opp og ned at jeg orket ikke holde ut med hans svingninger lenger. Og alle de rare historiene hans.

Jeg vet ikke hva som er sant lenger.

Men nå må vel livet gå videre.

Ha det bra.

Hilsen Mia

[Gjest rota]

Hei.

Nei, det er ikke slik at jeg ser alt det rare hos ham nå.Men det er som du sier slik at jeg har bevisst eller ubevisst oversett en del ting fordi jeg var så forelsket i starten.

Jeg husker jeg reagerte på hans merkelige idèer om samfunnet helt i starten. Han mente virkelig han hadde svar på de fleste problemer, og i tillegg fortalte han så mange rare ting som jeg har hatt vanskelig for å svelge.

Så en del ting har jeg nok oversett, og de har vært der, men samtdtig har jeg opplevelsen av at det er blitt en slags forverring hos ham. Det er som om han er blitt en annen person nå. En ondskapsfull en, selvom han er snill noen dager, og helt normal.

Han er forresten 34.Jeg er 27.

Han sa ofte til meg at vi var veldig like ja.Og jeg føler nok at han har prøvd å bli enda likere meg med tiden.På den annen side ville han at jeg skulle mene det samme som ham.Var dette forståelig?

Når det gjelder MBD som han sier han har, så tror jeg ikke på det.Det kan godt være han har/har hatt det(går det an å bli frisk fra det?), men jeg tror han skjuler noe for meg.

NHD nevner at dette er ganske sikkert en psykose-lidelse.Han nekter jo for at han er syk, og jeg vet ikke om han bruker noen medisiner.Han holder sterkt fast på at han bare er mer "spesiell" enn alle andre.

Har jeg svart på det du har spurt om nå?Hvis ikke så spør meg igjen.

Utrolig at du har opplevd noe lignende som meg, men jeg har forstått det er flere.

Har søkt litt bakover og funnet noen andre historier som også ligner.

Vet du hva det verste er? At han har hatt så enomrt store svingninger. Den ene dagen virker han jo ganske normal, sett borti fra hans rare ideer om ting. Den andre dagen er han helt i en annen verden, og får alle disse tegnene.

Og han veksler hele tiden mellom raseri og å være blid.Han glatter over alle ting hele tiden.

Jeg gjorde det slutt i går kveld. Det gjør vondt for jeg syns synd på ham fordi han har det sånn.Men samtidig så har han såret meg og gjort meg så veldig, veldig vondt lenge nå. Og jeg forstår ikke helt hva som er galt med ham. Jeg tror det var rett at jeg gikk. Han ble illsint først, deretter lovet han meg allverdens gode dager og alt skulle bli så mye bedre. Så ble han illsint igjen. Da var jeg redd.

Jeg er glad jeg gjorde det slutt. For dette forstår jeg ikke mye av.

Er glad NHD har fortalt meg at dette er en psykoselidelse. Det stemmer nok, for han har en utrolig rar virkelighetsoppfatning. Det har han hatt hele tiden, men så har han glidd gradvis mer og mer inn i en psykose tror jeg.

Men han har vært så ond i tillegg.Og det er vel ikke typisk for mennesker med psykose vel?

Han er så opp og ned at jeg orket ikke holde ut med hans svingninger lenger. Og alle de rare historiene hans.

Jeg vet ikke hva som er sant lenger.

Men nå må vel livet gå videre.

Ha det bra.

Hilsen Mia

Hei igjen Mia og takk for utfyllende svar.

Ja det er lett og synes synd på slike, og det er jo også synd på dem, selv om de blir ondskapsfulle og sårer andre rundt seg. Men jammen er du en tøff type som klarte og gå etter relativt kort tid, etter å ha oppdaget hans svingninger.

Det er nemlig ikke alle som klarer det, og mange blir psyket kraftig ned av disse typene. Han har psykopatiske trekk, selv om han kanskje ikke kan utfylle den diagnosen, men resultatet for dem omkring blir det samme hvis de ikke kommer seg unna.

