Enslige mødre - til menn

[Dorthe]

Er menn skeptiske til at jenter har flere unger?

Synes nesten det virker som om menn tar det veldig bra og er villig til å ta barna med på kjøpet.

Eller er det det at det er vanskelig å finne enslige kvinner opp i en viss alder uten barn?

[Singularity]

Ikke skeptiske i seg selv, men det er en del problemstillinger i et forhold til en enslig mor som ikke er der i forhold til en kvinne uten egne barn.

Det gjør det litt mer komplisert å gå inn i et forhodl til en enslig mor.

Men en del menn er allerede enslige og fedre selv - for de er ikke alle disse problemstillingene gjeldende, eller de gjelder også for de selv.

[SierDuDet]

Tror dette varierer veldig fra mann til mann. Jeg kjenner folk som sier at de overhodet ikke ville involvert seg med jenter som har barn, mens andre er litt mer fleksible i forhold til dette.

Jeg tror også det går mye på om man har barn selv fra før av, og om man vil ha flere. Har man f.eks. to fra før og involverer seg med en dame som også har to, så blir det jo omtrent som å bo i en barnehage.

Jeg har ingen barn, men har vært sammen med damer med barn. Både 1 unge og 2 unger.

Dette har jeg ikke sett på som noe problem, og jeg syntes faktisk at det hele var hyggelig. Savna ungene mer enn damene når det ble slutt

I framtiden vil jeg nok uansett ikke involvere meg med damer med for mange unger. Grensen vil nok gå ved 1. barn, dette fordi jeg selv vil ha barn en gang, og det var det med barnehagen igjen, da...

Man må også tenke igjennom en del når det er snakk om damer med barn. F.eks. hvor nært knyttet man skal bli til barnet, både med hensyn til barnet selv, og barnefaren, og man må opparbeide kontakten med barnet over tid, ikke veldig fort. Det siste kan ved brudd såre både barnet som er en uskyldig part, for ikke å snakke om mannen.

Det kan trossalt ikke være lett å ha et forhold til en dame i veldig lang tid, bli sterkt knyttet til barna - noe man fort blir i forhold til barn - og så går forholdet til helvete og man ser ikke disse barna igjen.

Dette er et sjansespill som man bør tenke nøye igjennom.

Man må også vite med seg selv at man når man selv en gang får barn med barnets mor, ikke gjør forskjell på barna. Det er svært viktig, og vet man ikke med seg selv at man ikke vil gjøre det, så bør man ikke involere seg med noen som har barn.

Moren til "stesønnen" til en kompis spurte sønnen sin forleden om han ikke hadde syntes det var morsomt om også min kompis snart fikk barn, og svaret fra 5-åringen var klart "nei, for da kommer han til å være mye mer glad i sitt barn enn han er i meg".

Sånne situasjoner er det selvsagt viktig å unngå.

Personlig vet jeg med meg selv at jeg aldri ville gjort forskjell på mitt og hennes barn, og jeg har ikke problemer med å involvere meg med en dame med barn. Ett barn.

Det er også sant at markedet for ledige damer uten unger insnevres etterhvert som man blir eldre, og dette kan nok være grunnen til at mange menn ikke bryr seg om at dama har barn.

F.eks. er kompisen jeg nevnte over en av de som tidligere var aller verst til å "mobbe" meg for at jeg involverte meg med jenter med unger, og han skulle aldri gjøre det selv. Der gikk grensen.

Det forandret seg fort ettersom han så at markedet for single damer rundt 30, uten unger, var fint lite.

Nå er han for øvrig verdens beste stefar.

[favn]

Hvis dette er et problem, må det vel gjelde alle, begge veier? Der det finnes 'enslige mødre' må det nødvendigvis også finnes fedre (stort sett, vi hopper over uregistrerte fedre og annet marginalt).

Altså: Er det et problem å innlede forhold til en person som har barn, kvinne eller mann?

Et tenkt svar: Kommer an på mye rart, men fortrinnsvis grad av modenhet hos de involverte. I en viss alder må det nesten forventes at folk har barn, noe annet vil jo rett og slett være merkelig eller i det minste sjeldent.

[SierDuDet]

Hvis dette er et problem, må det vel gjelde alle, begge veier? Der det finnes 'enslige mødre' må det nødvendigvis også finnes fedre (stort sett, vi hopper over uregistrerte fedre og annet marginalt).

