Mamma

[Gjest Ingrid26]

Mamma kunne glede seg over blomsten som grodde,

men så ikke jenta som vokste.

Mamma kunne trøste hunden vår,

men så aldri tårene mine.

Mamma kunne varme sine egne hender,

men kjente aldri at mine var kalde.

Mamma kunne bygge hus og hage,

men så ikke lengselen min etter et hjem...

Mamma sørget over Afrikas barn,

men kjente ikke sorgen min.

Jeg husker fuglen mamma med brukne vinger.

Du stelte den og strøk den.

Men aldri pakka du dyna rundt meg

eller størk meg over håret.

Det er for sent nå mamma.

Du kan ikke stryke de strøk du aldri strøyk.

Du kan ikke klemme de klemmer du aldri klemte.

Du kan ikke tørke de tårer jeg tørket selv.

Det er for sent...

[forbrenner]

*holder lenge rundt Ingrid26*

mvh

(Ano)

[leenie]

Mangler ord... Gir deg en klem i stedet.

[fudge]

Jeg kjenner meg igjen i savnet ditt... Og selvom jeg ikke kan gi deg noe som erstatter det en mor kan gi, så håper jeg du vil ta imot en varm klem fra meg til deg..

*klemmer*

[beib]

å hvor jeg kjenner meg igjen,,,sterkt skrevet...klem

[Gjest kasiopeia]

Kjære Ingrid26!

Dette var et sterkt og viktig dikt. Du satte ord på mange av mine følelser nå, spesielt etter at jeg nettopp mista mora mi. Nå kan det ikke rettes opp, snues om eller bli annerledes... Tenker på deg, Ingrid, og synes nesten jeg kjenner deg litt allerede. Det er alltid godt å være flere.

[huufsa]

Kjære Ingrid...

**klemmer masse**

Jeg behøver heldigvis aldri å tenke på mamma'n min på denne måten...

*tenker på deg*

[Gjest Magna]

*holder lenge rundt Ingrid26*

mvh

(Ano)

Jeg har det på samme måten som deg.

Jeg har håpet og håpet at det ville skje en endring helt til i sommer.

Jeg har fortått og forstått at min mor har hatt det vanskelig.

Jeg har gjordt hennes oppgaver som ungdom og glattet over. Jeg har mistet ungdommen min.

Jeg fortsatte som voksen. Stakkars hun hadde det så vanskelig.

Hun utnyttet ungene sine og klarte aldri forstå at det var hun som var vår mor og ikke omvendt.

Hun baktalte oss hos hver enkelt av oss.

Når jeg tenker på henne er kjærligheten blåst bort. Jeg kjenner mer på hatet. Hun har gjordt meg så utrolig vondt.

Det er godt for deg at du vet hvordan hun er og du kan ta ut en god avstand til henne.

Det hjelper ikke å tro at alt skal bli bedre neste gang dere er sammen. Det har jeg tenkt og undskyldt og forsøkt å legge vondt bak meg.

Den taktikken har i hvert fall ikke nyttet. Til slutt ble det for mye som lå under teppet. Jeg knakk totalt sammen.

Det ble aldri bra nok det jeg gjorde.

Ta vare på deg selv, noen av oss får aldri den gode mor. Forresten tror jeg det er en myte. Den gode mor finnes ikke.

[Gjest Ingrid26]

Jeg har det på samme måten som deg.

Jeg har håpet og håpet at det ville skje en endring helt til i sommer.

Jeg har fortått og forstått at min mor har hatt det vanskelig.

Jeg har gjordt hennes oppgaver som ungdom og glattet over. Jeg har mistet ungdommen min.

Jeg fortsatte som voksen. Stakkars hun hadde det så vanskelig.

Hun utnyttet ungene sine og klarte aldri forstå at det var hun som var vår mor og ikke omvendt.

Hun baktalte oss hos hver enkelt av oss.

Når jeg tenker på henne er kjærligheten blåst bort. Jeg kjenner mer på hatet. Hun har gjordt meg så utrolig vondt.

Det er godt for deg at du vet hvordan hun er og du kan ta ut en god avstand til henne.

Det hjelper ikke å tro at alt skal bli bedre neste gang dere er sammen. Det har jeg tenkt og undskyldt og forsøkt å legge vondt bak meg.

Den taktikken har i hvert fall ikke nyttet. Til slutt ble det for mye som lå under teppet. Jeg knakk totalt sammen.

Det ble aldri bra nok det jeg gjorde.

Ta vare på deg selv, noen av oss får aldri den gode mor. Forresten tror jeg det er en myte. Den gode mor finnes ikke.

Tusen takk for svar kjære deg, godt å vite at andre vet hva jeg "kjenner" på av savn og sorg...men også vondt å vite at andre har det slik.

Men det er noe med det å få bereftet at jeg ikke er alene med mine følelser og tanker...

Av og til virker alt så kaotisk...

TAKK!

[Gjest Ingrid26]

Kjære Ingrid26!

Dette var et sterkt og viktig dikt. Du satte ord på mange av mine følelser nå, spesielt etter at jeg nettopp mista mora mi. Nå kan det ikke rettes opp, snues om eller bli annerledes... Tenker på deg, Ingrid, og synes nesten jeg kjenner deg litt allerede. Det er alltid godt å være flere.

Tusen takk for svar kjære deg, godt å vite at andre vet hva jeg "kjenner" på av savn og sorg...men også vondt å vite at andre har det slik.

Men det er noe med det å få bereftet at jeg ikke er alene med mine følelser og tanker...

Av og til virker alt så kaotisk...

TAKK!

[agapetos]

mangler ord jeg, men klemmer istedet.

ønsker deg virkelig alt godt.