FU: Hvordan tar du kritikk?

[kie]

I studiesammenheng må man ofte trene på å ta imot og gi kritikk. Særlig regner jeg med at det blir en utfordring når vi skal ut i praksis. Regner med at det vil høre med endel tilbakemeldinger på hvordan man er som person.

Selv om jeg prøver å ta kritikk på en god måte. Og tenke gjennom det som blir sagt, merker jeg at det er lett å ta det personlig og legge mer i det enn det som blir sagt.

Konstruktiv kritikk kan noen ganger virke direkte og sårende der og da, selv om jeg i lengden er glad for å ha fått den.

Hvordan pleier du å ta kritikk?

Er det en viss forskjell på hvordan du faktisk tar kritikk og hvordan du ønsker at du skulle ta det?

Dersom noen skal gi deg "konstruktiv kritikk", hvordan ville du foretrukket å få høre det?

[MaryBeth]

Jeg foretrekker å få det slik:

oppgaven er bra utført men det er noen ting jeg vil d skal se mere på..

Alså alt kritikk er faktisk posetiv tilbakemeldng at du kan gjøre ting bedre..

Seff.. det kommer an på hvordan tonefall vedkommeneden gir deg kritikk på.

Nedlatende kritikk er ikke bra.. det kaller jeg negativ kritikk.. posetiv kritikk er når personene prøver å hjelpe deg å gjøre ting bedre:O)

[tigertrollet]

Det kommer an på hvem jeg får kritikk fra. Jeg takler slett ikke samme kritikk fra forskjellige personer på samme måte.

Det har med hvor godt jeg mener kritikken er gjennomtenkt og konstruktiv -og noen er ikke flink til å gi kritikk.

Jeg foretrekker at folk sier det på en ordentlig og saklig måte -der jeg kan komme med spørsmål for å kunne lære av mine feil.

Jeg er veldig selvkritisk, men har min stolthet, så jeg har selvsagt svelget mange kameler..

I studiesituasjon og i treningssituasjoner med instruktører. Etterhvert har jeg lært meg å legge stoltheten på hylla under instruksjonen og bite i det sure eplet.

Men inni meg kan jeg være forbanna selv om jeg skjønner at vedkommende har rett..

Man lærer imidlertid selvsagt av kritikk og ros. Desverre har vi oftere for å komme med kritikk -og glemme rosen:-)

[Gjest carlina]

Hvordan pleier du å ta kritikk?

jeg er ikke så flink til å motta kritikk,har en tendens til å komme med ukonstruktiv kritikk tilbake:/

Er det en viss forskjell på hvordan du faktisk tar kritikk og hvordan du ønsker at du skulle ta det?

Ja jeg skulle ønske jeg var bedre til å ta i mot kritikk,har en tendens til å bli kokende selv om den kan være velrettet!

Dersom noen skal gi deg "konstruktiv kritikk", hvordan ville du foretrukket å få høre det?

Lulle det inn i masse ros og slenge med kritikken i små drypp!=o)

[carma]

Dersom kritikken er konstruktiv og berettiget så prøver jeg alt jeg kan å ta det til meg som det det er og gjøre noe med det.

Kritikk har vært en del av hverdagen så lenge jeg har studert, og det på et ganske personlig plan, derfor har jeg kanskje fått litt trening i å takle det riktig.

Dersom jeg kun oppfatter kritikken som destruktiv og sårende bestemmer jeg meg enten for å forsøke å overse den eller konsultere med andre om situasjonen / prestasjonen.

Kritikk bør alltid være konstruktiv dersom den skal føre noe godt med seg - selvom konstruktiv kritikk også kan oppleves sårende. Tror det gjelder å være litt bevisst på seg selv.

[Gjest malun]

Jeg har en jobb hvor jeg får kontinuerlig tilbakemlding og kritikk, både fra ledere, kolleger og "folk flest". Jeg både venter og ønsker ris og ros for å kunne bli bedre.