Ja, det er de svingningene mellom de gode og onde sidene som kan vippe enhver av pinnen etterhvert. Det er forferdelig vanskelig å takle på sikt uten at man blir helt tummelumsk i hodet selv til slutt. Man vet jo aldri hvem man kan regne med å møte neste time en gang. Og det er tøft.

Du virker som du vil klare deg bra etterhvert, til tross for denne mannen. For du skjønner jo at det ikke er deg det er noe feil med.

Håper du har noen fortrolige du kan snakke med om dette nå etter bruddet, så du får bearbeidet sårene han har påført deg.

Ønsker deg alt godt videre, du er jo bare ungdommen enda, ja nesten ihvertfall.:-)

[Gjest Mia fra Drammen]

Hei igjen Mia og takk for utfyllende svar.

Ja det er lett og synes synd på slike, og det er jo også synd på dem, selv om de blir ondskapsfulle og sårer andre rundt seg. Men jammen er du en tøff type som klarte og gå etter relativt kort tid, etter å ha oppdaget hans svingninger.

Det er nemlig ikke alle som klarer det, og mange blir psyket kraftig ned av disse typene. Han har psykopatiske trekk, selv om han kanskje ikke kan utfylle den diagnosen, men resultatet for dem omkring blir det samme hvis de ikke kommer seg unna.

Ja, det er de svingningene mellom de gode og onde sidene som kan vippe enhver av pinnen etterhvert. Det er forferdelig vanskelig å takle på sikt uten at man blir helt tummelumsk i hodet selv til slutt. Man vet jo aldri hvem man kan regne med å møte neste time en gang. Og det er tøft.

Du virker som du vil klare deg bra etterhvert, til tross for denne mannen. For du skjønner jo at det ikke er deg det er noe feil med.

Håper du har noen fortrolige du kan snakke med om dette nå etter bruddet, så du får bearbeidet sårene han har påført deg.

Ønsker deg alt godt videre, du er jo bare ungdommen enda, ja nesten ihvertfall.:-)

Hei og takk for oppmuntringer.

Rart du nevner psykopatiske trekk. Jeg har vært ofte innom den tanken.

Og det der med at jeg har kommet meg unna nå, det er vel nesten "ren flaks". Jeg vet nemlig at flere går lenge i slike forhold.

Min ekstreme skepsis førte vel til at jeg var på vakt fra dag en, og derfor også veldig vàr for den minste lille unormale ting. Og det ble til slutt for mye av det.

Jeg får fryktelig vondt av dem som har vært i slike forhold, og du har kanskje dine erfaringer med deg når du sier dette minner om noe.Huff. Men det er tøft å komme seg ut av det. Det vet jeg, og jeg er glad det skjedde nå, og ikke om 5 år.

Jeg har noen rundt meg ja. Skal begynne hos en psykolog om to uker,for jeg trenger å få ut alt dette som har vært så vondt.

Lykke til videre du også.

Klem

[noia1365380372]

Hei.

Jeg tviler ikke på at du gjorde rett i å forlate kjæresten din. Men jeg har lyst til å kommentere innlegget ditt for det. For det første høres det ut som du allerede hadde bestemt deg for å gå og at alt du trengte var en bekreftelse fra Nils Håvard Dahl. Og det fikk du.

Nå skal det også sies at NHD ikke alltid kommer med gode råd og som psykiater burde han vite veldig godt at det er umulig å stille en diagnose av en pasient gjennom leserinnlegget til en bekjent av denne. En diagnose kan ta årevis med terapi å komme frem til. Og selv da er det mange leger og psykologer som kvier seg for å gi en pasient merkelapp. Det er også derfor du har fått et så generelt svar, som psykolidelse, eller sinnsykdom. Dette sier ingenting om eks-kjæresten din, bortsett fra at han har symptomer som heller mot psykotiske.

