ikke mitt ansvar....ang selvmordstrusler/forsøk

[beib]

jeg kan ikke ta ansvar for andres liv mer...jeg kan ikke gå rundt med angsten mere...så vær så snill og ikke legg ansvaret på meg..søk profesjonell hjelp...jeg har nok med og få meg selv gjennom hverdagen...det betyr ikke at jeg er kald og ikke bryr meg,men at jeg bryr meg rett og slett så mye at jeg selv blir ødelagt...

[thinkerbell]

Dette er riktig av deg. Hver og en har selv ansvar for eget liv.

-ta godt vare på deg selv..

varm klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har full forståelse for ditt ønske.

Det er dessverre et særdeles usympatisk trekk (jeg har tidligere provosert ved å kalle det psykopatisk-) ved mange selvmordstruere at de henvender seg til de som tåler det minst med sine selvmordstrussler. Det vitner om total mangel på empati og en stor egosentrisitet.

Jeg er helt og totalt enig med deg i at personer med selvmordstanker/ønsker må henvende seg til det profesjonelle hjelpeapparatet og ikke til de mest belastede og sårbare blant sine medmennesker.

[flisa]

Det er helt riktig! Det kan føles hardt og brutalt, men den/de som "plager" deg med slike tanker og følelser tar det ofte ikke så alvorlig som en på utsiden, som deg. En som truer og forteller om sitt elendige liv - truer med selvmord etc. har ofte "glemt" hele greia når humøret er på topp igjen, mens du sitter igjen som et vrak selv. Ved å holde deg litt "hard" nå, vil du oppdage at de slutter å bruke deg som klagemur. Lykke til med beslutningen! :-)

[martine1365379969]

Så flott at du klarar å seie ifrå!! Sjølv om det er hardt,så er det utruleg bra at du gjer det!!

[omega1365380376]

jeg leste innlegget ditt og fikk en stor klump halsen.jeg lider selv av depresjon,og har gitt uttrykk overfor enkelte venner at jeg ikke kan garantere noe i forhold til hvor lenge jeg klarer å holde hodet over vannet.det er spesielt en venninne jeg føler dette har gått mest ut over.hun er min aller beste venn i hele verden,og jeg er så utrolig glad i henne,derfor er det trist å lese det du skriver,for jeg vil ikke at hun skal ha det vondt pga.meg...det holder med at jeg har det selv.men det er vanskelig å finne en grense for hva man skal si og ikke si,og spesielt vanskelig er det når hun ofte leser meg som en åpen bok.prøver å holde ting igjen,og ikke si altfor mye,men det resulterer bare i at jeg må trekke meg unna,noe som også er vanskelig.skulle ønske hun kunne si fra sånn som du.hun påstår at jeg ikke er til noe bry,men jeg merker at det går inn på henne.dette er det verste med depresjon,ikke nok med at det er forferdelig tungt for meg,men det går også ut over folk som betyr hele verden for meg.....

[Anki]

Jeg er helt enig med deg, det er ikke ditt ansvar i det hele tatt. Og jeg syns det er dødsdårlig gjort å "plage" andre med å sitte å prate om gang på gang at man vil ta livet sitt.. Jeg har snakket med rimelig mange som prater om selvmord i hytt og pine, og jeg har fått så vanvittig lyst til å sprekke. Men jeg føler meg som en drittsekk når jeg ikke klarer å takle det og da.

[beib]

jeg leste innlegget ditt og fikk en stor klump halsen.jeg lider selv av depresjon,og har gitt uttrykk overfor enkelte venner at jeg ikke kan garantere noe i forhold til hvor lenge jeg klarer å holde hodet over vannet.det er spesielt en venninne jeg føler dette har gått mest ut over.hun er min aller beste venn i hele verden,og jeg er så utrolig glad i henne,derfor er det trist å lese det du skriver,for jeg vil ikke at hun skal ha det vondt pga.meg...det holder med at jeg har det selv.men det er vanskelig å finne en grense for hva man skal si og ikke si,og spesielt vanskelig er det når hun ofte leser meg som en åpen bok.prøver å holde ting igjen,og ikke si altfor mye,men det resulterer bare i at jeg må trekke meg unna,noe som også er vanskelig.skulle ønske hun kunne si fra sånn som du.hun påstår at jeg ikke er til noe bry,men jeg merker at det går inn på henne.dette er det verste med depresjon,ikke nok med at det er forferdelig tungt for meg,men det går også ut over folk som betyr hele verden for meg.....

hva om du kan få henne til og lese dette innlegget??? det tror jeg hadde vært en god ide så kunne dere snakket om det etter på,hvor grensen går...i ett vennskap så skal man både kunne gi og ta,men når man blir psyk syk så er det ofte vanskelig og gi...drfor er det viktig at dere snakker sammen slik at du slipper og være redd for at hun har det vondt pga deg og hun slipper og gå rundt og være kjempe redd for at du skal gi opp...

[EvaStv]

jeg leste innlegget ditt og fikk en stor klump halsen.jeg lider selv av depresjon,og har gitt uttrykk overfor enkelte venner at jeg ikke kan garantere noe i forhold til hvor lenge jeg klarer å holde hodet over vannet.det er spesielt en venninne jeg føler dette har gått mest ut over.hun er min aller beste venn i hele verden,og jeg er så utrolig glad i henne,derfor er det trist å lese det du skriver,for jeg vil ikke at hun skal ha det vondt pga.meg...det holder med at jeg har det selv.men det er vanskelig å finne en grense for hva man skal si og ikke si,og spesielt vanskelig er det når hun ofte leser meg som en åpen bok.prøver å holde ting igjen,og ikke si altfor mye,men det resulterer bare i at jeg må trekke meg unna,noe som også er vanskelig.skulle ønske hun kunne si fra sånn som du.hun påstår at jeg ikke er til noe bry,men jeg merker at det går inn på henne.dette er det verste med depresjon,ikke nok med at det er forferdelig tungt for meg,men det går også ut over folk som betyr hele verden for meg.....

så, stå på..... prøv å finne gleder i livet, og prøv å takle problemene ..alle har problemer, vet du.

Du er heldig at du har en så god venninne som hjelper deg.