Synes selv jeg takler kritikk greit, men det er nok litt personavhengig. Hvis det kommer fra noen jeg har liten respekt for, er det ikke fullt så enkelt.

Jeg foretrekker å få tilbakemeldigen rett ut og uten innpakking, men det er selvsagt alltid greit å få noe positivt i tillegg til noe negativt. Å bli skjelt ut så øra flagrer regner jeg naturlig nok ikke med i begrepet "konstruktiv kritikk"...Da blir jeg nemlig sinna selv.

[SierDuDet]

Det kommer ann på om jeg føler den er berettighet eller ikke, og om den blir lagt fram på en måte jeg føler er riktig i forhold til hva jeg kritiseres for.

Konstruktiv kritikk er for øvrig bare sunt, og det bør man lære av.

Er kritikken ikke berettighet, eventuelt legges den fram på en sånn måte at jeg får meg en "midt på tryne", så tar jeg igjen med full maskin...

...og litt til.

[tonie]

Tja. Jeg er en jævel på selvkritikk, så jeg er forberedt på det meste som kan komme. *flirer*

Hvordan jeg tar det avhenger av hvem det kommer fra og hvordan det blir lagt fram. Jeg kan blir temmelig irritert hvis jeg føler meg urettferdig behandlet og misforstått, men hvis det er noe i det jeg kritiseres for tar jeg det ganske pent når jeg bare får tenkt meg litt om.

Jeg har også lett for å irritere meg over folk som kommer og skal ta opp alle mulige slags filleting som om det var et stort problem. Jeg prøver å overse småting som irriterer meg, og ikke komme med kritikk for alt mulig tull. Det hender at jeg glemmer meg hvis jeg har en dårlig dag, men jeg prøver å skille mellom småting og det som betyr noe.

[kie]

Tja. Jeg er en jævel på selvkritikk, så jeg er forberedt på det meste som kan komme. *flirer*

Hvordan jeg tar det avhenger av hvem det kommer fra og hvordan det blir lagt fram. Jeg kan blir temmelig irritert hvis jeg føler meg urettferdig behandlet og misforstått, men hvis det er noe i det jeg kritiseres for tar jeg det ganske pent når jeg bare får tenkt meg litt om.

Jeg har også lett for å irritere meg over folk som kommer og skal ta opp alle mulige slags filleting som om det var et stort problem. Jeg prøver å overse småting som irriterer meg, og ikke komme med kritikk for alt mulig tull. Det hender at jeg glemmer meg hvis jeg har en dårlig dag, men jeg prøver å skille mellom småting og det som betyr noe.

"men jeg prøver å skille mellom småting og det som betyr noe."

Det tror jeg er en veldig viktig kunst i de fleste sammenhenger. :-)

[Spenning]

Hvem jeg får kritikk fra avgjør hvordan jeg takler den.

Jeg foretrekker at folk sier det på en ordentlig, saklig måte og forklarer hvorfor, ikke bare trekker seg rett etterpå. Jeg vil gjerne komme med spørsmål for å avklare misforståelser. Jeg lærer av mine feil, endrer gjerne kurs hvis jeg innser jeg har feil. Jeg har min fagstolthet, så jeg svelger ikke kameler..

Som leder med personalansvar må man lære å gi ros og ta kritikk. Dette er ofte en vanskelig balansegang med mennesker. (voksne folk er ikke ulike barnehagebarn i tankegang) Sier ofte man skulle hatt førskolelærerutdanning i en slik stilling.

Metoden som fungerer best når noe skal kritiseres er å fortelle hvordan jeg ville løst det å høre om vedkommende er enig.

Man lærer selvsagt av kritikk og ros.

Det er irriterende at mann ikke kan huske å rose oftere.

Jeg har en jobb hvor jeg får og gir kontinuerlig tilbakemlding og kritikk, både til og fra ledere, kolleger, berørte tredjepersoner og kunder.

Jeg liker å få ros.