Men det trenger ikke være tilfelle. Jeg antar at det dreier seg om en kombinasjon av flere ting. Utålmodighet og sinneutbrudd er ikke uvanlig blant pasienter med ADHD (tidligere MBD), og dette blir man ikke frisk av. Men det finnes medisiner. De andre symptomene du snakker om som herskesyke og misantropi kan like gjerne være personlighetstrekk. Og når det gjelder å se tegn i bilskilt, dyr, tv-programmer eller lignende kan dette ofte ganske enkelt dreie seg om en form for tvangstanke. Det går på å forutse fremtidige hendelser eller få hjelp til å ta avgjørelser. Enkelte sverger til å kaste terning og å la denne bestemme hva de skal gjøre. Denne metoden har faktisk stor tilslutning i USA uten at medlemmene nødvendigvis er psykotiske. Det dreier seg ganske enkelt om kontroll i en ellers uforutsigbar verden. Hans søken etter forståelse gjennom å oppsøke religiøse retninger bekrefter dette. Så eks-kjæresten din er ikke nødvendigvis symbolet på mental friskhet, men han er antageligvis ikke så syk at han trenger hjelp heller. I hvert fall ikke så lenge han ikke føler for det selv.

Hans økende aggressivitet mot deg vil jeg gjette på at henger sammen med at du muligens har tatt større og større avstand til ham og ved at du har gitt uttrykk for at du ikke forstår hvordan han tenker. Det er nok like mye fortvilelse som sinne.

Men jeg sier ikke at du gjorde feil i å gjøre det slutt, det var sikkert helt riktig av deg. Magefølelsen tar sjelden feil.

Så det var ikke meningen å kritisere valget ditt. Du spurte hva som skjer med kjæresten din og dette er mitt svar. Jeg håper det kan hjelpe deg å forstå.

Du finner nok noen du passer bedre sammen med. Lykke til videre.

Med vennlig hilsen

[noia1365380372]

Hei.

Jeg tviler ikke på at du gjorde rett i å forlate kjæresten din. Men jeg har lyst til å kommentere innlegget ditt for det. For det første høres det ut som du allerede hadde bestemt deg for å gå og at alt du trengte var en bekreftelse fra Nils Håvard Dahl. Og det fikk du.

Nå skal det også sies at NHD ikke alltid kommer med gode råd og som psykiater burde han vite veldig godt at det er umulig å stille en diagnose av en pasient gjennom leserinnlegget til en bekjent av denne. En diagnose kan ta årevis med terapi å komme frem til. Og selv da er det mange leger og psykologer som kvier seg for å gi en pasient merkelapp. Det er også derfor du har fått et så generelt svar, som psykolidelse, eller sinnsykdom. Dette sier ingenting om eks-kjæresten din, bortsett fra at han har symptomer som heller mot psykotiske.

Men det trenger ikke være tilfelle. Jeg antar at det dreier seg om en kombinasjon av flere ting. Utålmodighet og sinneutbrudd er ikke uvanlig blant pasienter med ADHD (tidligere MBD), og dette blir man ikke frisk av. Men det finnes medisiner. De andre symptomene du snakker om som herskesyke og misantropi kan like gjerne være personlighetstrekk. Og når det gjelder å se tegn i bilskilt, dyr, tv-programmer eller lignende kan dette ofte ganske enkelt dreie seg om en form for tvangstanke. Det går på å forutse fremtidige hendelser eller få hjelp til å ta avgjørelser. Enkelte sverger til å kaste terning og å la denne bestemme hva de skal gjøre. Denne metoden har faktisk stor tilslutning i USA uten at medlemmene nødvendigvis er psykotiske. Det dreier seg ganske enkelt om kontroll i en ellers uforutsigbar verden. Hans søken etter forståelse gjennom å oppsøke religiøse retninger bekrefter dette. Så eks-kjæresten din er ikke nødvendigvis symbolet på mental friskhet, men han er antageligvis ikke så syk at han trenger hjelp heller. I hvert fall ikke så lenge han ikke føler for det selv.

Hans økende aggressivitet mot deg vil jeg gjette på at henger sammen med at du muligens har tatt større og større avstand til ham og ved at du har gitt uttrykk for at du ikke forstår hvordan han tenker. Det er nok like mye fortvilelse som sinne.

