Reaktiv artritt

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har diagnosen reaktiv artritt er det normalt at smerten blir høyere selv om ikke hevelse er høyere når man er stresset eller lei seg

[Gjest Numenor]

Ja, alle smerter kjennes sterkere når man er stresset eller lei seg...

Reaktiv artritt er en betennelsestilstand, og langvarig stress virker som kjent negativt på immunforsvaret, så det er ikke umulig at det er en sammenheng rent fysisk også.

[Gjest ikke undertegnet]

Ja, alle smerter kjennes sterkere når man er stresset eller lei seg...

Reaktiv artritt er en betennelsestilstand, og langvarig stress virker som kjent negativt på immunforsvaret, så det er ikke umulig at det er en sammenheng rent fysisk også.

Du skal ha tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare meg. Jeg er selv nå veldig usikker på hva jeg kan og hva jeg vil gjøre. Jeg ønsker å jobbe, men tror nok at jeg ikke kan jobbe lengre innenfor det tradisjonelle helsevesenet da det på meg virker som den psykiske belastning det er der, men lite bemanning, man ikke får gjort det man ønsker og uoversiktlig arbeidsdag. (Noen blir plutselig forverret og man må yte livreddende helsehjelp og kanskje selv føler seg litt usikker) Dette virker som at det forverrer sykdommen. Jeg er selvfølgelig klar over at det psykiske og fysiske henger sammen, men ikke så sterkt. I slike situasjoner som det jeg beskriver er det av og til som smerten tar overhånd (selv om jeg tidligere på dagene hadde bare litt smerter) og jeg dermed ikke tenker klart, enn farlig situasjon spesielt for pasientene) Har aldri opplevd dette før, har tidligere fått skryt får at jeg har handlet helt rett i stresset situasjoner. Tror du dette er tegn på en psykisk sykdom eller kan det være en naturlig utvikling i forhold til sykdommen.

- ikke undertegnet

[Gjest Numenor]

Du skal ha tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare meg. Jeg er selv nå veldig usikker på hva jeg kan og hva jeg vil gjøre. Jeg ønsker å jobbe, men tror nok at jeg ikke kan jobbe lengre innenfor det tradisjonelle helsevesenet da det på meg virker som den psykiske belastning det er der, men lite bemanning, man ikke får gjort det man ønsker og uoversiktlig arbeidsdag. (Noen blir plutselig forverret og man må yte livreddende helsehjelp og kanskje selv føler seg litt usikker) Dette virker som at det forverrer sykdommen. Jeg er selvfølgelig klar over at det psykiske og fysiske henger sammen, men ikke så sterkt. I slike situasjoner som det jeg beskriver er det av og til som smerten tar overhånd (selv om jeg tidligere på dagene hadde bare litt smerter) og jeg dermed ikke tenker klart, enn farlig situasjon spesielt for pasientene) Har aldri opplevd dette før, har tidligere fått skryt får at jeg har handlet helt rett i stresset situasjoner. Tror du dette er tegn på en psykisk sykdom eller kan det være en naturlig utvikling i forhold til sykdommen.

- ikke undertegnet

Hei!

Hvis smertene dine øker utover dagen slik at du har problemer med konsentrasjonen så tenker jeg at du burde ha holdt deg hjemme og latt kroppen din få hvile mest mulig.

For meg høres det ut som du beskriver en helt normal reaksjon på smerter, og ikke som tegn på psykisk sykdom.

Du bør uansett gå til legen din for en eventuell ny sjekk og fortrolig samtale om hva han mener om tilstanden din i forhold til ditt arbeide.

Håper du blir frisk snart - ta vare på deg selv og kroppen din - selv om du er vant til å gi andre førsteprioritet så er det deg selv det handler om nå ! Du har førsteprioriteten !

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Hvis smertene dine øker utover dagen slik at du har problemer med konsentrasjonen så tenker jeg at du burde ha holdt deg hjemme og latt kroppen din få hvile mest mulig.

For meg høres det ut som du beskriver en helt normal reaksjon på smerter, og ikke som tegn på psykisk sykdom.

Du bør uansett gå til legen din for en eventuell ny sjekk og fortrolig samtale om hva han mener om tilstanden din i forhold til ditt arbeide.

Håper du blir frisk snart - ta vare på deg selv og kroppen din - selv om du er vant til å gi andre førsteprioritet så er det deg selv det handler om nå ! Du har førsteprioriteten !

Den siste jobben jeg hadde var bare et kort vikariat. Jeg har ikke søkt på noen ny jobb synes ikke det blir rett i forhold til arbeidsgiver og søke jobb uten å fortelle om artritten. Vet ikke hva jeg skal gjøre, ønsker i hvert fall ikke å bli uføretrygdet føler denne korte tiden jeg har gått bare hjemme at jeg holder på å bli tullet. Har bestilt time hos lege tror jeg skal diskutere med ham angående attføring, men jeg gruer meg er redd for at han skal tro at jeg bare er ute etter å utnytte systemet. Kunne tenkt meg å fått en praksisplass for å se om jeg klarer å jobbe innenfor noe som arbeidspresset ikke var så stort men jeg ønsker å¨jobbe med mennesker.