?????????????

[Gjest REDD REDD]

Hvorfor ............?

Jeg er redd for og treffe på hann......................?

Hvordan skal jeg takle dette?

Hva kan hann finne på.......?

Hvorfor greier jeg ikke holde det borte fra tankene lenger....`?

Det var så mye lettere når jeg greide skyve dette bort og ikke tenke på det.

Nå bare bobbler det inni meg

Hva kunne jeg gjort anderleses???

Er det min feil?????

Hvordan skal jeg greie å glemme dette??????????

Skal jeg tørre snakke med noen om dette?????????

Hvor mange får han "skadet" før noen tar tak i hann..........

NB jeg vet att jeg ikke er alene

Hilsen en som er redd

[Gjest Bea32]

Kjære redd.

Dette er ikke din feil!!!!!!

Husk det.

Det er bedre å få snakket ut med noen om det. Enn å gå å holde maska for andre, og kveles langsomt innvendig.

Men det er viktig at du gjør det som DU føler er rett for deg.

Hører gjerne fra deg igjen...

Med vennlig hilsen Bea

[Gjest REDD REDD]

Kjære redd.

Dette er ikke din feil!!!!!!

Husk det.

Det er bedre å få snakket ut med noen om det. Enn å gå å holde maska for andre, og kveles langsomt innvendig.

Men det er viktig at du gjør det som DU føler er rett for deg.

Hører gjerne fra deg igjen...

Med vennlig hilsen Bea

Takk for svar fra deg

Jeg vet att jeg burde snakke med noen ,men det har vært så godt nå i lang tid hvor jeg har greid og holde det på avstand ,men da jeg var hoss veninna mi og vi var innom SMI i oslo var det akkuratt som og helde bensin på noen gløer som lå og ulmet langt der nede.

føler meg så tom prøver og glemme ,men det vokser inni meg

vannskelig og sette ord på alt som kommer opp og så er jeg så redd for og miste kontrollen og maska utad

[forbrenner]

Takk for svar fra deg

Jeg vet att jeg burde snakke med noen ,men det har vært så godt nå i lang tid hvor jeg har greid og holde det på avstand ,men da jeg var hoss veninna mi og vi var innom SMI i oslo var det akkuratt som og helde bensin på noen gløer som lå og ulmet langt der nede.

føler meg så tom prøver og glemme ,men det vokser inni meg

vannskelig og sette ord på alt som kommer opp og så er jeg så redd for og miste kontrollen og maska utad

*holder leeeeenge rundt Redd*

[Gjest Bea32]

Takk for svar fra deg

Jeg vet att jeg burde snakke med noen ,men det har vært så godt nå i lang tid hvor jeg har greid og holde det på avstand ,men da jeg var hoss veninna mi og vi var innom SMI i oslo var det akkuratt som og helde bensin på noen gløer som lå og ulmet langt der nede.

føler meg så tom prøver og glemme ,men det vokser inni meg

vannskelig og sette ord på alt som kommer opp og så er jeg så redd for og miste kontrollen og maska utad

Hei igjen. Skjønner godt hvordan du har det, jeg følte det likeens. Måtte holde maska og kontrollen for enhver pris.. men tro meg det er faktisk bedre å få hjelp. Du kan evnt bestille time hos legen, og be om å bli søkt til voksenpsykiatrien. Jeg var så "redd" da jeg dro til legen, og greide hvertfall ikke si noe om hva som plaget meg, så enkelt og greit skrev jeg ett brev som jeg gav til legen. Han forsto, stilte meg noen enkle spørsmål, så var det gjort. Jeg har nå gått til psykolog i nesten ett år, og har hatt utrolig god hjelp av det.

Håper det beste for deg. Men ta alt i ditt eget tempo, ikke føl deg presset kun av deg selv!!

*styrkeklem fra bea*