Altså: Er det et problem å innlede forhold til en person som har barn, kvinne eller mann?

Et tenkt svar: Kommer an på mye rart, men fortrinnsvis grad av modenhet hos de involverte. I en viss alder må det nesten forventes at folk har barn, noe annet vil jo rett og slett være merkelig eller i det minste sjeldent.

Det er jo noe annet med menn med barn, da de ofte har barnene 2 helger i mnd og 1 dag i uken.

Kvinner har dem ofte så godt som hele tiden.

[favn]

Det er jo noe annet med menn med barn, da de ofte har barnene 2 helger i mnd og 1 dag i uken.

Kvinner har dem ofte så godt som hele tiden.

Det varierer. De fleste enslige fedre jeg kjenner har barna mer enn det der. Men uansett om fordelingen ikke er 50-50 er en evt. 'problemstilling' der uansett.

[SierDuDet]

Det varierer. De fleste enslige fedre jeg kjenner har barna mer enn det der. Men uansett om fordelingen ikke er 50-50 er en evt. 'problemstilling' der uansett.

Joa, du har sikkert rett.

For øvrig synes jeg svaret mitt under her var meget bra!

[SierDuDet]

Det varierer. De fleste enslige fedre jeg kjenner har barna mer enn det der. Men uansett om fordelingen ikke er 50-50 er en evt. 'problemstilling' der uansett.

Joa, du har sikkert rett.

For øvrig synes jeg svaret mitt under her var meget bra!

[favn]

Joa, du har sikkert rett.

For øvrig synes jeg svaret mitt under her var meget bra!

Det er det

Artig med kompisen din som måtte bite i seg det der med å ha forhold til ei som allerede hadde barn. Den kjærligheten...

[SierDuDet]

Det er det

Artig med kompisen din som måtte bite i seg det der med å ha forhold til ei som allerede hadde barn. Den kjærligheten...

Jeg hadde aldri trodd at _han_ skulle jenke på akkurat dette kravet.

Men det er utrolig hva litt desperasjon kan gjøre

[leila]

Hvis dette er et problem, må det vel gjelde alle, begge veier? Der det finnes 'enslige mødre' må det nødvendigvis også finnes fedre (stort sett, vi hopper over uregistrerte fedre og annet marginalt).

Altså: Er det et problem å innlede forhold til en person som har barn, kvinne eller mann?

Et tenkt svar: Kommer an på mye rart, men fortrinnsvis grad av modenhet hos de involverte. I en viss alder må det nesten forventes at folk har barn, noe annet vil jo rett og slett være merkelig eller i det minste sjeldent.

Jeg holder meg langt unna menn som har barn fra tidligere forhold.

Kunne ikke falt meg inn å overta andres "pakke"!

[Ulv I Faarikaal]

Jeg ville ta med i vurderingen at hun har barn, og hvor mange. Selv syns jeg det er koselig med barn, da jeg ikke har noen egne. Men allikevel: hvis en mann ivolverer seg med ei dame vil han nok like å ha litt tid alene sammen med henne av opplagte årsaker, ta en tur på byen osv. En alenemor med tre barn fra 2-6 år kan stort sett ikke det. Det kan synes egoistisk og urimelig, og at en mann burde orfre seg for barna og forstå situasjonen, selv om det ikke er hans egne, men vi er mennesker vi og ... klarer vi å finne en med færre barn eller uten barn, velger vi kanskje det. Det kommer nok også an på mannen, noen tåler mer ... Jeg tror jeg kunne tåle mange unger, men ikke hvis jeg plutselig ble pappa med alle de forpliktelser det fører med seg, kanskje av økonomisk og fritidsmessig art. Det er tross alt andres barn, ikke mine ?

[Reg@l]

Naboen vår hadde fest hver helg, reiste på MC-treff og var innbitt ungkar. Trodde vi. Helt til den dagen det ble helt stille og ei dame med 5 unger flytta inn. Tror det er håp for alle jeg ;-)

[Dorthe]

Naboen vår hadde fest hver helg, reiste på MC-treff og var innbitt ungkar. Trodde vi. Helt til den dagen det ble helt stille og ei dame med 5 unger flytta inn. Tror det er håp for alle jeg ;-)

Det var sannelig godt å høre :-)

[Dorthe]

Jeg synes det var interessant å lese diskusjonen. Takk for alle svar.

Selv sovnet jeg etter at jeg hadde skrevet innlegget :-(