Men jeg sier ikke at du gjorde feil i å gjøre det slutt, det var sikkert helt riktig av deg. Magefølelsen tar sjelden feil.

Så det var ikke meningen å kritisere valget ditt. Du spurte hva som skjer med kjæresten din og dette er mitt svar. Jeg håper det kan hjelpe deg å forstå.

Du finner nok noen du passer bedre sammen med. Lykke til videre.

Med vennlig hilsen

Se på det du. Jeg svarte akkurat på en over seks år gammel tråd. Jaja, kanskje noen får noe ut av svaret mitt endog.

Med vennlig hilsen

[Gjest agree]

Se på det du. Jeg svarte akkurat på en over seks år gammel tråd. Jaja, kanskje noen får noe ut av svaret mitt endog.

Med vennlig hilsen

Hahahaha nå fikk jeg meg en god latter her. Mulig jeg er litt overtrøtt her, meg kommentaren din var så tørrvittig hehe.

[songbirdy]

Se på det du. Jeg svarte akkurat på en over seks år gammel tråd. Jaja, kanskje noen får noe ut av svaret mitt endog.

Med vennlig hilsen

hihi, det hadde jeg ikke oppdaget om du ikke sa noe. Hvordan kom du på å kommentere innlegget i første omgang da? )

[noia1365380372]

hihi, det hadde jeg ikke oppdaget om du ikke sa noe. Hvordan kom du på å kommentere innlegget i første omgang da? )

Hehe, jeg har ingen anelse! Trykka på trådliste og der lå spørsmålet ganske høyt oppå lista, så jeg svarte. Brukte masse tid og vett. Men når jeg skulle finne tråden igjen var den borte og da viste det seg at den var veeeeldig gammel. Haha. Shit happens.

[songbirdy]

Hehe, jeg har ingen anelse! Trykka på trådliste og der lå spørsmålet ganske høyt oppå lista, så jeg svarte. Brukte masse tid og vett. Men når jeg skulle finne tråden igjen var den borte og da viste det seg at den var veeeeldig gammel. Haha. Shit happens.

hahah, jaja, som du sier, kanskje andre hadde fordeler av å lese dette nå, 6-7 år etterpå. Problemstillingen er jo forsåvidt universell.

Jeg klikka på tråden i 100 nyeste fordi det så interessant ut så det er kanskje flere med meg..

Men men, nå skjer det nok ikke så veldig mye mer i denne tråden og det er sengetid (for lengst) så da får jeg vel are si natta

[Gjest Mia fra Drammen]

Se på det du. Jeg svarte akkurat på en over seks år gammel tråd. Jaja, kanskje noen får noe ut av svaret mitt endog.

Med vennlig hilsen

Oi, dette var sprøtt!! Jeg er "Mia fra Drammen", som den gang skrev innlegget. Jeg er innom doktoronline enda, men kun en gang i mnd kanskje....og kun for å lese helt overfladiske saker egentlig. Dette som hendte meg i 2001-2002, er heldivis tilbakelagt....Rart å sitte og lese tråden nå, jeg må innrømme det gjorde enormt vondt å bli mint på dette.

Takk for svar forresten, selvom det var sånn ca 6-7 år etter

Jeg kan fortelle at etter bruddet gikk fyren berserk. Han begynte å skrive syke brev, både til meg og familien min - om hvordan vi hadde gått sammen om et komplott mot ham, og at han var et eneste stort offer.

Han begynte også å true meg. Det endte med at jeg fikk hemmelig nummer, solgte leiligheten min og flyttet til en ny plass med hemmelig adresse, og jeg anmeldte ham.

I tillegg til dette slet jeg i flere år etterpå med å komme meg. Jeg ble svært deprimert i etterkant av dette, slet med selvfølelse og selvbilde. Gikk til psykolog i et års tid og fikk det mye bedre, men tenk det - enda kan jeg lide når jeg tenker tilbake på denne tiden. Det jeg ikke skrev i innlegget mitt var jo hva som skjedde videre...og selvom jeg gjorde det slutt den gang, så gikk jeg tilbake til ham og var sammen med ham i ett år til...og det var altså etter siste brudd at han ble truende, aggressiv og alt det der jeg nevner. Siste bruddet - var et must. Han hadde da vært voldelig mot meg i flere måneder, og hadde full kontroll over meg.

