satanist - (ps: langt innlegg)

[Gjest unwanted]

Noen uker før sommerferien traff jeg en jente på "bli-kjent" disco for neste års 8.klassinger (vi gikk da i 7.)

Vi ble utrolig gode venninner.

Noen uker før vi skulle begynne i 8.klasse fikk hun det for seg at hun var satanist. Helt greit for meg, ettersom jeg tenkte det bare var en fase hun ville komme over.

Nå har vi gått i 8. i ca. 3 uker, og hun holder fortsatt på med dette satanist tullet sitt. Hun tror gutta liker henne pga. det, men i virkeligheten snakker de bak ryggen hennes om hvor utrolig teit det er av henne.

Folk i 10., 9., og nesten alle i vår klasse har begynt å reagere kraftig.

Hun gjør seg sterkt bemerker i kantina der hun går i sorte klær, nagler, og med dette satanist tegnet sitt. pluss det halvt blonde håret da....

Hver fredag er det jesus-møte på skolen. Og hver gang slenger hun dritt til de som holder møtet. Selvsagt - de fleste er der bare for morro, men de som slenger komentarer, gjør det av morsom hensikt, og gjør det på en måte som ikke er for støtende for de som faktisk er såpass kristne.

Venninnen min misforstod HELT! Og da en jente i 9.klasse som er ganske så tykk og ganske merkelig begynte å fortelle om hvor vondt hun hadde det, hvordan hun før hadde spredt gleder undt seg, og at når hun flyttet hit for to år siden, fikk oppleve så mye vondt, forsvant den gleden. Så fortalte hun at på konfirmasjons undervisningen hadde hun møtt en av de guttene hun var god venn med da hun var en glad jente. Han var glad enda, og hun ble enda tristere da hun fikk merka hvor vondt hun virkelig hadde det.

Jeg og noen andre venninner tok dette veldig alvorlig, og vi syntes synd på henne.

denne liksom-satanistiske venninnen min begynte å rope skjellsord til den stakkars 9.klassinger. Da bad de andre venninnene mine meg om å gå ut for å prøve å snakke med henne, og da jeg prøve det, sa hun bare at det dreit hun i. Så viste hun dette satanist tegnet sitt (det med de to midterste fingrene nede, tommelen ut, og de to andre opp) og sa at "det dreit hun i".

Hun tror hun er kul bare pga. dette.

Jeg, som ikke engang ER gotisk, eller satanist, vet mer om hva denne "religionen" (vet ikke om det kan kalles det...) innebærer, enn det hun selv vet. Hun er ikke med i noe miljø, og synes bare at blod og død er "kult". Gotiske og satanister synes at død er nmoe romatisk - ikke noe kult. Det er 'en av tingene.

Hun vil ikke høre, og denne saken har begynt å virke irriterende også på meg.

Til de vennene hun hadde før hun begynte på den nye skolen, skryter hun hele tiden av at musikk læreren kommer til å gi henne gode karakterer fordi hun har så fine pupper, at alle guttene digger henne, og at vi har hatt masse prøver. Ingen av delene er sant.

Jeg har prøvd i fortelle henne at hun må kutte ut med dette mange ganger, med hun sier bare at hun driter langt faen.

Hva skal jeg gjøre? kutte vennskapet? hun var utrolig grei å bvære samen med før dette satanist-tullet!!!

Jeg er like gammel som henne (13år) , bare noen måneder eldre.... Hun er akkurat som en annen venninne av meg , hun dreit også i andres følelser (nå tenker jeg på dette med 9.klassingen.) Denne venninnen dreit etterhvert også i meg, og trodde hun hadde makjt over meg - så henne har jeg avsluttet vennskapet med.

Det er så rart.... at mennesker utgir seg for å være noen helt andre enn de de egentlig er....

[avil]

"Satanismen" er nok en kappe hun prøver. La henne få mulighet til å ta den av seg uten å tape ansikt. Gi blaffen i hele satanist / utseende-greia, og bare vær vanlig venn med henne. Kanskje det blir mindre interessant å være skummel når ingen blir sinte/redde/gir oppmerksomhet?

[Bassisten]

"Hver fredag er det jesus-møte på skolen" skreiv du.

- Det synst eg høyrast mykje skumlare ut enn at venninna di som avil seier; "prøver på satanist-kappa". :-)

Mange har behov for å skilja seg ut for å bli lagt merke til, og du seier sjølv at dette ikkje sitt djupt i henne, så eg synst du berre skal vera der for henne. Ho er jo den same inni. Sei gjerne kva du synst om det ho gjer, men ikkje døm henne for dette. avil kom elles med gode råd som eg synst du bør høyra på.

[Mamta]

Som avil sier, er nok disse satanist - greiene noe hun prøver ut. Sannsynligvis vil interessen dabbe hvis hun får mindre oppmerksomhet på denne måten.

Hvis det derimot utarter seg og du føler at det ligger alvor i det hun gjør, bør du nok snakke med henne om hva hun egentlig driver med. Satanisme er ikke til å spøke med.

Hilsen fra

[Gjest santana]

Synes det høres ut som om hun selv har det vondt og prøver å stenge det ute ved å være kynisk. Det har kanskje ikke så mye med satanisme å gjøre, men at hun i det å gi uttrykk for å være satanist har funnet et begrep hun kan bruke til å bygge en mur rundt seg med.

[SierDuDet]

Jeg orket ikke å lese hele innlegget ditt, men jeg respekterer faktisk sataniser mer enn jeg respekterer overdrevent relgiøse.

Helt klart!

[Lynx]

Jeg synes du har fått mange gode svar her. Faktisk kjenner jeg meg litt igjen både i deg og henne, for jeg har både hatt "merkelige" venner i perioder, samtidig som jeg selv på ungdomsskolen slet med en rolle jeg følte meg tvunget inn i som "klassens geni". Selv om jeg var skoleflink, likte jeg ikke denne blandingen av misunnelse og forakt som mange av de andre elevene la for dagen. At jeg var faglig flink (bortsett fra i gym, selvsagt) kombinert med interesse for bøker, annen musikksmak enn de fleste i klassen etc. gjorde at jeg ble en nerd før ordet en gang var oppfunnet. Samtidig var jeg i et veldig "trangt" venninnemiljø, der alle på død og liv måtte være like. Den naturlige løsrivelsen _måtte_ komme. Dette er mange år siden, og det å kle seg som en punker var nok minst like ekstremt i vår lille bygd som det er å gå rundt i fullt satanist-kostyme i våre dager. Bortsett fra klærne, musikken og at jeg begynte å røyke, var jeg den samme, gamle, men det førte faktisk til at de beste venninnene mine avviste meg totalt. Dette var utrolig tøft, men nødvendig for å danne min egent identitet. Kanskje har venninnen din det litt på samme måte?

Hvis du virkelig likte denne jenta før hun startet med satanist-grillene sine, så synes jeg du skal overse det som gjelder klesstil og væremåte, men selvsagt si fra når du synes hun er ekkel mot andre. At hun kødder litt på "jesusmøtene" må jeg derimot tilstå at jeg har litt sansen for, da....(fy skamme meg).

[Bassisten]

Jeg orket ikke å lese hele innlegget ditt, men jeg respekterer faktisk sataniser mer enn jeg respekterer overdrevent relgiøse.

Helt klart!

Er ikkje ein satanist ein rimeleg overdriven religiøs fyr?

Og på kva måte trur du det innlegget hjalp denne 8. klassingen?