Til Nils Håvard Dahl.

[Gjest Tussi18]

Det er noe jeg lurer på (som vanlig). Og det er: kan man ha depresjon og være deprimert, selv om man smiler og spøker og egentlig ikke har det så ille?

Sikkert et teit og kankskje innvikla spm. men......jeg har det sånn for tiden.

Jeg har det egentlig bedre (er aktiv og gjør ting, smiler mer og sånn), men dette kan vær utvendig. Eller....det skifter fra sekund til sekund (og dette er ikke å overdrive).

Jeg vet ikke hva det er, men selv om jeg har det bra.....(bedre enn før)...og jeg har kommet meg, så har jeg likevel dette ønsket etter døden. Vet ikke hva det er som frister meg sånn med det. Selv om det har skjedd mye positivt i livet mitt (og jeg gjør ting som er morsomme og sånn),så hjelper det liksom ikke. Kanskje der og da, en liten stund,men så går det over til at jeg "ønsker å dø" etterhvert.

F.eks. dagen idag:

Jeg var på kjøring idag (og hadde det ganske bra og morsomt), var i godt humør (iallefall utvendig), og spøkte og lo som alltid. Så kommer jeg på skolen,og det går fint den første timen. Men så i friminuttet snakker jeg med en medelev, for å gi beskjed om at hun bør tenke over hvordan hun er (sa det på en rolig, og "fin" måte,og ikke bare sånn rett ut). Uansett.....jeg vet ikke hva det er....men jeg er redd jeg har såret henne. Jeg har gjort en feil.....og jeg får ikke gjøre feil. Eller jo, men ikke sånne feil.Uff....dette ble rot

Men det jeg lurte på: kan man ha depresjon/være deprimert selv om man smiler? Jeg mener, når en er deprimert så klarer man ikke være glad (om du skjønner hvordan jeg tenker).

Hater meg selv. Vil bare dø.....Faen, gjør så mye feil. Jeg fortjener ikke leve.

Men kan en ta Vival mot dette? (Dersom man har dødstanker/-planer? Jeg mener, hjelper dette slik at en blir trøtt og ikke orker noe....?)

Nei, nå må jeg gå. Læreren har kommet

Unnskyld for at det ble så rotete. Men det er nok fordi hele hodet mitt.....tankene....er et fullstendig rot....