Døm meg gjerne for at jeg gikk tilbake til ham...men det er INGEN tvil om at jeg var i klørne på en psykopat.

Gradvis kom jeg meg tilbake til livet - og i dag er jeg gift med verdens snilleste, skjønneste mann og har et godt liv sammen med ham og barna våre Jeg er lykkelig, men denne mannen jeg en gang var sammen med, holdt på å ta livet av meg....rett og slett.

Så takk for at du minte meg på at jeg er så sterk som dette, jeg har klart å reise meg igjen - med god hjelp, og jeg har det veldig godt. Men å være i et forhold der alle varselbjeller ringer stadig vekk, hvor personen forandrer seg gradvis, hvor du føler du mister deg selv, hvor du kjenner deg mer og mer "hjernevaska", det er rene selvmordet...for gradvis ble jeg bare en skygge av meg selv. Vet du, det tok meg to år etter bruddet å våge å gå ut på cafè, det tok meg tre år å våge å date igjen...og jeg er enda livredd bare jeg kjører forbi by-skiltet der jeg vet han enda bor. Heldigvis er det på en annen kant av landet, men jeg kjenner det dypt i magen når jeg er i området....Takk og lov for at jeg kom meg vekk. Psykopat, det er det som sagt ingen, ingen tvil om.....

Så, dette var litt rart...jeg tenker sjelden på dette mer, men i begynnelsen av forhldet med min mann, måtte v gå mange runder...jeg var redd han ville kreve både det ene og det andre av meg, og jeg var redd han ville slå...det var blitt mitt bilde av et forhold...Jeg trengte ikke være redd, min mann er bare snill...og jeg er så takknemlig for at jeg har ham og for alt han har båret meg gjennom....For jommen tar det tid å leges etter å ha vært sammn med en psykopat.

Så, siden dette innlegget er kommet opp igjen, så håper også jeg at noen kan få hjelp av dette....tross alt fikk jeg nå en aledning til å si noe om hvordan det gikk med meg, og en anledning til å fortelle at det går bra )

Takk igjen, du, noia, som fant frem dette

Hlsen Mia fra Drammen - som såvisst ikke bor i Drammen )

[noia1365380372]

Oi, dette var sprøtt!! Jeg er "Mia fra Drammen", som den gang skrev innlegget. Jeg er innom doktoronline enda, men kun en gang i mnd kanskje....og kun for å lese helt overfladiske saker egentlig. Dette som hendte meg i 2001-2002, er heldivis tilbakelagt....Rart å sitte og lese tråden nå, jeg må innrømme det gjorde enormt vondt å bli mint på dette.

Takk for svar forresten, selvom det var sånn ca 6-7 år etter

Jeg kan fortelle at etter bruddet gikk fyren berserk. Han begynte å skrive syke brev, både til meg og familien min - om hvordan vi hadde gått sammen om et komplott mot ham, og at han var et eneste stort offer.

Han begynte også å true meg. Det endte med at jeg fikk hemmelig nummer, solgte leiligheten min og flyttet til en ny plass med hemmelig adresse, og jeg anmeldte ham.

I tillegg til dette slet jeg i flere år etterpå med å komme meg. Jeg ble svært deprimert i etterkant av dette, slet med selvfølelse og selvbilde. Gikk til psykolog i et års tid og fikk det mye bedre, men tenk det - enda kan jeg lide når jeg tenker tilbake på denne tiden. Det jeg ikke skrev i innlegget mitt var jo hva som skjedde videre...og selvom jeg gjorde det slutt den gang, så gikk jeg tilbake til ham og var sammen med ham i ett år til...og det var altså etter siste brudd at han ble truende, aggressiv og alt det der jeg nevner. Siste bruddet - var et must. Han hadde da vært voldelig mot meg i flere måneder, og hadde full kontroll over meg.

