Hva er det egentlig?

[Gjest PiaLill]

Jeg har aldri blitt voldtatt eller blitt utsatt for seksuelle overgrep. (Selvfølgelig er jeg glad for det.) Likevel sier psykologen at jeg har et reaksjonsmønster som om jeg har blitt det. (Ikke den mest heavy utgaven.)

Hva skjedde?

Leger, sykehus. Som ikke trodde på det jeg sa. Som ikke tok seg tiden til å i det hele tatt finne ut hvorfor jeg kom. Som gjorde brutale, nedverdigende undersøkelser uten å bry seg om hva jeg følte. Og faktisk uten å undersøke grunnen til at jeg kom. Som behandlet meg som en drittunge. Som ble sinte på meg når jeg sa at jeg hadde vondt. Som opererte feil ting. Som sendte meg som en kasteball rundt omkring til jeg følte meg som offentlig eiendom.

Dører som gikk opp og igjen under intime undersøkelser. Folk som sto å glodde.

Prøvde å si ifra. Skrev brev. Gråt. Forklarte. Trodde at nå hadde de forstått. Fornyet tilliten. Prøvde på nytt. Så skjedde det samme igjen. Jeg hadde så vondt fysisk at jeg følte jeg ikke hadde noe valg. De måtte få lov å herse med meg. Følte at jeg solgte kroppen min med et desperat håp om å få hjelp med smertene. Til slutt lyktes jeg, etter et år med konstante smerter, å få det banale inngrepet som fjernet smertene. Men da var så mye annet gått i stykker.

Kan ikke gå i svømmehallen eller på stranda. Klarer ikke at noen ser på meg. Forsøker å gjemme meg i klærne. Klarer knapt å se på meg selv. Fløer meg så skitten og billig. Vil bare glemme at jeg ha en kropp. Takler dårlig om noen tar i meg. Masse vonter og muskelspenninger. Alltid sliten. Tåler ikke stress. Vil ofte bare forsvinne. Den mest banale ting hos legen er verdens traume. (Har heldigvis en grei lege nå.)

Hva skjedde? Var det bare noe jeg burde tålt? Er jeg verdens verste sutre-pingle? Så mye ble så feil, men alt er bare et gedigent ingenting. Har jeg lov å reagere? Har jeg lov å føle som jeg gjør? Er det bare meg det er noe galt med? Hva kalles dette?

Og hva gjør jeg egentlig her og syter til de som har det ennå verre?

[Apostrof]

Når noen gjør noe med deg mot din vilje så kalles det ett overgrep. Og selvsagt har du lov til å reagere og å føle som du gjør.

Du må ikke bagatellisere det som skjedde. Det har hatt stor innflytelse på livet ditt og er derfor ikke "ingenting".

Det du gjør her nå er å fortelle hvordan du føler deg til andre som sliter med de samme følelsene selv om årsakene er forskjellige.

*klem*

[agapetos]

1) det var absolutt ikke bare noe du burde tålt!

2)du er ikke verdens største sutrekopp! over hodet ikke! du SKAL si i fra når noen tråkker over dine grenser, uansett hvor stramme de er! de er dine, lagt AV deg og FOR deg. INGEN har lov til å tråkke over de uten din tillatelse.

3) du har veldig lov til å reagere. det er det eneste rette!

og ja, du har lov til å føle som du gjør. vi reagerer alle forskjellig på alt her i livet. det spiller ingen rolle hvordan du reagerer, bare du reagerer!

4) og det er ikke noe galt med deg!

5) det kalles visst livet, har jeg blitt fortalt.

syns du er sterk og modig jeg som turte å si i fra, skrive brev og i det hele tatt fornye tillitten.

prøv igjen, og du skal se at du klarer det du også!

og utifra det jeg leste, syns jeg ikke det er rart du har symptomer på overgrep. skildringen din beretter om overgrep. ikke bagateliser det, men prat om det!

stor styrkeklem fra agapetos