Illusjon av virkelighet

[Gjest Cougar]

Alt jeg trodde jeg visste om det der har rast sammen. Eller...nesten alt. Hun som meldte til barneværnet hadde konfrontert "overgriper" den gang... Han hadde ikke nekta. Jeg hadde faktisk fortalt mamma selv,å hun hadde trodd på meg. For så å brånekte for det.. Tanta mi hadde innerst inne trodd meg.. Det hadde ikke skjedd fordi jeg spurte om hvordan man laga barn eller fordi jeg hadde fått et doktorsett i julegave..

Det skjedde ikke bare en gang.....

[Gjest plus]

Jeg forstår det slik at illusjonen slipper taket, og virkeligheten siver inn hos deg. Det som skjedde skjer igjen i hodet ditt, du husker saker du egentlig ikke vil huske?

Jeg håper du har noen å prate med om dette, tror altfor mange er redd for å ta opp slike saker og ikke helt vet hva de skal si eller gjøre. Bare å la det slippe ut kan kanskje være godt for deg?

Ikke føl skyld for det du har vært gjennom, putt skylden der den hører hjemme, hos han.

Lykke til videre med terapien.

[Gjest Cougar]

Jeg forstår det slik at illusjonen slipper taket, og virkeligheten siver inn hos deg. Det som skjedde skjer igjen i hodet ditt, du husker saker du egentlig ikke vil huske?

Jeg håper du har noen å prate med om dette, tror altfor mange er redd for å ta opp slike saker og ikke helt vet hva de skal si eller gjøre. Bare å la det slippe ut kan kanskje være godt for deg?

Ikke føl skyld for det du har vært gjennom, putt skylden der den hører hjemme, hos han.

Lykke til videre med terapien.

Det er ikke slik at jeg plustselig husker ting. Det er sånn at jeg har plutselig fått kontakt med hun som stod meg nærmest under det og da jeg var liten. Og hun forteller meg alt om det som hun vet. Og det er omtrent alt!

Mamma trodde meg ikke å dermed har jeg vokst opp med hennes illusjoner om hva som skjedde....og trodd de...! Fordi jeg ikke visste annet.

*rynke på nesa*