Blir man sær av å bo lenge alene?

[Babette]

Jeg bor alene og har gjort det en god stund. Og jeg stortrives! Det er så skjønt og stille. Ingen som roter, jeg kan lage mat når (og hva) jeg vil, ha TV`n for meg selv, kjøpe så mye tull og tøys jeg bare vil osv. osv. Og ingen som snorker!

Betyr dette at alt blir bare stress og nedtur når jeg (eventuelt) flytter sammen med kjæresten min? Bør jeg gjøre det snarest for å unngå å bli altfor sær?

Jeg har en jobb som innebærer mye kontakt med både kolleger og andre. Men jeg tenker med gru på pensjonisttilværelsen (heldigivis mange år til!) da alt dette blir borte. Da vet jeg at jeg aldri ville trives med å bo alene - det ville bli for ensomt!

I mellomtida risikerer jeg å legge meg til så mange særheter at ingen holder ut å bo sammen med meg og vice versa....

Er det et dårlig utgangspunkt for samboerskap at man stortrives med å bo alene?

[Gjest turbolator]

jeg har nå bodd alene i snart 2 år, og trives så godt at jeg kunne ikke TENKT meg å ha samboer.. jeg grøsser bare av tanken på kortvarig overnattingsbesøk!!

[Gjest tiipii]

Dere bør nok øve dere litt i en periode, før dere flytter sammen for godt, ja...

Kanskje det er en god ting å bo alene? Flere og flere er jo både kjærester og gift, men med hver sin bopel?