Jeg foretrekker å få kritikken så tidlig som mulig, slik at saken er fersk. Rett ut og uten innpakking, men det er selvsagt at den er saklig og begrunnet. Å bli skjelt ut er helt greit for da får jeg ut mitt store adrealinoverskudd ut. Da blir jeg sinna selv, noe som er avstressende da det går fort over og glemmes. Kommer gjerne tilbake å ber om unnskyldning, det mottas nesten alltid positivt.

Grunnen er kansje at jeg aldri har fysisk slående aggresjon.

Bare så fordømt lett å bli en tanke ironisk etterpå:-((

PS. Hendelser hjemme og i det private har en utrolig påvirkning på psyken i jobbsituasjonen.

[kie]

Hvem jeg får kritikk fra avgjør hvordan jeg takler den.

Jeg foretrekker at folk sier det på en ordentlig, saklig måte og forklarer hvorfor, ikke bare trekker seg rett etterpå. Jeg vil gjerne komme med spørsmål for å avklare misforståelser. Jeg lærer av mine feil, endrer gjerne kurs hvis jeg innser jeg har feil. Jeg har min fagstolthet, så jeg svelger ikke kameler..

Som leder med personalansvar må man lære å gi ros og ta kritikk. Dette er ofte en vanskelig balansegang med mennesker. (voksne folk er ikke ulike barnehagebarn i tankegang) Sier ofte man skulle hatt førskolelærerutdanning i en slik stilling.

Metoden som fungerer best når noe skal kritiseres er å fortelle hvordan jeg ville løst det å høre om vedkommende er enig.

Man lærer selvsagt av kritikk og ros.

Det er irriterende at mann ikke kan huske å rose oftere.

Jeg har en jobb hvor jeg får og gir kontinuerlig tilbakemlding og kritikk, både til og fra ledere, kolleger, berørte tredjepersoner og kunder.

Jeg liker å få ros.

Jeg foretrekker å få kritikken så tidlig som mulig, slik at saken er fersk. Rett ut og uten innpakking, men det er selvsagt at den er saklig og begrunnet. Å bli skjelt ut er helt greit for da får jeg ut mitt store adrealinoverskudd ut. Da blir jeg sinna selv, noe som er avstressende da det går fort over og glemmes. Kommer gjerne tilbake å ber om unnskyldning, det mottas nesten alltid positivt.

Grunnen er kansje at jeg aldri har fysisk slående aggresjon.

Bare så fordømt lett å bli en tanke ironisk etterpå:-((

PS. Hendelser hjemme og i det private har en utrolig påvirkning på psyken i jobbsituasjonen.

Ja, det er nok en kunst både det å få kritikk og å gi det. Samt å vite når man skal kritisere.

[Melaisa]

Jeg tror jeg tar kritikk relativt bra, og prøver å ikke komme i en forsvarsposisjon.

Jeg er ikke fullt så flink til å gi kritikk. Det gjør blant annet at elevene mine får laaange kommentarer på sine skriftlige arbeid, jo verre jo lenger.

I internetts verden prøver jeg å være mer rett fram.

[naiv]

Konstruktiv kritikk tåler jeg bra, men den må sies på en ordentlig måte - ikke arrogant eller nedlatende. Jeg kommerer ofte i en slags forsvarsposisjon og liker å diskutere litt, men kan gjerne innrømme feil.

Faktisk så takler jeg ros dårligere :-)

[Gjest Seline]

"Hvordan pleier du å ta kritikk?"

Jeg tar nok ikke kritikk spesielt bra, det blir ofte liggende i bakhodet altfor lenge. Har et behov for å bli likt av de fleste, egentlig.. Men selv er jeg ikke redd for å kritisere meg selv (eller andre, på en forsiktig måte), så jeg burde bli mer moden på dette feltet.. Jobber ganske aktivt med det.

"Er det en viss forskjell på hvordan du faktisk tar kritikk og hvordan du ønsker at du skulle ta det?"