Døm meg gjerne for at jeg gikk tilbake til ham...men det er INGEN tvil om at jeg var i klørne på en psykopat.

Gradvis kom jeg meg tilbake til livet - og i dag er jeg gift med verdens snilleste, skjønneste mann og har et godt liv sammen med ham og barna våre Jeg er lykkelig, men denne mannen jeg en gang var sammen med, holdt på å ta livet av meg....rett og slett.

Så takk for at du minte meg på at jeg er så sterk som dette, jeg har klart å reise meg igjen - med god hjelp, og jeg har det veldig godt. Men å være i et forhold der alle varselbjeller ringer stadig vekk, hvor personen forandrer seg gradvis, hvor du føler du mister deg selv, hvor du kjenner deg mer og mer "hjernevaska", det er rene selvmordet...for gradvis ble jeg bare en skygge av meg selv. Vet du, det tok meg to år etter bruddet å våge å gå ut på cafè, det tok meg tre år å våge å date igjen...og jeg er enda livredd bare jeg kjører forbi by-skiltet der jeg vet han enda bor. Heldigvis er det på en annen kant av landet, men jeg kjenner det dypt i magen når jeg er i området....Takk og lov for at jeg kom meg vekk. Psykopat, det er det som sagt ingen, ingen tvil om.....

Så, dette var litt rart...jeg tenker sjelden på dette mer, men i begynnelsen av forhldet med min mann, måtte v gå mange runder...jeg var redd han ville kreve både det ene og det andre av meg, og jeg var redd han ville slå...det var blitt mitt bilde av et forhold...Jeg trengte ikke være redd, min mann er bare snill...og jeg er så takknemlig for at jeg har ham og for alt han har båret meg gjennom....For jommen tar det tid å leges etter å ha vært sammn med en psykopat.

Så, siden dette innlegget er kommet opp igjen, så håper også jeg at noen kan få hjelp av dette....tross alt fikk jeg nå en aledning til å si noe om hvordan det gikk med meg, og en anledning til å fortelle at det går bra )

Takk igjen, du, noia, som fant frem dette

Hlsen Mia fra Drammen - som såvisst ikke bor i Drammen )

Da er det virkelig bra at du kom deg vekk fra ham. Så snart en relasjon eskalerer til at den ene parten utøver vold, fysisk og/eller psykisk, er det på tide å komme seg unna. Fort som svint. Så det er godt å høre at du er lykkelig i dag. At du har en snill mann og etablert en familie med ham.

Det er som sagt umulig å komme med en diagnose etter å ha lest en annens opplevelse av et individ, og det er flere grunner til at jeg sa meg uenig med NHDs konklusjon. Selv om den viste seg å være riktig.

Så jeg står ved min alternative løsning. Men kun som et alternativ. Og jeg må understreke at det i dette tilfellet IKKE stemte. Din magefølelse viste seg å være helt riktig! Og det er vel viktigere enn alle alternative diagnoser. Hvis man får følelsen av at noe ikke stemmer med partner, venn eller familiemedlem, er det sannsynligvis korrekt. Et av våre sterkeste overlevelsesinstinkter er nettopp det at vi kan sense fare. Og er man utrygg på et annet menneske, bør man holde seg unna, så langt det er mulig.

Poenget mitt var bare at tvangshandlinger ikke alltid er symptom på psykose, men at det i enkelte tilfeller dreier seg om en alternativ måte å relatere seg til omverden, når man ikke finner fotfeste. Men disse menneskene vil sjelden virke truende. Som oftest bare litt "rare".

Også vil jeg beklage hvis jeg rørte opp i gamle, vonde minner. Det var virkelig ikke meningen! Og det er trist å høre at den mannen klarte å ødelegge så mye for deg. Jeg har opplevd lignende selv og vet at sårene etter slik behandling bare lukker seg, men aldri gror. Så hvis jeg åpnet dine igjen er jeg oppriktig lei meg.

Lykke til videre. Jeg er glad du har fått trygghet i livet. Det fortjener du.

Varme tanker fra