Mister tenninga med tiden

[Gjest -sinn-]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 3-4 år nå. (3-4 fordi vi hadde et brudd på noen måneder helt i begynnelsen)

Vi har helt god sex; jeg kan faktisk ikke se for meg at jeg skulle kunne ha god sex med noen andre enn ham, siden alt annet ville blitt kun fysisk kontakt, ikke den mentale nærheten jeg i tillegg er ute etter når det kommer til sex.

Problemet er bare at jeg ikke tenner spontant på ham lenger.

Det må stimulering til.

Er dette vanlig? Jeg har faktisk begynt å tvile litt på om han er den rette likevel.

Samtidig vet jeg at jeg har reagert sånn, etter en tid, før - og kanskje aldri vil være i stand til å opprettholde spontan tenning uansett hvem det måtte gjelde...

Håper på innspill fra dere som evt kjenner dere igjen, og dere som tror/mener/vet....

Alle svar mottas med takk;)

(er jo så fryktelig glad i'n...hadde vært godt å fått bekrefta/avkrefta...er så trist å se ham synke sammen når jeg ikke tente på ham i _dag_ heller....)

[Gjest filiyokus]

Kommer du borti en annen, så kommer nok tenninga.

Par som har vært sammen blir som bror og søster til slutt de, og ingen vil vel drive med såkalt blodskam?

[Gjest sinn-]

Kommer du borti en annen, så kommer nok tenninga.

Par som har vært sammen blir som bror og søster til slutt de, og ingen vil vel drive med såkalt blodskam?

Ja, det er nettopp det!

Han er -til tross for klisjéen - som en del av megselv. Jeg omtaler megselv som "oss", tenker på meg som "oss", i det hele tatt er vi ganske så sammensveisa på alle slags måter, klarer ikke se for meg et liv uten ham.

Det er de få øyeblikkene jeg "går ut" av "oss", og jeg ser ham som den selvstendige, integrerte Mannen han er, at jeg kan få tilbake tenninga...

Noe jeg også undres litt over, er at han ser ut til å tenne på meg stort sett like lett som før.

Er det sånn det bruker å være for gutter? Eller er både jeg og min sambo noe for oss selv..?

Uansett synes jeg jo det er synd om det er dette som er "normalen"... Alt blir jo så mye enklere hvis det bare går på skinner...

[Gjest filiyokus]

Ja, det er nettopp det!

Han er -til tross for klisjéen - som en del av megselv. Jeg omtaler megselv som "oss", tenker på meg som "oss", i det hele tatt er vi ganske så sammensveisa på alle slags måter, klarer ikke se for meg et liv uten ham.

Det er de få øyeblikkene jeg "går ut" av "oss", og jeg ser ham som den selvstendige, integrerte Mannen han er, at jeg kan få tilbake tenninga...

Noe jeg også undres litt over, er at han ser ut til å tenne på meg stort sett like lett som før.

Er det sånn det bruker å være for gutter? Eller er både jeg og min sambo noe for oss selv..?

Uansett synes jeg jo det er synd om det er dette som er "normalen"... Alt blir jo så mye enklere hvis det bare går på skinner...

Samliv går sjelden på "skinner".

Vær glad til at han er kåt på deg, og hvis han klarer å gjøre deg kåt med et par "håndgrep", så kan du være glad til.

[Gjest sinn-]

Samliv går sjelden på "skinner".

Vær glad til at han er kåt på deg, og hvis han klarer å gjøre deg kåt med et par "håndgrep", så kan du være glad til.

-Men mener du at det er sånn det er hos stort sett alle par, som har vært kjærester i noen år?

Jeg har også tenkt litt på at det kanskje likevel kan være lurt å gjøre seg "kostbar".

Å kanskje ikke dele så mye av seg selv, som man gjerne gjør...

Med det mål - å beholde den seksuelle spenninga...

[Junior1365380373]

Hei.

Kanskje dere rett og slett trenger å føre sexlivet et hakk "videre"?

For eksempel gjøre det på nye og mer spennende steder, bruke håndjern eller andre leketøy? Har dere prøvd noe sånt?

Sikkert mange andre ting man kan gjøre også, men kommer ikke på noe nå, begynner å bli sent vet du...:-)

[Gjest sinn-]

Hei.

Kanskje dere rett og slett trenger å føre sexlivet et hakk "videre"?

For eksempel gjøre det på nye og mer spennende steder, bruke håndjern eller andre leketøy? Har dere prøvd noe sånt?

Sikkert mange andre ting man kan gjøre også, men kommer ikke på noe nå, begynner å bli sent vet du...:-)

Nei, vi har ikke prøvd leketøy av noe slag, faktisk. Men vi har snakket en del om det.

Begge er enige i at det er blitt litt 'kjedelig', uten overraskelser, og på samme måte gang på gang.

Vi har derimot gjort det på flere 'ulovlige' steder, og det er mulig det har hjulpet litt.

Dilemmaet ligger nok mest på meg, fordi jeg er ganske tilbakeholden, snakker sjelden og lite om egne sex-ønsker, lyster, behov, og føler på meg at det er her knuten faktisk ligger.

Alt er så psykisk. Er jeg i den rette stemninga, på rett bølgelengde, føles det rett og slett ut som om jeg tenner på meg selv...