Jeg skulle ønske at jeg kunne ta noe til etterretning uten å vri og vrenge på det og analysere hvordan det ble sagt, ja.

"Dersom noen skal gi deg "konstruktiv kritikk", hvordan ville du foretrukket å få høre det? "

Jeg ville ha foretrukket konkrete forslag og eksempler, ikke generelle vendinger. Tonen er også uhyre viktig. Man bør bruke humor på disse tingene der det er mulig, uten at det blir useriøst av den grunn.

[favn]

Bare sånn passe.

[Jane]

Jeg må si jeg takler kritikk veldig bra. Slik jeg ser det gir kritikk næring til vekst.

Får jeg kritikk så vurderer jeg den, og ofte finner jeg ut at kritikken var helt på sin plass. Føler jeg at kritikken ikke stemmer i det hele tatt, så er det ofte at jeg bare driter i hele greia...det spørs jo hva det gjelder. Er det noe viktig må det selvfølgelig diskuteres.

Men det har ikke alltid vært sånn altså. Da jeg var yngre var jeg nok mer sårbar for kritikk.

[Solsikke]

Det kommer helt ann på hvordan kritikken blir gitt. For det første mener jeg at kritikk skal gis på tomannshånd, slik at minst mulig overhører dette. For det andre mener jeg at kritikk skal gis konstruktivt og saklig. Holde seg til tema og ikke berøre for mange andre temaer.

Selv var jeg daglig leder i ett firma med flere ansatte, jeg måtte gi kritikk og ta kritikk. Føler selv at jeg fikk dette bra til. Men balansegangen er hårfin som Spenning sier, alle mennesker er forskjellige. Det var ikke alle som taklet det like bra når jeg tok dem tilsides å sa at bakrommet kun var for ansatte. Mens andre tok det helt greit.

Noen takler kritikk bedre enn andre, selv ligger jeg vel sånn midt på treet.

[Altman]

Jeg mener selv at jeg er flink til å ta imot kritikk. Men spør du kjæresten min, mener hun at jeg stinker i så måte. Svaret ligger sannsynligvis et sted midt i mellom.

Cluet er måten det blir sagt på, tror jeg.

Men apropos "konstruktiv kritikk". Hvorfor er det sånn at når det er snakk om ris, så må den være konstruktiv, mens når det er snakk om ros, tar vi imot ukritisk? For meg er ikke-konstruktiv ros like verdiløst som ikke-konstruktiv ris

[kie]

Jeg mener selv at jeg er flink til å ta imot kritikk. Men spør du kjæresten min, mener hun at jeg stinker i så måte. Svaret ligger sannsynligvis et sted midt i mellom.

Cluet er måten det blir sagt på, tror jeg.

Men apropos "konstruktiv kritikk". Hvorfor er det sånn at når det er snakk om ris, så må den være konstruktiv, mens når det er snakk om ros, tar vi imot ukritisk? For meg er ikke-konstruktiv ros like verdiløst som ikke-konstruktiv ris

Et godt poeng.

Det er vel fordi noen bare vil "være hyggelige og si noe pent". Og det er forsåvidt ok, men da blir det dumt når det går på ting som åpenbart ikke stemmer.

På den annen side; ros har en tendens til å bli en selvoppfyllende profeti. Dvs. til å forsterke og oppmuntre positiv atferd hos andre. Man kan godt legge ekstra vekt på det positive,men det må være sant.

[musikeren]

Så lenge det er konstruktivt tar jeg det veldig greit. Hvis jeg har prestert noe som ikke holder mål, så setter jeg stor pris på at folk sier det til meg. Men i det jeg merker at folk kommer med kritikk mest fordi de er sure og ute etter å "ta" meg, da kan jeg bli ganske amper. Er heller ikke særlig glad for kritikk hvis det kommer fra folk som ikke har greie på hva de snakker om, akkurat der speller det liten rolle om det er aldri så konstruktiv ment.